Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen
Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til at komiteen parallelt med Representantforslag
19 S (2020–2021) om å gi folk tryggheten tilbake i ordningen med
arbeidsavklaringspenger, som ble tildelt komiteen 15. oktober 2020,
også har til behandling Representantforslag 4 S (2020–2021) om å fjerne
karenstiden for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP), som
delvis inneholder samme forslag, og som ble tildelt komiteen 6. oktober
2020.
Komiteen har valgt å behandle
de to forslagene under ett i denne innstillingen.
Komiteen viser til at forslag
1 i Representantforslag 4 (2020–2021) om å fjerne den innførte karenstiden i
AAP-ordningen er likelydende med forslag 4 i Representantforslag
19 (2020–2021). Videre er forslag 3 i Representantforslag 4 (2020–2021)
om rett til forlengelse av AAP dersom vedkommende ikke er ferdig
avklart i Nav og/eller helsevesenet, likelydende med forslag 7 i Representantforslag
19 (2020–2021). Både forslag 4 og 7 i Representantforslag 19 (2020–2021)
ble i forbindelse med tildeling til komiteen avvist etter forretningsordenens
§ 39, fordi tilsvarende forslag ble votert over i Stortinget 6. oktober
2020 etter debatten om trontalen 2020.
Komiteen viser i den forbindelse
til forslag nr. 24 fra Jonas Gahr Støre på vegne av Arbeiderpartiet,
som lyder:
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å fjerne den innførte karenstiden i AAP-ordningen
samt sikre at personer som ikke er ferdig avklart fra NAV og/eller
helsevesenet innen utgangen av perioden de kan motta arbeidsavklaringspenger
får rett til forlengelse.»
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslaget fikk støtte
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt, men ble nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti.
Komiteen bemerker
at likelydende forslag dermed ikke kan fremmes på nytt i inneværende
stortingssesjon. Komiteen viser
derfor til de respektive partienes merknader nedenfor til de to
forslagene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser også til Stortingets
behandling 23. mai 2019 av Innst. 266 S (2018–2019) til Representantforslagene
85 S (2018–2019) fra representantene fra Arbeiderpartiet om behovet
for nye unntaksbestemmelser og vedtaksrutiner når det gjelder varighetsbegrensningen
i arbeidsavklaringsperioden (folketrygdloven § 11-12 annet og tredje
ledd) og 80 S (2018–2019) fra representantene fra Sosialistisk Venstreparti
om trygghet, verdighet og skikkelig hjelp for folk som trenger arbeidsavklaringspenger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at arbeidsavklaringspenger ble innført av regjeringen
Stoltenberg i 2010. Arbeidsavklaringspenger erstattet tre ulike
stønader for både å forenkle og bedre oppfølgingen av den enkelte.
Målet var å raskt, men godt, sikre avklaring til uføretrygd eller
arbeid. I 2013 kom det frem opplysninger som viste at ordningen
ikke virket etter hensikten, blant annet ved at brukerne ikke syntes
å ha fått den oppfølgingen de skulle ha. SINTEF, Sysselsettingsutvalget
(NOU 2019:7) og Nav har alle slått fast at ordningen ikke fungerte
slik den var tenkt. Enkelte har videre slått fast at ordningen bidro
til utenforskap slik den var innrettet og praktisert. Flertallet viser
til seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret, som uttalte
til Dagsavisen 8. juni 2016:
«AAP er et rullebånd
ut av arbeidslivet, der det gis aksept for at du ikke kan jobbe
og der folk låses inne i utenforskapet.»
Flertallet viser til at det
derfor ble gjort helt nødvendige endringer i 2017, der det ble lagt
opp til en smalere inngang til ordningen, et strammere stønadsløp
og økte arbeidsinsentiver der målet er raskere og tettere oppfølging
og avklaring av arbeidsevne. I høringene i forbindelse med endringene
som ble foreslått i 2017, støttet blant annet de fleste kommunene,
Nav-kontorene, Spekter, Virke, YS, KS, Akademikerne, Den norske
legeforening og NHO å redusere maksimal varighet til tre år, men
med ulike unntaksbestemmelser.
