Komiteens
innledende merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen
Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til at det i proposisjonen fremmes
forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven). Forslagene gjelder folketrygdens ytelser til
etterlatte, og følger opp etterlatteutvalgets utredning, NOU 2017:3
Folketrygdens ytelser til etterlatte – forslag til reform. Omlegging
av etterlatteytelser er en del av pensjonsreformen.
Folketrygdens ytelser
til etterlatte omfatter:
-
Pensjon eller overgangsstønad
til etterlatte under 67 år
-
Ytelser til etterlatte
barn
-
Forhøyet alderspensjon
som følge av særskilte regler for beregning av alderspensjon til
etterlatte
-
Gjenlevendetillegg
til ny alderspensjon
-
Gjenlevendetillegg
og midlertidig gjenlevendetillegg til ny uføretrygd
-
Ytelser til tidligere
familiepleiere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at ytelsene i hovedsak har stått uendret siden innføringen
i 1967 og er basert på beregningsregler som er i ferd med å fases
ut. Forslagene i proposisjonen er dels nødvendige endringer som
følge av nye regler for beregning av alderspensjon i folketrygden. Flertallet har merket
seg at forslagene imidlertid først og fremst representerer, etter
regjeringens mening, en modernisering av folketrygdens ytelser til
etterlatte i lys av samfunnsutviklingen de siste 50 år.
Flertallet vil understreke
at økt vektlegging av individuelle rettigheter og opptjening hadde
stor betydning for etterlatteutvalgets vurdering av hvordan tildelingsprinsippene
som ligger til grunn for dagens ytelser skal vektlegges i et fremtidig
system. Dagens tildelingsprinsipper, som ligger til grunn for utformingen
av etterlatteytelsene, tar sikte på å sikre inntekt ved tap av forsørger,
samt at de belønner ubetalt omsorg for barn og pleietrengende og
arbeid i hjemmet. Ytelsenes nåværende innretning er bygd på husholdningen
som enhet. Ut ifra etterlatteutvalgets utredning øker utgiftene
per person innenfor en husholdning når samlivspartneren faller fra
og det blir færre som deler på utgiftene. Ved at den etterlatte
mottar overføringer fra det offentlige blir noe av denne utgiftsøkningen
kompensert.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil understreke at som følge av høyere yrkesdeltakelse, spesielt
for kvinner, bedring av velferdsordningene siden 1967 og kraftig
realinntektsøkning, er behovet for etterlatteytelser endret. Kravet
til målretting av ytelsene overfor de gruppene som ut fra velferdspolitiske hensyn
trenger etterlatteytelser, bør derfor skjerpes for at den opprinnelige
intensjonen ved offentlig finansierte etterlatteytelser kan videreføres.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at etterlattes
mulighet til å skaffe seg et inntektsbringende arbeid som gir en
vanlig levestandard, er nært knyttet til ens evne til å konkurrere
om rimelig godt betalt arbeid i arbeidslivet. For de mange som har
en svak tilknytning til arbeidslivet, bare delvis arbeidsevne eller
lavere formell fagutdanning, er dagens arbeidsmarked svært krevende. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen ikke har drøftet konsekvensene av endringer
i arbeidsmarkedet på 2000-tallet for de gruppene som er i en krevende
situasjon når det gjelder å skaffe seg sin egen inntekt til livsopphold. Disse medlemmer vil
påpeke at utformingen av etterlatteytelser vil ha stor betydning
for folks behov for å tegne private forsikringer for å gi bedre
inntektssikring ved dødsfall.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
understreker at de overordnede målene i pensjonsreformen er å gjøre
folketrygdens pensjonssystem mer økonomisk bærekraftig og stimulere
til høy yrkesdeltakelse. Men ett av folketrygdens sentrale formål
er å sikre inntekt for dem som av ulike årsaker ikke kan forsørge
seg ved egen inntekt. Det er viktig at omleggingen av etterlatteytelser
både tar hensyn til samfunnsutviklingen der yrkesdeltakelsen for
kvinner og den generelle velferden har økt siden 1967, og samtidig sikrer
de som på tross av dette ikke kan forventes å forsørge seg ved egen
inntekt. Derfor er det viktig og riktig å styrke ytelsene til barn
som har mistet foreldre, men samtidig gjøre endringer som bidrar
til å styrke evnen til å forsørge seg selv, støtte opp om arbeidslinjen
og bedrer bærekraften i velferdsordningene.
