Bakgrunn

Komiteens behandling

Representantforslag 19 S (2020–2021) ble vedtatt sendt arbeids- og sosialkomiteen, unntatt forslag 4 og 7, som ble vedtatt behandlet etter forretningsordenen § 39 annet ledd bokstav e (avvises).

Komiteen ba i brev av 8. oktober 2020 og 16. oktober 2020 om statsrådens vurdering av representantforslagene. Statsrådens svarbrev, begge av 3. november 2020, følger vedlagt.

Med bakgrunn i tematikken har komiteen vedtatt å behandle Representantforslag 4 S (2020–2021) og Representantforslag 19 S (2020–2021) i samme innstilling.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslagene ble det åpnet for å komme med skriftlige innspill. På grunn av covid-19-situasjonen ble det bedt om skriftlige innspill i stedet for å avholde høring.

Følgende har kommet med skriftlige innspill:

Representantforslag 4 S (2020–2021):

• Fellesorganisasjonen

• Folkeopprøret mot kutt i pensjons- og trygderettigheter

• Organisasjonen For Uføres rettigheter – OFUR

Representantforslag 19 S (2020–2021):

• Fellesorganisasjonen

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Folkeopprøret mot kutt i pensjons- og trygderettigheter

• Organisasjonen For Uføres rettigheter – OFUR.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til at komiteen parallelt med Representantforslag 19 S (2020–2021) om å gi folk tryggheten tilbake i ordningen med arbeidsavklaringspenger, som ble tildelt komiteen 15. oktober 2020, også har til behandling Representantforslag 4 S (2020–2021) om å fjerne karenstiden for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP), som delvis inneholder samme forslag, og som ble tildelt komiteen 6. oktober 2020.

Komiteen har valgt å behandle de to forslagene under ett i denne innstillingen.

Komiteen viser til at forslag 1 i Representantforslag 4 (2020–2021) om å fjerne den innførte karenstiden i AAP-ordningen er likelydende med forslag 4 i Representantforslag 19 (2020–2021). Videre er forslag 3 i Representantforslag 4 (2020–2021) om rett til forlengelse av AAP dersom vedkommende ikke er ferdig avklart i Nav og/eller helsevesenet, likelydende med forslag 7 i Representantforslag 19 (2020–2021). Både forslag 4 og 7 i Representantforslag 19 (2020–2021) ble i forbindelse med tildeling til komiteen avvist etter forretningsordenens § 39, fordi tilsvarende forslag ble votert over i Stortinget 6. oktober 2020 etter debatten om trontalen 2020.

Komiteen viser i den forbindelse til forslag nr. 24 fra Jonas Gahr Støre på vegne av Arbeiderpartiet, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne den innførte karenstiden i AAP-ordningen samt sikre at personer som ikke er ferdig avklart fra NAV og/eller helsevesenet innen utgangen av perioden de kan motta arbeidsavklaringspenger får rett til forlengelse.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslaget fikk støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, men ble nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen bemerker at likelydende forslag dermed ikke kan fremmes på nytt i inneværende stortingssesjon. Komiteen viser derfor til de respektive partienes merknader nedenfor til de to forslagene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser også til Stortingets behandling 23. mai 2019 av Innst. 266 S (2018–2019) til Representantforslagene 85 S (2018–2019) fra representantene fra Arbeiderpartiet om behovet for nye unntaksbestemmelser og vedtaksrutiner når det gjelder varighetsbegrensningen i arbeidsavklaringsperioden (folketrygdloven § 11-12 annet og tredje ledd) og 80 S (2018–2019) fra representantene fra Sosialistisk Venstreparti om trygghet, verdighet og skikkelig hjelp for folk som trenger arbeidsavklaringspenger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at arbeidsavklaringspenger ble innført av regjeringen Stoltenberg i 2010. Arbeidsavklaringspenger erstattet tre ulike stønader for både å forenkle og bedre oppfølgingen av den enkelte. Målet var å raskt, men godt, sikre avklaring til uføretrygd eller arbeid. I 2013 kom det frem opplysninger som viste at ordningen ikke virket etter hensikten, blant annet ved at brukerne ikke syntes å ha fått den oppfølgingen de skulle ha. SINTEF, Sysselsettingsutvalget (NOU 2019:7) og Nav har alle slått fast at ordningen ikke fungerte slik den var tenkt. Enkelte har videre slått fast at ordningen bidro til utenforskap slik den var innrettet og praktisert. Flertallet viser til seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret, som uttalte til Dagsavisen 8. juni 2016:

«AAP er et rullebånd ut av arbeidslivet, der det gis aksept for at du ikke kan jobbe og der folk låses inne i utenforskapet.»

Flertallet viser til at det derfor ble gjort helt nødvendige endringer i 2017, der det ble lagt opp til en smalere inngang til ordningen, et strammere stønadsløp og økte arbeidsinsentiver der målet er raskere og tettere oppfølging og avklaring av arbeidsevne. I høringene i forbindelse med endringene som ble foreslått i 2017, støttet blant annet de fleste kommunene, Nav-kontorene, Spekter, Virke, YS, KS, Akademikerne, Den norske legeforening og NHO å redusere maksimal varighet til tre år, men med ulike unntaksbestemmelser.

Flertallet viser til at andelen som avklares til jobb, har gått opp for alle som har vært lenge på AAP. For de som hadde vært på AAP i fire til fem år, økte den fra 5 pst. i 2010 til 16 pst. siste halvår i 2018. For de som hadde vært på AAP i fem til seks år, økte den fra 5 til 14 pst. i samme periode. Siste halvår i 2018 ble 11 pst. av de som har vært på AAP i mer enn sju år, avklart til jobb, mot 3 pst. i 2010.

Flertallet viser til Navs årsrapport for 2019, som understreker at innstrammingen i regelverket fra 1. januar 2018 har gjort at behovet for tettere og raskere oppfølgingsløp er blitt klarere. Rapporten viser også at en medvirkende årsak til at flere nå får innvilget uføretrygd, er økt saksbehandlingsinnsats for ubehandlede saker og en raskere avklaring av personer som mottar arbeidsavklaringspenger.

Flertallet mener dagens ordning fungerer bedre, og mer i tråd med formålet, enn ordningen slik den var før endringene.

Flertallet viser til at personer som ikke lenger har rett på arbeidsavklaringspenger, likevel vil kunne få oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og kan ha rett til andre stønader som for eksempel sosialstønad, tiltakspenger, deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet (KVP) eller uføretrygd. Endringene i ordningen for arbeidsavklaringspenger er utvidet for de som blir avklart til arbeid, ved at de har rett på arbeidsavklaringspenger inntil seks måneder etter avklaring, mot tidligere tre måneder. Flertallet mener det er viktig at ordningen følges tett, og at nødvendige justeringer vurderes for at ordningen skal fungere best mulig.

Flertallet viser til forslagene fremmet i Representantforslag 4 S (2020–2021).

Til forslag 1

Forslagsstiller ber her om at karensperioden som ble innført i 2018, skal oppheves. Flertallet understreker at arbeidsavklaringspenger aldri har vært ment å være en varig ytelse, men midlertidig for å avklare arbeidsevne mot arbeid eller uføretrygd. Også før endringen var det en makstid, fire år med mulighet for forlengelse, men den ble i liten grad praktisert. Flertallet viser til at det ved gjennomgang av ordningene fra SINTEF kom frem at mange gikk i årevis uten avklaring – verken til arbeid eller varig uførhet. Flertallet mener det ville vært uheldig om den tidligere praksisen fikk fortsette, og støttet dermed innføringen av karensperiode. En karensperiode fungerer etter hensikten om man legger til grunn at de involvertes plikter til å medvirke til at avklaring kan gjennomføres, blir fulgt. Det inkluderer Nav, helsetjenesten og brukeren selv. Flertallet viser videre til at det sammen med innstrammingene ble ilagt flere krav til oppfølging hos Nav. Flertallet mener dagens regelverk i all hovedsak fungerer hensiktsmessig, og vil dermed ikke støtte forslaget.