Flertallet viser til at andelen
som avklares til jobb, har gått opp for alle som har vært lenge
på AAP. For de som hadde vært på AAP i fire til fem år, økte den
fra 5 pst. i 2010 til 16 pst. siste halvår i 2018. For de som hadde vært
på AAP i fem til seks år, økte den fra 5 til 14 pst. i samme periode.
Siste halvår i 2018 ble 11 pst. av de som har vært på AAP i mer
enn sju år, avklart til jobb, mot 3 pst. i 2010.
Flertallet viser til Navs årsrapport
for 2019, som understreker at innstrammingen i regelverket fra 1. januar
2018 har gjort at behovet for tettere og raskere oppfølgingsløp
er blitt klarere. Rapporten viser også at en medvirkende årsak til
at flere nå får innvilget uføretrygd, er økt saksbehandlingsinnsats
for ubehandlede saker og en raskere avklaring av personer som mottar arbeidsavklaringspenger.
Flertallet mener dagens ordning
fungerer bedre, og mer i tråd med formålet, enn ordningen slik den
var før endringene.
Flertallet viser til at personer
som ikke lenger har rett på arbeidsavklaringspenger, likevel vil
kunne få oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og kan ha rett til
andre stønader som for eksempel sosialstønad, tiltakspenger, deltakelse
i Kvalifiseringsprogrammet (KVP) eller uføretrygd. Endringene i
ordningen for arbeidsavklaringspenger er utvidet for de som blir
avklart til arbeid, ved at de har rett på arbeidsavklaringspenger inntil
seks måneder etter avklaring, mot tidligere tre måneder. Flertallet mener
det er viktig at ordningen følges tett, og at nødvendige justeringer
vurderes for at ordningen skal fungere best mulig.
Flertallet viser til forslagene
fremmet i Representantforslag 4 S (2020–2021).
Til forslag
1
Forslagsstiller
ber her om at karensperioden som ble innført i 2018, skal oppheves. Flertallet understreker
at arbeidsavklaringspenger aldri har vært ment å være en varig ytelse,
men midlertidig for å avklare arbeidsevne mot arbeid eller uføretrygd.
Også før endringen var det en makstid, fire år med mulighet for
forlengelse, men den ble i liten grad praktisert. Flertallet viser til at det
ved gjennomgang av ordningene fra SINTEF kom frem at mange gikk
i årevis uten avklaring – verken til arbeid eller varig uførhet. Flertallet mener det
ville vært uheldig om den tidligere praksisen fikk fortsette, og
støttet dermed innføringen av karensperiode. En karensperiode fungerer
etter hensikten om man legger til grunn at de involvertes plikter
til å medvirke til at avklaring kan gjennomføres, blir fulgt. Det
inkluderer Nav, helsetjenesten og brukeren selv. Flertallet viser videre til
at det sammen med innstrammingene ble ilagt flere krav til oppfølging
hos Nav. Flertallet mener
dagens regelverk i all hovedsak fungerer hensiktsmessig, og vil
dermed ikke støtte forslaget.
Til forslag
2
Forslagsstiller
ber om å gjeninnføre en makstid på fire år, slik det var før innstrammingene.
Disse medlemmer viser til at det med dagens regelverk er adgang
til å gi arbeidsavklaringspenger i inntil fem år, tre år på ordinær
periode og inntil to års forlengelse, der det er brukers helse som
er hovedårsak til at en ikke er ferdig avklart. Det er, etter flertallets syn,
godt rom for å avklare arbeidsevnen til de aller fleste innenfor
dagens regelverk. Mange har først hatt sykepenger i ett år og deretter adgang
til inntil fem år på arbeidsavklaringspenger, noe som gir rom for
inntil seks år for å avklare om helseutfordringene lar seg kombinere
med arbeid helt eller delvis.