Flertallet viser til at da
enkepensjon, eller etterlatteytelser, ble innført i 1964, hadde
ytelsen en berettigelse ved at kvinner som regel ble forsørget av
sin mann og hadde få muligheter i arbeidslivet. Derfor vil endringene
i dagens varige ytelse til etterlatte under 67 år gjelde for de
som er født etter 1971, en generasjon som i hovedsak har deltatt
i arbeidslivet og hatt egen pensjonsgivende inntekt. Etterlatteytelsene
til personer under 67 år skal omgjøres til en tidsbegrenset omstillingsstønad
med aktivitetsplikt, hvor målet er at den etterlatte i løpet av
omstillingsperioden skal komme ut i jobb og bli selvforsørget. Omstillingsstønaden
gis i inntil tre år, med mulighet for inntil to år ekstra når den
etterlatte har behov for utdanning eller tiltak for å komme i jobb.
En livslang etterlattepensjon kan bli en fattigdomsfelle for relativt
unge etterlatte som fortsatt har muligheter for pensjonsgivende
inntekt i arbeidsmarkedet, i stedet for å være avhengig av en ytelse
som ville ledet inn i en tilværelse som minstepensjonist. Men etterlatte
som allerede har en løpende ytelse og er fylt 53 år når reglene
trer i kraft og har svak tilknytning til arbeidslivet, skal få beholde
ytelsen frem til 67 år. De som allerede er pensjonister blir ikke
berørt i det hele tatt.
Komiteen viser
til at barn som mister den ene av eller begge foreldrene sine før
de er fylt 18 år, er i en sårbar situasjon. De har ikke forutsetninger
for å kunne forsørge seg selv, og er avhengige av støtte. Derfor
er det helt riktig at barnepensjonen nå styrkes, også for å motvirke
at etterlatte barn havner i en situasjon med barnefattigdom. For
barn som allerede mottar barnepensjon når nye regler trer i kraft,
foreslår regjeringen at man velger de reglene som gir høyest ytelse.
Komiteens flertall
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det i mars 2020 var i underkant av 5 700 uføretrygdede
som mottok gjenlevendetillegg. Tilsvarende var det ved utgangen
av 2019 om lag 107 000 som mottok et tillegg til alderspensjonen
sin som følge av at de var etterlatte. Tilleggene foreslås ikke videreført,
slik at uføretrygd og alderspensjon fremover vil baseres på egen
opptjening, også for etterlatte. Allerede innvilgede tillegg videreføres,
men unntas fra årlig regulering, noe som innebærer en langsom utfasing
av tilleggene. Med dette sluttføres siste del av pensjonsreformen
på folketrygdens område.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at samfunnet har endret seg siden 1967 da folketrygden ble innført.
Kvinner lever mer selvstendige liv og har som hovedregel egen inntekt,
men det er fortsatt slik at kvinner jobber mer deltid enn menn,
tjener mindre og sparer mindre i fond. Disse medlemmer viser til
at det også gir seg utslag i pensjon. Menn får utbetalt 28 pst.
mer i pensjon fra folketrygd og arbeidsgiver, og forskjellene er
størst i privat sektor. 86 pst. av minstepensjonistene er kvinner
(Kilde: Menon Econimics/DNB, basert på data fra SSB, Verdipapirfondenes
forening (VFF), Skatteetaten og DNB). Regjeringen viser i proposisjonen
til at 90 pst. av dem med etterlattepensjon under 67 år er kvinner,
65 pst. av dem over 55 år, og at antall mottakere er halvert siden
1967. Videre viser regjeringen til at det ved utgangen av mars 2020
var 195 000 etterlatte alderspensjonister (av totalt 964 000), hvorav
120 000 fikk forhøyet alderspensjon på grunn av gjenlevendefordel,
95 pst. av dem er kvinner. Antallet økte mot årtusenskiftet, men
har deretter falt noe. Antall tidligere familiepleiere omfatter
i dag kun 20 personer, hvorav de fleste er over 60 år. Etterlatte
uføre er stort sett kvinner med en uføregrad på 100 pst. Antallet er
i dag 5 700 og er fallende.