Til forslag 2

Forslagsstiller ber om å gjeninnføre en makstid på fire år, slik det var før innstrammingene. Disse medlemmer viser til at det med dagens regelverk er adgang til å gi arbeidsavklaringspenger i inntil fem år, tre år på ordinær periode og inntil to års forlengelse, der det er brukers helse som er hovedårsak til at en ikke er ferdig avklart. Det er, etter flertallets syn, godt rom for å avklare arbeidsevnen til de aller fleste innenfor dagens regelverk. Mange har først hatt sykepenger i ett år og deretter adgang til inntil fem år på arbeidsavklaringspenger, noe som gir rom for inntil seks år for å avklare om helseutfordringene lar seg kombinere med arbeid helt eller delvis.

Til forslag 3

Det foreslås å gi adgang til en utvidelse av makstid i tilfeller der helsevesenet eller Nav ikke har avklart brukeren innen makstidens utløp. Flertallet mener ordningen i det alt vesentlige fungerer etter hensikten, og viser til Prop. 74 L (2016–2017), som beskrev at praksis kunne tyde på at adgangen til å innvilge unntak fra bestemmelsen om maksimal varighet for arbeidsavklaringspenger var for liberal. Det kan ha bidratt til at mange ble gående lenge på arbeidsavklaringspenger uten oppfølging og avklaring. Det var ikke bra, verken for den enkelte eller for samfunnet. Det kan imidlertid finnes enkelte eksempler på at bruker ikke kan lastes for å være avklart innenfor makstid. Det kan være sykdomsforløp som er særlig vanskelige å kombinere med tiltak, men også ventetider i helsevesenet. Enkelte brukere kan også oppleve at Nav ikke gir den oppfølging og veiledning som lovgiver har forutsatt. Disse medlemmer mener derfor det kan være hensiktsmessig å vurdere adgang til unntak for makstid i slike tilfeller, dersom det er klart at bruker selv ikke kan lastes for ikke å være ferdig avklart. Flertallet mener regjeringen bør vurdere å foreslå utvidelse av vilkårene i folketrygdloven § 11-12 andre ledd. En slik utvidelse kan innebære at det gis adgang til en kort ytterligere forlengelse, ut over dagens fem år, i de tilfeller der bruker klart ikke kan lastes for ikke å være ferdig avklart til arbeid eller uføretrygd.

Flertallet viser til forslagene fremmet i Representantforslag 19 S (2020–2021).

Til forslag 1

Flertallet viser til sine merknader knyttet til forslag 1 i Representantforslag 4 S (2020–2021).

Til forslag 2

Forslagsstillerne ber om reversering av endringene i ytelsesnivået for unge brukere under 25 år på arbeidsavklaringspenger. Flertallet viser til Sysselsettingsutvalgets rapport «NOU 2019:7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting». Sysselsettingsutvalget anbefalte at minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) for unge burde reduseres. Hensikten var å unngå at unge havner i en fattigdomsfelle, der de tidlig i løpet får høyere inntekt gjennom arbeidsavklaringspenger enn jevnaldrende ellers har i inntekt. Ved å opprettholde en relativt høy ytelse kunne en på sikt risikere å passivisere unge i et mer varig trygdeløp. Sysselsettingsutvalget foreslo videre at flere unge burde delta i Kvalifiseringsprogrammet (KVP) i stedet for å få AAP. Begrunnelsen var at AAP har et helsefokus som kan gjøre det vanskeligere for mange å komme i arbeid, sammenlignet med mer arbeidsrettede tiltak som KVP. Dette ble fulgt opp blant annet ved at aldersgrensen for å delta i kvalifiseringsprogrammet ble senket. Flertallet ønsker ikke å reversere endringene, som igjen kan bidra til at det blir vanskeligere for mange unge å komme i arbeid. Flertallet mener ytelsene må innrettes slik at de ikke gir økonomiske incitamenter til å forbli utenfor arbeid og aktivitet. Forslaget støttes derfor ikke.

