Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen
Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til at midlertidige kompensasjonsordninger
for å sikre inntekt til de berørte av smittevernstiltak i forbindelse
med covid-19-pandemien har vært behandlet av Stortinget i flere
omganger, blant annet i Representantforslag 148 L (2019–2020) fra
stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å gjeninnføre ferietillegget
til dagpengene, Prop. 72 L (2019–2020) Endringer i sosialtjenesteloven,
folketrygdloven og trygderettsloven (oppfølging av anmodningsvedtak
og andre endringer som følge av covid-19 mv.), Prop. 116 L (2019–2020)
Midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende
og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19,
Prop. 125 L (2019–2020) Endringer i permitteringslønnsloven (oppheving
av midlertidig arbeidsgiverperiode innført som følge av utbrudd
av covid-19), Prop. 2 L (2020–2021) Endringer i lov om endring i
lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (forlengelse
av midlertidig unntak fra avkortingsreglene for alderspensjon som
følge av covid-19) og Prop. 27 L (2020–2021) Endringer i folketrygdloven
og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2020).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at Stortinget
nylig har videreført noen av ordningene, som midlertidig oppheving
av ventetid på tre dager for dagpenger, midlertidig økt terskel
som gjør at dagpengene kan graderes opp til 60 pst. mot 50 pst.
ellers, midlertidig videreføring av forhøyet dagpengesats, der dagpengene
gis med 80 pst. av de første 3 G, og deretter med 62,4 pst. opp
til 6 G. I tillegg videreføres muligheten for å kombinere utdanning
med dagpenger frem til 1. juli 2021.
Komiteen viser
til at forslag 3, 6, 7, 8 og 9 ble behandlet etter forretningsordenen
§ 39 annet ledd bokstav e, og at de ble avvist behandlet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at covid-19-pandemien har preget norsk økonomi og arbeidsmarkedet
sterkt i 2020. Inngripende tiltak som var nødvendige for å begrense
smittespredningen, ga betydelige utslag i arbeidsmarkedet, og har
hatt store konsekvenser for enkeltpersoner og bedrifter. Regjeringen
har gjort midlertidige endringer i flere av folketrygdens ordninger
for å bidra til å redusere arbeidsgivers utgifter ved permittering,
sykefravær og omsorg for barn. Det ble også gjort endringer som styrker
inntektssikringen for ledige og permitterte, og innført nye midlertidige
ordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger
som mistet sitt inntektsgrunnlag. Det ble også gitt utvidede rettigheter til
omsorgspenger, og foretatt en rekke midlertidige endringer i regelverket
for blant annet sykepenger, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogrammet.
Flertallet viser til at parallelt
med de gradvise lettelsene i smitteverntiltakene har mange permitterte kunnet
gå tilbake til jobb, og at arbeidsmarkedspolitikken nå må innrettes
slik at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet etter hvert
som smitteverntiltakene rulles tilbake, blant annet ved å legge
til rette for at arbeidsledige kan ta arbeid innenfor nye yrker,
gjennom omskolering og opplæring. Derfor er adgang til å kombinere dagpenger
og utdanning forlenget til 1. juli 2021.
Flertallet viser til at nå
som den økonomiske aktiviteten tar seg opp igjen, er det naturlig
å fase de generelle ordningene ut og erstatte disse med mer spesifikke tiltak
for de bransjene som er hardest rammet, og tiltak som kan bidra
til å øke aktiviteten.
Flertallet viser til at mange
aktiviteter for AAP-mottakere ble satt på vent under covid-19-pandemien. For
å ta hensyn til dette, og at situasjonen i arbeidsmarkedet var spesielt
krevende, ble stønadsperioden forlenget med seks måneder. Stønadsperioden
for de som mottar AAP under behandling av krav om uføretrygd, og
de som mottar AAP mens de søker jobb, ble også forlenget. Nå kan
aktiviteter igjen gjennomføres, og Navs kapasitet nærmer seg en
normalsituasjon. Derfor forlenges ikke maksimal stønadsperiode ytterligere.
Flertallet viser til at det
i vår ble gjort en rekke midlertidige utvidelser i dagpengereglene.
Nå har aktiviteten i økonomien tatt seg opp, og ledigheten har kommet
vesentlig raskere ned enn forventet før sommeren. Selv om antallet
nye stillinger er lavere, er det flere steder stort behov for arbeidskraft.
Forskning viser at langvarig ledighet øker sannsynligheten for å
falle varig ut av arbeidsmarkedet, og økt kompensasjonsgrad ved
mottak av dagpenger reduserer søkeaktiviteten blant de arbeidsledige. Flertallet viser
til at det er viktig at vi har tiltak som støtter opp under arbeidslinjen
og nødvendige omstillinger. Dagpengeordningen må gi gode insentiver
til å søke jobb, og arbeidsgivere må stimuleres til å etterspørre
arbeidskraft. Derfor videreføres ikke de midlertidige utvidelsene
ut over allerede vedtatte periode.
Flertallet viser til at inntektssikringsordningen til
selvstendig næringsdrivende og frilansere har hjulpet mange i en
vanskelig periode, og det var nødvendig med en slik generell kriseordning
når smitteverntiltakene var mest omfattende. Antall søkere til ordningen
er halvert siden april, samtidig som at arbeidsledigheten i samme
periode har falt mer enn forventet. Ordningen er forlenget ut året,
men med en kompensasjonsgrad ned fra 80 pst. til 60 pst. fra og
med 1. november 2020. Det reduserte nivået skal oppmuntre til ny
aktivitet, i tillegg til at kompensasjonen blir mer lik den vanlige
dagpengemottakere får når de er arbeidsledige.