Til forslag
3
Det foreslås å gi
adgang til en utvidelse av makstid i tilfeller der helsevesenet
eller Nav ikke har avklart brukeren innen makstidens utløp. Flertallet mener
ordningen i det alt vesentlige fungerer etter hensikten, og viser
til Prop. 74 L (2016–2017), som beskrev at praksis kunne tyde på
at adgangen til å innvilge unntak fra bestemmelsen om maksimal varighet
for arbeidsavklaringspenger var for liberal. Det kan ha bidratt
til at mange ble gående lenge på arbeidsavklaringspenger uten oppfølging
og avklaring. Det var ikke bra, verken for den enkelte eller for
samfunnet. Det kan imidlertid finnes enkelte eksempler på at bruker
ikke kan lastes for å være avklart innenfor makstid. Det kan være
sykdomsforløp som er særlig vanskelige å kombinere med tiltak, men også
ventetider i helsevesenet. Enkelte brukere kan også oppleve at Nav
ikke gir den oppfølging og veiledning som lovgiver har forutsatt.
Disse medlemmer mener derfor det kan være hensiktsmessig å vurdere
adgang til unntak for makstid i slike tilfeller, dersom det er klart
at bruker selv ikke kan lastes for ikke å være ferdig avklart. Flertallet mener
regjeringen bør vurdere å foreslå utvidelse av vilkårene i folketrygdloven
§ 11-12 andre ledd. En slik utvidelse kan innebære at det gis adgang
til en kort ytterligere forlengelse, ut over dagens fem år, i de tilfeller
der bruker klart ikke kan lastes for ikke å være ferdig avklart
til arbeid eller uføretrygd.
Flertallet viser til forslagene
fremmet i Representantforslag 19 S (2020–2021).
Til forslag
1
Flertallet viser til sine
merknader knyttet til forslag 1 i Representantforslag 4 S (2020–2021).
Til forslag
2
Forslagsstillerne
ber om reversering av endringene i ytelsesnivået for unge brukere
under 25 år på arbeidsavklaringspenger. Flertallet viser til Sysselsettingsutvalgets
rapport «NOU 2019:7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting».
Sysselsettingsutvalget anbefalte at minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP)
for unge burde reduseres. Hensikten var å unngå at unge havner i
en fattigdomsfelle, der de tidlig i løpet får høyere inntekt gjennom
arbeidsavklaringspenger enn jevnaldrende ellers har i inntekt. Ved
å opprettholde en relativt høy ytelse kunne en på sikt risikere
å passivisere unge i et mer varig trygdeløp. Sysselsettingsutvalget
foreslo videre at flere unge burde delta i Kvalifiseringsprogrammet
(KVP) i stedet for å få AAP. Begrunnelsen var at AAP har et helsefokus
som kan gjøre det vanskeligere for mange å komme i arbeid, sammenlignet med
mer arbeidsrettede tiltak som KVP. Dette ble fulgt opp blant annet
ved at aldersgrensen for å delta i kvalifiseringsprogrammet ble
senket. Flertallet ønsker ikke
å reversere endringene, som igjen kan bidra til at det blir vanskeligere
for mange unge å komme i arbeid. Flertallet mener ytelsene
må innrettes slik at de ikke gir økonomiske incitamenter til å forbli
utenfor arbeid og aktivitet. Forslaget støttes derfor ikke.
Til forslag
3
Flertallet deler forslagsstillernes
oppfatning om viktigheten av tett og god oppfølging av bruker for
raskt å avklare til arbeid eller uføretrygd. Før endringene i 2017
ble ordningen med arbeidsavklaringspenger kritisert for at mange
mottakere ble langvarige og passive trygdemottakere nettopp fordi
de ikke hadde fått den raske og tette oppfølgingen som ble lovet
som følge av at ordningen ble innført i 2010. Flertallet viser til at det derfor
samtidig med innstrammingene i arbeidsavklaringsordningen fra 2018
også ble iverksatt nye krav til oppfølging fra Nav. Det vil, etter flertallets syn,
være hensiktsmessig å vurdere effekten av de nyeste oppfølgingskravene
og endringene før en vurderer ytterligere krav til faste oppfølgingspunkter.
Forslaget støttes ikke.
Til forslag
4
Flertallet viser til sine
merknader til forslag 1 i Representantforslag 4 S (2020–2021).
Til forslag
5
Flertallet viser til at forslagsstillerne
vil gjeninnføre adgangen til å vurdere flere hensyn enn at brukerens
sykdom skal være en vesentlig medvirkende årsak til at arbeidsevnen
er nedsatt, for å innvilge arbeidsavklaringspenger. Flertallet mener
det var riktig og nødvendig å endre vilkårene for å komme inn i
ordningen. Før endringene kom det frem at for eksempel personer
med manglende norsk språk som hovedårsak til manglende arbeid, og
ulike livsituasjonsutfordringer ble innvilget arbeidsavklaringspenger.
