Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen endre forskrift om engangsavgift på motorvogner § 2-5. Ny hovedregel for definisjon av bobil for beregning av engangsavgift skal være at alle kjøretøy som leveres som bobil fra fabrikk og har typegodkjenning som bobil, skal ha slik avgiftsberegning. Det etableres en egen regel for kjøretøy registrert i andre kjøretøyklasser som senere bygges om til bobil. Her må det forutsettes standardkrav og enkeltgodkjenning for å få slik omklassifisering.

2. Stortinget ber regjeringen endre riksregulativet for ferjetakster slik at alle fritidskjøretøy som bobiler betaler takstgruppe B2.

3. Stortinget ber regjeringen endre AutoPass-regulativet for ferjetakster slik at alle fritidskjøretøy som bobiler betaler takstgruppe AP1.

4. Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer slik at kjøretøygruppe M1 inkluderes i forhåndsinnbetalingsklasse 1 for AutoPass-ferjekonto.

5. Stortinget ber regjeringen avvikle dagens regel om at alle bobiler skal enkeltgodkjennes for registrering i Norge. Dersom det foreligger en typegodkjenning for kjøretøyet, skal dette ansees som tilstrekkelig for å få kjøretøyet registrert som bobil.

6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bobiler kan øke tillatt totalvekt ved ettermontering av deler utført av andre enn sluttprodusent. Dokumentasjon fra utstyrsprodusent og uavhengig instans skal være tilstrekkelig for å godkjenne økt tillatt totalvekt.

7. Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere tømmemuligheter for avløpsvann fra bobiler og campingvogner langs veiene.

8. Stortinget ber regjeringen arbeide for at det tillates å kjøre bobil på opptil 4,25 tonn med førerkort klasse B.

9. Stortinget ber regjeringen sørge for en ordning slik at norskregistrerte bobiler kan gjennomgå godkjenning for den danske Tempo 100-ordningen i Norge.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad, lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til de 9 enkeltforslagene og forslagsstillernes begrunnelse for å fremme dem. Intensjonen bak forslaget er både av økonomisk og praktisk karakter. Forenklingene består av endringer i regler for registrering og godkjenning av kjøretøy til campingformål, såkalte bobiler.

Komiteen viser til statsrådens brev, der han uttaler at han er positiv til å vurdere rammevilkårene for denne typen kjøretøy.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at de forslagene som omfatter lettelser i avgifter, ikke er av forenklende karakter. De vil, dersom de blir vedtatt, senke avgiftsnivået og føre til økt administrasjon og dermed mindre inntekter og økte utgifter for staten, slik statsråden har redegjort for i sitt brev til komiteen om saken. Slik sett mener dette medlem at overskriften på representantforslaget er noe misvisende. Dette medlem viser til at enkelte av forslagene, ifølge statsråden, ikke kan gjennomføres uten å komme i strid med internasjonale regler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, er positive til å vurdere rammevilkårene for bobiler i Norge, og viser til brevet fra samferdselsministeren datert 5. oktober 2020 med statsrådens vurdering av de forslagene som fremmes. Flertallet legger til grunn at kjøretøyteknisk regelverk blir vurdert fortløpende, og at forenklinger blir gjennomført når det ligger til rette for det. Det forutsettes at konsekvenser for trafikksikkerhet og andre relevante forhold er tilstrekkelig utredet.

Flertallet merker seg at forslagsstillerne ønsker å gjøre endringer i ferjetakstene for bobiler. Flertallet er av den oppfatning at eventuelle endringer i ferjetakstene må gjøres ut fra en helhetlig vurdering der også de økonomiske konsekvensene blir hensyntatt.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, er opptatt av at det legges godt til rette for bobilturisme og at det er tilstrekkelig med tømmeanlegg langs veiene, og viser i den forbindelse til at regjeringen har bedt Statens vegvesen utarbeide en strategi for bygging av rasteplasser, der denne type fasiliteter vil være en del av konseptet. Flertallet viser også til at Statens vegvesen de senere årene har etablert flere anlegg for tømming av toalett og spillvann fra bobiler og campingvogner langs riksveiene i landet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det de senere årene er gjort en rekke forenklinger i regelverket for bobiler, og ser ikke behov for ytterligere forenklinger. Dette medlem mener at forslagene vil virke mot nullvisjonen og de ambisiøse trafikksikkerhetsmålene i Nasjonal transportplan.

Dette medlem mener at forslagene knyttet til avgiftsendringer krever en faglig utredning. Det er derfor uheldig at dette legges frem til politisk vurdering uten først å ha vært behandlet av faglige myndigheter.