Til forslag 3

Flertallet deler forslagsstillernes oppfatning om viktigheten av tett og god oppfølging av bruker for raskt å avklare til arbeid eller uføretrygd. Før endringene i 2017 ble ordningen med arbeidsavklaringspenger kritisert for at mange mottakere ble langvarige og passive trygdemottakere nettopp fordi de ikke hadde fått den raske og tette oppfølgingen som ble lovet som følge av at ordningen ble innført i 2010. Flertallet viser til at det derfor samtidig med innstrammingene i arbeidsavklaringsordningen fra 2018 også ble iverksatt nye krav til oppfølging fra Nav. Det vil, etter flertallets syn, være hensiktsmessig å vurdere effekten av de nyeste oppfølgingskravene og endringene før en vurderer ytterligere krav til faste oppfølgingspunkter. Forslaget støttes ikke.

Til forslag 4

Flertallet viser til sine merknader til forslag 1 i Representantforslag 4 S (2020–2021).

Til forslag 5

Flertallet viser til at forslagsstillerne vil gjeninnføre adgangen til å vurdere flere hensyn enn at brukerens sykdom skal være en vesentlig medvirkende årsak til at arbeidsevnen er nedsatt, for å innvilge arbeidsavklaringspenger. Flertallet mener det var riktig og nødvendig å endre vilkårene for å komme inn i ordningen. Før endringene kom det frem at for eksempel personer med manglende norsk språk som hovedårsak til manglende arbeid, og ulike livsituasjonsutfordringer ble innvilget arbeidsavklaringspenger. Mange fikk sågar denne ytelsen i årevis. Flertallet mener tett oppfølging gjennom for eksempel kvalifiseringsprogrammet vil være en langt bedre og mer treffsikker ytelse og et bedre oppfølgingsløp for mennesker med utfordringer som ikke er av helsemessig karakter. Arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse og bør fortsatt være det. Flertallet mener det er viktig at ytelser og oppfølging må tilpasses den enkeltes situasjon, slik at en får rett hjelp til rett tid. Forslaget støttes derfor ikke.

Til forslag 6

Flertallet viser til sine merknader til forslag 3 i Representantforslag 4 S (2020–2021).

Til forslag 7

Flertallet viser til sine merknader til forslag 3 i Representantforslag 4 S (2020–2021).

Til forslag 8

Flertallet viser til at det er veileder i førstelinjen som vurderer om vilkår for innvilgelse og forlengelse av arbeidsavklaringspenger er oppfylt. Det er det enkelte Nav-kontor som selv vurderer og deretter innstiller på innvilgelse eller avslag overfor Nav forvaltning, på bakgrunn av sin oppfølging og kunnskap om bruker over tid. Veileder i førstelinjen vurderer arbeidsevne basert på gjennomførte tiltak, helseopplysninger, kompetanse og kunnskap om arbeidsmarkedet og muligheter de vurderer bruker har. Nav forvaltning vurderer lokalkontorets innstilling opp mot regelverket. Flertallet ser det som fordelaktig at Nav forvaltning kan sikre en likest mulig praksis i arbeidsevnevurderingene og derfor fortsatt bør ha beslutningsmyndighet i disse sakene. Forslaget støttes ikke.