Mange fikk sågar denne ytelsen i årevis. Flertallet mener tett oppfølging
gjennom for eksempel kvalifiseringsprogrammet vil være en langt
bedre og mer treffsikker ytelse og et bedre oppfølgingsløp for mennesker
med utfordringer som ikke er av helsemessig karakter. Arbeidsavklaringspenger
er en helserelatert ytelse og bør fortsatt være det. Flertallet mener
det er viktig at ytelser og oppfølging må tilpasses den enkeltes
situasjon, slik at en får rett hjelp til rett tid. Forslaget støttes
derfor ikke.
Til forslag
6
Flertallet viser til sine
merknader til forslag 3 i Representantforslag 4 S (2020–2021).
Til forslag
7
Flertallet viser til sine
merknader til forslag 3 i Representantforslag 4 S (2020–2021).
Til forslag
8
Flertallet viser til at det
er veileder i førstelinjen som vurderer om vilkår for innvilgelse
og forlengelse av arbeidsavklaringspenger er oppfylt. Det er det
enkelte Nav-kontor som selv vurderer og deretter innstiller på innvilgelse
eller avslag overfor Nav forvaltning, på bakgrunn av sin oppfølging
og kunnskap om bruker over tid. Veileder i førstelinjen vurderer
arbeidsevne basert på gjennomførte tiltak, helseopplysninger, kompetanse og
kunnskap om arbeidsmarkedet og muligheter de vurderer bruker har.
Nav forvaltning vurderer lokalkontorets innstilling opp mot regelverket. Flertallet ser det
som fordelaktig at Nav forvaltning kan sikre en likest mulig praksis
i arbeidsevnevurderingene og derfor fortsatt bør ha beslutningsmyndighet
i disse sakene. Forslaget støttes ikke.
Til forslag
9
Flertallet viser til sine
merknader til forslag 3 i Representantforslag 4 S (2020–2021).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Stortingets
behandling 23. mai 2019 av Representantforslag 85 S (2018–2019)
fra Arbeiderpartiet om behovet for nye unntaksbestemmelser og vedtaksrutiner
når det gjelder varighetsbegrensningen i arbeidsavklaringsperioden (folketrygdloven
§ 11-12 annet og tredje ledd), jf. Innst. 266 S (2018–2019). Det
vises også til Representantforslag 80 S (2018–2019) fra Sosialistisk
Venstreparti om trygghet, verdighet og skikkelig hjelp for folk
som trenger arbeidsavklaringspenger, som ble behandlet i forbindelse
med samme innstilling.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010 og erstattet rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Intensjonen var at
den nye ytelsen skulle ha samme målgruppe som de tre forutgående
ytelsene, men at tidligere og tettere oppfølging og færre venteperioder
skulle føre til kortere stønadsperioder i forhold til tidligere
ordninger.
Disse medlemmer viser til
at formålet med arbeidsavklaringspenger var en raskere avklaring,
ikke bare til arbeid, men også til trygd. Det vises i den forbindelse
til Innst. O. nr. 28 (2008–2009), side 7–8, jf. Ot.prp. nr. 4 (2008–2009)
om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger
og aktivitetsplaner):
«En ny tidsbegrenset
ytelse i folketrygdloven skal gi mottakerne økonomisk trygghet og
legge til rette for at flere raskere skal komme tilbake i arbeid
eller i arbeidsrettet aktivitet. Det skal tydeliggjøres hvilke rettigheter og
plikter brukerne har. Det er lagt vekt på forenkling av regelverket.
Sammenslåingen av de tidligere ytelsene legger til rette for at
Arbeids- og velferdsetaten skal kunne bruke mer ressurser på relevant
og arbeidsrettet oppfølging av hver enkelt bruker, og mindre ressurser på
å avgjøre hvilken livsoppholdsytelse den enkelte kvalifiserer til.
Forslaget skal medvirke til tidligere og tettere oppfølging av mottakeren.