Disse medlemmer viser til
at Pensjonskommisjonen i NOU 2004:1 anbefalte at det fortsatt burde
være etterlatteytelser til gjenlevende i ny alderspensjon, men at
Stortinget i pensjonsforlikene 2005 og 2007 ba om at dette ble vurdert
etter at ny opptjeningsmodell i folketrygden var på plass, spesielt
med tanke på om alderspensjonen i fremtiden skulle samordnes mellom
ektefeller/samboere/partnere eller ikke. Disse medlemmer viser til
at ny alderspensjon tjenes opp som en beholdning basert på egen
inntekt, men at satsene i garantipensjonen fortsatt er avhengig
av sivil status.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag nr. 44 fra Rødt under trontaledebatten 6. oktober 2020
i Stortinget, som fikk tilslutning fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, men som ble
nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
sålydende:
«Stortinget ber
regjeringen beholde ordningen med tilleggspensjon til etterlatte
(«enkepensjonen»).»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at bakgrunnen for etterlatteytelsene er at ved dødsfall kommer
gjenlevende ektefelle, samboere og barn i en vanskeligere økonomisk
og sosial situasjon. Historisk har noe av det økonomiske tapet for
familien blitt kompensert ved ulike etterlatteytelser over folketrygden.
I dag er yrkesdeltakelsen langt høyere enn tidligere, spesielt for
kvinner. Dette gjør at gjenlevende samboer eller ektefelle jevnt
over har en tryggere økonomisk situasjon gjennom sin egen pensjonsopptjening.
For barn er situasjonen derimot lite forandret som følge av det
store tapet når en eller begge foreldre faller bort. Til tross for
større yrkesdeltakelse er det fortsatt mange som av ulike grunner
har lav pensjonsgivende inntekt. Arbeidslinjen, som dette medlem støtter, må
respektere dette, enten det er som resultat av egne, frie valg eller
at arbeidsmarkedet har gjort det vanskelig eller umulig å få arbeidsinntekt
på vanlig nivå. Proposisjonen drøfter ikke det faktum at det norske
arbeidsmarkedet i dag er langt mer krevende enn før 1994, da vi gjennom
EØS-avtalen fikk ukontrollert arbeidsinnvandring fra land med helt
andre lønns- og arbeidsvilkår enn Norge. Dette faktum har ført til
at svært mange med svak tilknytning til arbeidslivet og delvis arbeidsevne
har større og større problemer med å skaffe seg fullverdig inntekt.
Konsekvensen av
dette er at det fortsatt er svært mange som blir hardt rammet når
ens nærmeste dør. Det er derfor nødvendig å opprettholde varige
etterlatteytelser som blir prisjustert i likhet med andre pensjoner.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke
regjeringens lovforslag om innstramminger som innebærer at varige
etterlatteytelser tas bort og erstattes med tidsbegrenset omstillingsstønad
eller gradvis reduseres ved at pensjonene ikke prisjusteres.
Disse medlemmer mener imidlertid
at ytelsene bør målrettes sterkere slik at den sosiale fordelingsprofilen
styrkes, eksempelvis for to minstepensjonister hvor den ene faller
fra. Disse medlemmer er
enig i det regjeringen prinsipielt uttaler i proposisjonen – at det
er «stordriftsfordeler» i en husholdning med to personer kontra
en enslig, voksen person. Disse medlemmer fremhever
det faktum at etterlatteytelsene kan ha en for svak sosial profil,
da etterlatteytelsene generelt sett blir høyere desto høyere opptjening
avdøde hadde. Minstepensjonister som mister «stordriftsfordeler»
kan ende opp i en økonomisk vanskelig situasjon med tanke på utgifter
til sitt livsopphold, om ikke ektefelle eller partner som faller
fra hadde betydelig høyere pensjonsopptjening.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en ny utregningsmodell for etterlatteytelsene
som styrker den sosiale profilen på ordningen, deriblant økonomien
til etterlatte minstepensjonister.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til høringssvar fra LO
kommune, LO Stat, Unio, YS og Akademikerne om at etterlatteytelsene i
dag i stor grad kommer kvinner til gode, og at regjeringens forslag
til endringer i disse vil øke kjønnsforskjellene i pensjonssystemet. Dette medlem mener
det er grunn til sterk bekymring for at forslaget vil medføre en fattigdomsfelle
for dem som rammes, slik som enkeltpersoner og familier i en sårbar
situasjon. Samtidig vil utgiftene til kommunene kunne øke som følge
av flere på sosialhjelp. I KS sitt høringssvar trekkes økte kostnader
for kommunesektoren opp som en reell bekymring som ikke er tilstrekkelig
hensyntatt i forslaget eller gjennomgangen av dette som sådan.