2.2 Evalueringsrapportens hovedbudskap
Byggeprosjektet ble
større, mer komplekst, mer kostbart og mer tidkrevende enn først
planlagt. Evalueringen viser at det ble foretatt endringer i styringen
og oppfølgingen av byggeprosjektet underveis, men at mange av premissene
for byggeprosjektet ble lagt i prosjektets tidlige faser.
Stortinget har utarbeidet
et reglement for bygge- og leiesaker og tatt andre grep for å være
bedre rustet for fremtidige prosjekter. Selv om det er tatt grep,
er flere av de utfordringene byggeprosjektet møtte på, fortsatt ikke
løst.
KPMG mener det ikke
er tilstrekkelige rutiner, kapasitet, kompetanse, mengdetrening
eller kultur i Stortinget for å håndtere fremtidige byggeprosjekter
av en viss størrelse og kompleksitet som byggherre selv. KPMG presenterer
en rekke anbefalinger for å møte potensielle utfordringer, som de
mener Stortinget bør ta med seg videre. I rapporten presenteres
funn, konklusjoner og anbefalinger fordelt på åtte kategorier med læringspunkter
for fremtidige byggeprosjekter, samt noen øvrige læringspunkter
og anbefalinger for prosjekter generelt i Stortinget. Samme systematikk
er benyttet i punkt 2.3 nedenfor.
KPMGs vurdering av
måloppnåelsen i prosjektet er at Stortinget har fått et funksjonelt
og moderne bygg, og et post- og varemottak som tilfredsstiller krav
til sikkerhet. En alternativ ut- og innkjøring fra garasjen er også etablert.
Målene som ble satt for prosjektgjennomføringen relatert til tid
og kostnad, er derimot ikke nådd.
KPMG mener øvrige
mål i hovedsak er nådd. Flere av de angitte målene er imidlertid
lite spesifikke og målbare, og det er derfor vanskelig å konkludere
når det gjelder graden av måloppnåelse. Målene er også mange i antall.
Det har ikke vært en tydelig prioritering av målene. Fremtidige
mål bør være tydeligere og gis prioritering, og ikke være for mange
i antall.
Kostnadsoverskridelsene
i byggeprosjektet som ikke skyldes utvidelser av omfang, skyldes
i stor grad mangler ved arbeidet i byggeprosjektets tidligfase.
Det ble lagt opp til en urealistisk gjennomføringstid, og det ble
ikke gjennomført tilstrekkelige utredninger underveis.
Prosjektet fulgte
ikke god praksis for prosjektprosesser, blant annet ved at en gikk
for raskt videre til de neste fasene uten tilstrekkelige evalueringer
i forkant. Prosjektet fikk derfor ikke en tilstrekkelig modning.