I de tilfeller hvor arbeid ikke er et alternativ skal det gis en
rask avklaring i forhold til eventuell rett til varig uførestønad.»
Disse medlemmer viser til
regjeringens og stortingsflertallets innstramminger i arbeidsavklaringspengeordningen
med virkning fra 1. januar 2018 og vil særlig fremheve de sterke
innstrammingene som nå er gjort i mulighetene for individuell forlengelse.
En slik innstramming av mulighetene for forlengelse av perioden på
arbeidsavklaringspenger er i strid med prinsippet om økt bruk av
skjønn etter en individuell vurdering. Det samme gjelder den interne
innstrammingen i ordningen, som skjedde i Nav allerede med nytt
rundskriv av 26. juni 2016, og som førte til mindre rom for skjønn basert
på lokale forhold av betydning for konsekvensene av sykdom, skade
eller lyte i det enkelte tilfellet.
Disse medlemmer viser videre
til at innstrammingene i arbeidsavklaringspengeordningen umiddelbart
fikk store konsekvenser for brukerne. I løpet av 2018 ble antall
mottakere av arbeidsavklaringspenger redusert med hele 16 700 personer,
en reduksjon som også kom overraskende på Nav selv. Samtidig viser
statistikken at den kraftige nedgangen startet allerede etter de
interne innstrammingene i 2016. Nedgangen skyldtes først og fremst
innstrammingen i mulighetene til forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger. Nav
var dessuten ikke forberedt på de nye og strammere reglene for forlengelse.
Flere hundre personer mistet stønaden uten forutgående varsel og
uten avklaring til verken arbeid eller trygd. De ble i stedet stående
uten inntekt fra den ene dagen til den andre og uten muligheter
til å fullføre den planen de hadde for avklaring til arbeid eller
trygd. Konsekvensene er brutte avklaringsløp som kunne ført til
arbeid, samtidig som de nektes å søke uføretrygd på grunn av manglende
fullført avklaring. Disse
medlemmer viser til at situasjonen for mange personer på arbeidsavklaringspenger
er ytterligere forverret under covid-19-pandemien, som har ført
til forsinkelse i arbeidsavklaringsløpet ved at tiltak ikke kan gjennomføres.
Det er også grunn til å tro at flere av dem som trenger avklaring
i helsevesenet, er blitt forsinket i sitt avklarings- og behandlingsløp
der.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at for mange, blant annet for personer med såkalte «diffuse lidelser»,
vil dette kunne skape ytterlige problemer med å bli ferdig avklart
for arbeid eller trygd, etter regjeringen Solbergs usosiale kutt
i den ordinære perioden med arbeidsavklaringspenger fra fire til
tre år, innstramminger i mulighetene for forlengelse og innføring av
en karensperiode på ett år før arbeidsavklaringspenger igjen kan
innvilges. Mange blir i stedet henvist til sosialhjelp eller privat
forsørging.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at dette er en uverdig behandling av syke mennesker.
Disse medlemmer viser til
at likelydende forslag i de to representantforslagene om å oppheve
karensperioden og likelydende forslag om rett til forlengelse av
den ordinære perioden på arbeidsavklaringspenger når vedkommende
ikke er ferdig avklart i Nav/helsevesenet i løpet av den ordinære
perioden, ikke kan behandles av formelle grunner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett for 2021, der disse medlemmer viser til
at koronakrisen har rammet skjevt, og at de som allerede var utsatt
på arbeidsmarkedet, havner i en enda vanskeligere situasjon. Disse medlemmer viser
til at fellesskapet i alle kriser må stille kraftig opp, men i en
krise hvor den store ledigheten er en konsekvens av vår felles kamp
mot smitte, er fellesskapets ansvar for å sikre rettferdighet enda
større. Disse
medlemmer viser til at tiden ikke er inne for å ta bort det
ekstra sikkerhetsnettet som kom på plass i mars 2020, herunder forlengelse av
maksimal periode for mottak av arbeidsavklaringspenger. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det
foreslås å forlenge perioden blant annet for arbeidsavklaringspenger
til 1. juli 2021.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er lite som tyder på at endringene i ordningen med arbeidsavklaringspenger har
fått flere i arbeid og færre på uføretrygd. En Nav-rapport fra 2020
(Arbeid og Velferd nr. 2-2020) viser at innskjerpingene har ført
til en kraftig økning i uføretrygdede og sosialhjelpsmottakere.