Flertallet viser til at det
er behov for tiltak målrettet mot bransjer som er hardt rammet,
og regjeringen har derfor blant annet etablert en ny ordning fra 1. oktober
2020 som skal stimulere til aktivitet i kulturbransjen.
Flertallet støtter derfor ikke
forslagene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har bidratt
til å forsterke de krisepakkene som regjeringen har lagt frem for
Stortinget, slik at de disse bidrar til en mer rettferdig byrdefordeling
mellom arbeidsfolk og bedriftene, og samtidig forsterker virkemidlene
for at flere bedrifter kan komme seg gjennom en krevende situasjon
der både myndighetspålagte begrensninger på næringsvirksomhet og
markedssvikt har gjort at mange bedrifter har økonomiske problemer.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 (2020–2021), der
Arbeiderpartiets prioriteringer både for å gi inntektssikring til ansatte
som rammes av inntektsbortfall, og kompensasjonsordninger for næringslivet
er synliggjort.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2021. Dette
medlem vil punktvis avklare Senterpartiets holdning til de
forslag som behandles i dette representantforslaget:
Forslag nr. 1: Senterpartiet
støtter forslaget om å redusere inntektsgrensen for å ha rett på
dagpenger fra 1,5 G til 0,75 G frem til 1. juli 2021.
Forslag nr. 2: Senterpartiet
støtter å senke kravet til redusert arbeidstid for å få rett på
dagpenger under permittering fra 50 pst. til 40 pst. inntil 1. juli
2021.
Forslag nr. 4: Senterpartiet
går inn for å oppheve ventedagene i dagpengeordningen inntil 1. juli
2021.
Forslag nr. 5: Senterpartiet
går inn for å redusere arbeidsgiverperiode I fra 10 til 5 dager,
samt å innføre en statlig lønnskompensasjon fra 6. dag til og med
10. dag inntil videre.
Forslag nr. 10: Senterpartiet
støtter en forlengelse av kompensasjonsordningen for arrangører
og underleverandører i kultursektoren inntil videre.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i vår
fikk på plass sosiale tiltak som sikret en mer rettferdig innretting
på krisepakkene enn hva regjeringen la opp til. Dette medlem viser til avvikling
av flere av disse ordningene i høst, på tross av at landet står
midt i en krisesituasjon hvor næringslivet og arbeidsfolk er hardt
rammet. I tidligere behandling av krisepakker i Stortinget er mange av
forslagene i Representantforslag 51 S (2020–2021) foreslått også
av Sosialistisk Venstreparti, votert over og nedstemt av regjeringen. Dette medlem viser
spesielt til Prop. 142 S (2019–2020) og Sosialistisk Venstrepartis
forslag og merknader i behandlingen av denne.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor mange av
de sosiale ordningene gjeninnføres og forlenges. Dette er nødvendig
for å sikre inntekt og trygghet for flere gjennom krisen. Blant
forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2021 som omhandler krisetiltak for arbeidsfolk, er en forlengning
av maksimal periode for dagpenger og arbeidsavklaringspenger (AAP), gjeninnføring
av ferietillegg på dagpenger, reduksjon av arbeidsgiverperiode til
to dager, en videreføring av kompensasjonsordning for selvstendige
og frilansere med 80 pst. sats, videreføring av kompensasjonsordning
for lærlinger, og en videreføring av midlertidige koronatiltak på
dagpenger som lavere inngangskriterier, kutt i ventedager, redusert
krav til tapt arbeidstid og økt dagpengesats. Dette medlem understreker at
en gjeninnføring av ferietillegget på dagpenger, vil kunne sikre
at folk som har og har hatt dagpenger, kan få muligheten til å skape
gode ferieopplevelser for seg og sine i årene som kommer. Det er
viktig å sikre økonomisk trygghet for folk også i ferietider, og
det er dessuten positivt for næringslivet dersom man sørger for
kjøpekraft i befolkningen.
Dette medlem mener det er viktig
å ikke glemme de med de aller minste inntektene, og studenter som mottar
støtte fra Lånekassen og kun har fått muligheten til å ta opp større
gjeld på tross av inntektsbortfall som følge av permittering. Syke
mennesker på AAP har opplevd stans i behandling og oppfølging, og
mange tiltak gjennomfører oppfølging digitalt. På denne bakgrunn mener dette medlem det
er helt nødvendig å forlenge perioden med AAP slik at ingen faller
ut av ordningen før de er ferdig avklart for arbeid eller uføretrygd.
Mange kommuner opplever nå en svært krevende situasjon økonomisk.
Å innføre tiltak som forhindrer at flere havner på sosialhjelp,
vil også bidra til at ikke kommunene får enda større utgifter som
følge av krisen.
Dette medlem mener det er forunderlig
at regjeringen avviklet mange av de midlertidige kompensasjonsordningene
i høst, på tross av innskjerping i smitteverntiltak og ny smittetopp. Dette medlem understreker
behovet for å trygge arbeidsplasser og folks økonomi og mener krisetiltakene
bør videreføres så lenge landet står overfor en krise.