Dette medlem vil peke på at dagens regelverk innebærer at kun bilfabrikanten kan si noe om hva bilen tåler i forhold til egenvekt. At andre utenforstående instanser eller produsenter skal kunne ta beslutninger om dette, er uheldig og kan påvirke bilens tåleevne og dermed trafikksikkerheten. Produsenten har kjennskap til helheten i kjøretøykonstruksjonen og kan si noe om hva den skal tåle over lang tid, det vil si bilens levetid. Å tillate økt totalvekt ved ettermontering av deler fra andre enn bilprodusenten kan også bidra til å forpurre ansvarsforhold.

Dette medlem vil understreke at dagens regelverk er knyttet til kompetansekravene hos fører som er beskrevet i læreplanene for føreropplæringen i de ulike klasser. Kjøretøyvekten har stor betydning for manøverdyktigheten. Økt vekt stiller større krav til førerens forutseenhet og krever bedre planleggingsegenskaper. Dette gjelder både forhold knyttet til bremselengde og egenskaper ved kurvekjøring. Dette er også årsaken til at opplæringskravene er høyere for tunge klasser sammenliknet med for eksempel førerkort klasse B. Dette medlem ønsker ikke å vanne ut dette regelverket. Grensen er satt et sted for å kunne innfri kompetansekrav knyttet til kjøretøystørrelse/-vekt.

Dette medlem synes det er merkelig om Norge skal bruke ressurser på å etablere en ordning som gir nordmenn en særskilt hastighetsgodkjenning i Danmark. Ressursene hos Statens vegvesen (trafikkstasjonene) er knappe og bør brukes på oppgaver som gjennom forvaltningssystemet er ment å blant annet skulle bidra til best mulig trafikksikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag nr. 9 om Tempo 100-ordningen, og mener at Statens vegvesen eventuelt må settes i stand til å kunne ta oppgaven med å godkjenne bobiler for denne ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at godkjenning av norske kjøretøy i den danske Tempo 100-ordningen i hovedsak handler om at administrative forhold avklares mellom danske og norske myndigheter. Godkjenning av kjøretøy trenger imidlertid ingen ekstraordinære tiltak ut over det som allerede er etablert for periodisk kjøretøykontroll, (EU-kontroll), som kan gjennomføres både hos SVV og godkjente verksted.

Komiteen viser til anmodningsvedtak 785, som Stortinget fattet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020:

«Stortinget ber regjeringen legge frem endringer i regelverk for campingbiler som åpner for at antall sitteplasser kan overstige antall sengeplasser. De øvrige kriteriene justeres ved behov. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endringer snarest mulig og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Komiteen mener en slik endring av regelverk ikke nødvendigvis bør endre avgiftsberegningen, men kan opprettholdes slik den er. Det er etter komiteens syn viktigere å få ryddet opp i et uklart regelverk. For forbruker fremstår det uforståelig at det ikke er lov å sitte i originale fastmonterte seter med setebelter fra bobilprodusent når den kommer til Norge, dette bare fordi det etter norske forskrifter tas utgangspunkt i at det må være like mange sengeplasser som det er seter i bobilen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Solbergs underfinansiering av fylker med stort ansvar for båt- og fergetilbud har presset økonomien knyttet til båt- og fergetilbudet. De statlige bevilgningene til fylkeskommunene har ikke stått i forhold til de kostnadene båt- og fergefylkene har hatt i årene etter 2013. Dette har ført til at prisene på ferge og båt er urimelig høye.

Disse medlemmer frykter at dersom ferjeprisene blir satt ned for bobiler, må regningen for det tas av fastboende som bruker bil og er avhengig av ferje i det daglige for å komme seg på jobb, skole og fritidsaktiviteter. Disse medlemmer mener mange allerede i dag må betale for mye for ferjebillettene, og kan ikke støtte forslag som bidrar til enda høyere priser. Dagens regjering har sammen med Fremskrittspartiet gjort den økonomiske situasjonen for ferjefylkene vanskeligere, og det ser ikke ut til at de har ønske om å endre på det i tiden framover.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til følgende forslag i Dokument 8:27 S (2020–2021) som komiteen har til behandling, og inviterer alle parti som ønsker lavere ferjepriser, til å stemme for forslagene:

«Stortinget ber regjeringen innrette kriteriene for finansieringen av båt- og fergedrift slik at fylker som har ansvar for denne delen av infrastrukturen, kan utvikle gode tilbud basert på rimelige billettpriser.

Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en finansieringsordning som innebærer at staten fullt ut tar merkostnaden ved klimaomstilling av fylkenes hurtigbåt- og fergetrafikk. Ordningen må fange opp både gjennomførte og kommende tiltak.

Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal maksimalpris for båt- og fergebilletter, hvor staten fullt ut kompenserer fylkenes inntektstap ved innføring av en slik ordning.