Rapporten viser at omtrent samtidig med innføringen av det strengere
regelverket begynte antallet personer som mottar arbeidsavklaringspenger
i mer enn 4 år, å falle kraftig. Andelen som fortsatt mottar arbeidsavklaringspenger
12 måneder senere, har blitt redusert fra 53 pst. til 26 pst. I
antall utgjør dette en reduksjon fra 7 600 personer til 3 500 personer. Innstrammingen
i unntaksregelverket har medført en betydelig økning i andelen sosialhjelpsmottakere.
Økningen er sterkest 6 og 12 måneder etter at 4-årsgrensen er nådd,
og ser ut til å avta noe 18 måneder etter. På det meste øker andelen
sosialhjelpsmottakere med 5 pst. og viser en dobling sammenlignet
med før regelverksendringene.
Disse medlemmer viser til
innspill fra Fellesorganisasjonen (FO) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
(FFO) om at endringene i arbeidsavklaringspengeordningen ikke har
fått flere i arbeid og færre på uføretrygd. De siste AKU-tallene
fra SSB viser at fra 2019 til 2020 er 3 pst. færre personer med
funksjonsnedsettelse sysselsatt, etter at sysselsettingen i denne
gruppen har endret seg lite fra midten av forrige tiår og frem til 2019.
Personer som står utenfor arbeidslivet, må ha en reell mulighet
til å konkurrere om arbeid etter oppfølgingen på arbeidsavklaringspenger. Disse medlemmer viser
til at Stortinget i vår innførte en ekstraordinær forlengelse for
mottakere av arbeidsavklaringspenger i forbindelse med covid-19-pandemien.
En utvidet periode på arbeidsavklaringspenger sørget for økonomisk
trygghet for personer som opplevde stans i oppfølgings-, avklarings-
og behandlingsløp. Arbeidsmarkedet har vært tøffere gjennom koronakrisen,
og forutsigbarhet gjennom sosiale ordninger har vært nødvendig for
å sikre trygghet for arbeidssøkere og personer på avklaring. Disse medlemmer viser
til behandling av Prop. 142 S (2019–2020), hvor Stortinget vedtok
at midlertidige koronatiltak om forlengelse av stønadsperiode for
mottakere av arbeidsavklaringspenger skulle opphøre fra 1. november
2020. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg i forbindelse med statsbudsjettet for 2020
kuttet i ytelsen for mottakere av arbeidsavklaringspenger som er
under 25 år. En lav stønad gir ikke økonomisk trygghet for unge
personer til å gjennomføre et krevende arbeidsavklaringsløp.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innspill
fra FFO, som understreker at flere unge med helseutfordringer og
funksjonsnedsettelse kan ha behov for en lengre periode med oppfølging
og kvalifisering, og at få i denne gruppen har muligheter og overskudd
til å lete etter ekstraarbeid. Ordningen med arbeidsavklaringspenger
har strukturelle hindringer som gir lite insentiv til å kombinere
ytelsen med annet arbeid enn de tiltakene brukeren deltar på. Disse medlemmer mener
at det er nødvendig med en forpliktelse for Nav til å gi individuell
tilpasset oppfølging. Brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester,
har rett til å få utarbeidet en individuell plan, og Navs koordineringsrolle
i dette oppfølgingsarbeidet er av stor betydning.