Stortinget ber regjeringen sette ned forskuddsbeløpet for innbetaling til AutoPASS for ferge til samme beløp som kostnad for depositum for AutoPASS-bombrikke.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er fylkeskommunene som vedtar ferjetakst og således har ansvaret for ferjeprisene på fylkesveiferjesambandene. Fylkeskommunene kan derfor selv sette ned prisene på sine ferjer, eksempelvis i fylkeskommunene Vestland og Nordland, som Senterpartiet styrer. Dette står de fritt til å gjøre dersom de ønsker å prioritere reduksjon i ferjeprisene når de behandler sine budsjett. Endringen i dette representantforslaget gjør på sin side at vanlige familier kan betale ordinære ferjetakster, også når de er på ferie med bobil.

Disse medlemmer velger å ta ferjeopprøret som har oppstått langs kysten, på alvor, og oppfordrer til at også Senterpartiet med sine fylkesordførere gjør det samme ved å prioritere reduksjon i ferjeprisene både på fylkes- og nasjonalplan.

Disse medlemmer viser til at en bobil blir kjørt svært få kilometer i løpet av et år. Derfor vil det ikke medføre noen vesentlige tapte inntekter for ferjesambandene ved å endre riksregulativet for ferjetakster slik at fritidskjøretøy som bobiler betaler takstgruppe B2.

Disse medlemmer er opptatt av å legge til rette for at landets innbyggere og deres barnefamilier også skal kunne ha økonomi til å feriere i Norge, slik sett vil dette forslaget kunne legge til rette for mer norgesferie for vanlige folk. Det er etter disse medlemmers syn beklagelig at Senterpartiet ikke er opptatt av det samme.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere tømmemuligheter for avløpsvann fra bobiler og campingvogner langs veiene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om engangsavgift på motorvogner § 2-5. Ny hovedregel for definisjon av bobil for beregning av engangsavgift skal være at alle kjøretøy som leveres som bobil fra fabrikk og har typegodkjenning som bobil, skal ha slik avgiftsberegning. Det etableres en egen regel for kjøretøy registrert i andre kjøretøyklasser som senere bygges om til bobil. Her må det forutsettes standardkrav og enkeltgodkjenning for å få slik omklassifisering.»

«Stortinget ber regjeringen avvikle dagens regel om at alle bobiler skal enkeltgodkjennes for registrering i Norge. Dersom det foreligger en typegodkjenning for kjøretøyet, skal dette ansees som tilstrekkelig for å få kjøretøyet registrert som bobil.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bobiler kan øke tillatt totalvekt ved ettermontering av deler utført av andre enn sluttprodusent. Dokumentasjon fra utstyrsprodusent og uavhengig instans skal være tilstrekkelig for å godkjenne økt tillatt totalvekt.»

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at det tillates å kjøre bobil på opptil 4,25 tonn med førerkort klasse B.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for en ordning slik at norskregistrerte bobiler kan gjennomgå godkjenning for den danske Tempo 100-ordningen i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre riksregulativet for ferjetakster slik at alle fritidskjøretøy som bobiler betaler takstgruppe B2.»

«Stortinget ber regjeringen endre AutoPass-regulativet for ferjetakster slik at alle fritidskjøretøy som bobiler betaler takstgruppe AP1.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer slik at kjøretøygruppe M1 inkluderes i forhåndsinnbetalingsklasse 1 for AutoPass-ferjekonto.»

Uttalelse fra finanskomiteen

Transport- og kommunikasjonskomiteen avga 17. november 2020 foreløpig innstilling, som ble sendt finanskomiteen til uttalelse. I brev til transport- og kommunikasjonskomiteen av 24. november 2020 skriver finanskomiteen følgende:

«Finanskomiteen har ikke bemerkninger til utkastet ut over følgende merknad fra Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen:

‘Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at endring av engangsavgiftens definisjon av bobil til å omfatte alle bobiler med slik typegodkjenning vil være en betydelig forenkling og samtidig gi norske bobilkjøpere et like stort modellutvalg som i nabolandene våre. Bobiler som i dag ikke oppfyller den snevre definisjonen i forskrift om engangsavgift ender opp med en så høy avgiftsbelastning at de ikke vil være salgbare i det norske markedet. Det er derfor ikke grunn til å tro at en liberalisering som gjør at alle bobiler får en lik og riktig avgiftsberegning vil påvirke engangsavgiften totalt. Disse medlemmer mener også at når forbrukerne får flere valgmuligheter kan bobilsalget øke. En viktig forenkling ved en slik reform av bobildefinisjonen i Norge er at behovet for enkeltgodkjenning av hver enkelt bobil vil bortfalle. Typegodkjenningen fra fabrikk vil være den nødvendige dokumentasjonen for førstegangs registrering. Dette vil frigjøre store ressurser hos både trafikkstasjonene og importørene. Det vil videre rydde opp i de problemene mange enkeltpersoner som importerer egen bobil opplever med den særnorske definisjonen ved førstegangs registrering av bil.’»