Disse medlemmer mener unntaksbestemmelsen
er streng og lite hensiktsmessig når det gjelder den enkeltes mulighet
til å få god og individuell behandling og oppfølging. Varighetsbestemmelsen,
jf. unntaket i § 11-12, må gjøres tidsubestemt for individuell vurdering
av behov i tråd med mål om at flere skal kunne komme i arbeid.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til innspill fra FFO, som påpeker at mange brukere som blir fulgt
opp på arbeidsavklaringspenger, har en sammensatt situasjon, og
det vil være førstelinjen som kjenner brukeren best. Forvaltningsenhetene
blir for langt unna brukeren, og saksbehandlingen der er regelorientert og
uten skjønnsvurderinger. Om det skal gis større mulighet til individuell
vurdering, er veilederen og Nav-kontoret best egnet til å vurdere
helheten og utøve et godt skjønn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at det ble iverksatt en rekke regelendringer i ordningen med arbeidsavklaringspenger
fra 2018, herunder innføring av en karensperiode på 52 uker etter
utløpet av maksimal stønadsperiode. Disse medlemmer mener karenstiden
må fjernes, og viser til Representantforslag 80 S (2018–2019) fremmet
av representanter fra Sosialistisk Venstreparti om saken. Karenstiden
medfører at flere mister sin økonomiske trygghet før de er ferdig
avklart for arbeid eller trygd. Dagens karensregelverk må ses i sammenheng
med at det nå er mange personer med fortsatt behov for arbeidsavklaringspenger
som mister ytelsen, og at en del av disse vil søke om ytelsen på
nytt etter 52 uker. For den enkelte kan karenstiden bli et år hvor
sosialhjelp er eneste sikkerhetsnett.
Disse medlemmer understreker
at den enkeltes individuelle behov må tas hensyn til i all oppfølging. Trygghet
i ordningen med arbeidsavklaringspenger er nødvendig for at flere
skal bli avklart for arbeid eller uføretrygd fremfor å havne på
sosialhjelp.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med forslag om å reversere kuttet
i arbeidsavklaringspenger for unge under 25 år som ble innført i
2020.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre økte krav til Nav i form av en plikt for
etaten til tett oppfølging av mottakere av arbeidsavklaringspenger
for å sikre at forholdet mellom bruker og forvaltning opprettes
og bevares som forutsatt da Nav-reformen ble vedtatt.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag som utvider muligheten for bruk av
unntaksbestemmelsen i folketrygdloven § 11-12 annet og tredje ledd,
slik at arbeidsavklaringspengerperioden kan forlenges etter en individuell
vurdering av behov, i tråd med målet om at flest mulig skal kunne
komme helt eller delvis i arbeid.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at beslutninger om midlertidige ytelser,
herunder arbeidsavklaringspenger, skal tas i førstelinjen, som forutsatt
da Nav-reformen ble vedtatt.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede konsekvensene av den innførte karenstiden
i ordningen med arbeidsavklaringspenger.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med forslag om å reversere innstrammingene
i ordningen med arbeidsavklaringspenger som ble innført i 2018.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å reversere innstrammingene i
folketrygdloven § 11-5, der andre hensyn enn sykdom ble tonet ned.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag til lovendring der stønadsperioden
for arbeidsavklaringspenger settes til inntil fire år, og der det
defineres kriterier for reell mulighet for forlengelse for de som
har behov for ytelsen ut over fire år. Endringsforslaget må gi rom for
skjønnsmessige vurderinger av den enkeltes behov for forlengelse
av stønadsperioden. Forlengelse skal blant annet kunne innvilges
når mottakeren ikke er ferdig avklart eller Nav og offentlig helsevesen
ikke har oppfylt sine forpliktelser.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til sine merknader i forbindelse med
Stortingets behandling av Prop. 74 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven
mv. (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede
tiltak mv.), jf. Innst. 390 L (2016–2017), som viser at Senterpartiet
da var imot å innføre en karensperiode på ett år, selv om det er
meget gode grunner for å ha denne dersom arbeidsavklaringen fungerer
etter sin hensikt. Senterpartiet støttet å redusere den generelle
stønadsperioden fra fire til tre år, fordi det med rimelighet burde
være mulig å gjennomføre en arbeidsavklaring i løpet av tre år.
Ved å fortsette å ha en periode på fire år kunne dette lett blitt
en hvilepute for Nav. Det er ingen fordel for den som skal arbeidsavklares,
at perioden trekker ut. Tvert imot, er det avgjørende å ha en effektiv
arbeidsavklaring uten lange, uvirksomme venteperioder. Da Senterpartiet
støttet reduksjonen fra fire til tre år, var det under klare forutsetninger
om unntaksordninger som prinsipielt innebar at de som ikke var ferdig
avklart av Nav eller gjennom helsevesenet, måtte få en forlengelse
av AAP-perioden. Videre var det regjeringens lovnad at Navs gjennomføring
av arbeidsavklaring i AAP-ordningen skulle forbedres gjennom økt
ressursinnsats. Etter dette medlems vurdering
har dette ikke skjedd. Reversering av innstrammingene fra 2018 er
derfor nå nødvendige tiltak når vi kjenner pandemiens konsekvenser
og Navs manglende effektivitet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å midlertidig reversere innstrammingen i ordningen
med arbeidsavklaringspenger som ble innført i 2018, med karenstid
på ett år og redusert stønadsperiode på tre år.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre mottakere av arbeidsavklaringspenger rett
til forlengelse dersom Nav og/eller helsevesenet ikke har avklart
brukeren innen utgangen av perioden man kan motta arbeidsavklaringspenger,
og fremme eventuelle nødvendige forslag for å sørge for dette.»
Dette medlem viser
til at Senterpartiet var imot kuttet i arbeidsavklaringspenger for
unge under 25 år, og støtter en reversering av dette.
Dette medlem viser videre
til forslag om å flytte beslutningsmyndigheten rundt midlertidige
ytelser frem til førstelinjen i Nav. Dette forslaget er i tråd med intensjonen
i Nav-reformen. Dette
medlem støtter dette forslaget.
Dette medlem vil påpeke at
et hovedformål med Nav-reformen var at personer med behov for arbeidsavklaring
skulle få en oppfølging ut fra sin situasjon og nødvendige ytelser
for inntektstrygghet i avklaringsperioden. På tross av gjentatte
forsikringer fra regjeringen om innsatsen for å bringe flere tilbake
i arbeidslivet gjennom Navs arbeid, er resultatene altfor svake.
På denne bakgrunn støtter dette medlem forslaget om
å innføre økte krav til Nav i form av en plikt for etaten til tett
oppfølging av mottakere av arbeidsavklaringspenger, for å sikre
at forholdet mellom brukeren og forvaltningen opprettes og bevares
som forutsatt da Nav-reformen ble vedtatt.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader og
forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for
2021, hvor kutt i AAP-ytelse for unge reverseres og maksimal stønadstid
for AAP forlenges, slik at ingen må miste stønaden før de er ferdig
avklart for arbeid eller uføretrygd:
«Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens kutt og innstramminger
i ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette har medført
at flere tusen personer har mistet tryggheten i ordningen, fremfor
tettere oppfølging for syke. Dette medlem viser til at innføringen
av et strengere regelverk for AAP har ført til en kraftig økning
i uføretrygdede og sosialhjelpsmottakere, ikke flere i arbeid. Som
følge av innføringen av karensperiode har mange opplevd å bli kastet
ut av ordningen med AAP før de er ferdig avklart for arbeid eller
uføregrad. Dette medlem mener regjeringens kutt i ytelser for unge
mottakere av arbeidsavklaringspenger begrenser muligheten til å
leve verdige liv for unge som er rammet av sykdom. Fra 1. februar 2020
ble minsteytelsen for arbeidsavklaringspenger til nye mottakere
under 25 år redusert fra 2 G til 2/3 av 2 G, og ung ufør-tillegget
ble avviklet for alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger.
Unge med helseutfordringer og funksjonsnedsettelser kan ha behov
for en lengre periode med oppfølging og kvalifisering. Denne gruppen
har færre muligheter og overskudd til å lete etter ekstraarbeid.
Disse må sikres god oppfølging fra Nav og en trygg økonomi, fremfor
psykiske og økonomiske belastninger. Dette medlem viser til at arbeidsmarkedet har
vært tøffere gjennom koronakrisen, og at forutsigbarhet gjennom
sosiale ordninger har vært nødvendig for å sikre trygghet for arbeidssøkere.
Syke mennesker med behov for oppfølging gjennom tiltak og behandling
har behov for økonomisk trygghet, særlig i en tid hvor oppfølgingen
har stoppet opp. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett for 2021 hvor kap. 2651 post 70 økes med
660 mill. kroner. Økningen skal reversere regjeringens kutt i AAP
for unge og forlenge ytelsen for mottakere som ikke er ferdig avklart.»