Til forslag 9

Flertallet viser til sine merknader til forslag 3 i Representantforslag 4 S (2020–2021).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Stortingets behandling 23. mai 2019 av Representantforslag 85 S (2018–2019) fra Arbeiderpartiet om behovet for nye unntaksbestemmelser og vedtaksrutiner når det gjelder varighetsbegrensningen i arbeidsavklaringsperioden (folketrygdloven § 11-12 annet og tredje ledd), jf. Innst. 266 S (2018–2019). Det vises også til Representantforslag 80 S (2018–2019) fra Sosialistisk Venstreparti om trygghet, verdighet og skikkelig hjelp for folk som trenger arbeidsavklaringspenger, som ble behandlet i forbindelse med samme innstilling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010 og erstattet rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Intensjonen var at den nye ytelsen skulle ha samme målgruppe som de tre forutgående ytelsene, men at tidligere og tettere oppfølging og færre venteperioder skulle føre til kortere stønadsperioder i forhold til tidligere ordninger.

Disse medlemmer viser til at formålet med arbeidsavklaringspenger var en raskere avklaring, ikke bare til arbeid, men også til trygd. Det vises i den forbindelse til Innst. O. nr. 28 (2008–2009), side 7–8, jf. Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner):

«En ny tidsbegrenset ytelse i folketrygdloven skal gi mottakerne økonomisk trygghet og legge til rette for at flere raskere skal komme tilbake i arbeid eller i arbeidsrettet aktivitet. Det skal tydeliggjøres hvilke rettigheter og plikter brukerne har. Det er lagt vekt på forenkling av regelverket. Sammenslåingen av de tidligere ytelsene legger til rette for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne bruke mer ressurser på relevant og arbeidsrettet oppfølging av hver enkelt bruker, og mindre ressurser på å avgjøre hvilken livsoppholdsytelse den enkelte kvalifiserer til. Forslaget skal medvirke til tidligere og tettere oppfølging av mottakeren. I de tilfeller hvor arbeid ikke er et alternativ skal det gis en rask avklaring i forhold til eventuell rett til varig uførestønad.»

Disse medlemmer viser til regjeringens og stortingsflertallets innstramminger i arbeidsavklaringspengeordningen med virkning fra 1. januar 2018 og vil særlig fremheve de sterke innstrammingene som nå er gjort i mulighetene for individuell forlengelse. En slik innstramming av mulighetene for forlengelse av perioden på arbeidsavklaringspenger er i strid med prinsippet om økt bruk av skjønn etter en individuell vurdering. Det samme gjelder den interne innstrammingen i ordningen, som skjedde i Nav allerede med nytt rundskriv av 26. juni 2016, og som førte til mindre rom for skjønn basert på lokale forhold av betydning for konsekvensene av sykdom, skade eller lyte i det enkelte tilfellet.

Disse medlemmer viser videre til at innstrammingene i arbeidsavklaringspengeordningen umiddelbart fikk store konsekvenser for brukerne. I løpet av 2018 ble antall mottakere av arbeidsavklaringspenger redusert med hele 16 700 personer, en reduksjon som også kom overraskende på Nav selv. Samtidig viser statistikken at den kraftige nedgangen startet allerede etter de interne innstrammingene i 2016. Nedgangen skyldtes først og fremst innstrammingen i mulighetene til forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger. Nav var dessuten ikke forberedt på de nye og strammere reglene for forlengelse. Flere hundre personer mistet stønaden uten forutgående varsel og uten avklaring til verken arbeid eller trygd. De ble i stedet stående uten inntekt fra den ene dagen til den andre og uten muligheter til å fullføre den planen de hadde for avklaring til arbeid eller trygd. Konsekvensene er brutte avklaringsløp som kunne ført til arbeid, samtidig som de nektes å søke uføretrygd på grunn av manglende fullført avklaring. Disse medlemmer viser til at situasjonen for mange personer på arbeidsavklaringspenger er ytterligere forverret under covid-19-pandemien, som har ført til forsinkelse i arbeidsavklaringsløpet ved at tiltak ikke kan gjennomføres. Det er også grunn til å tro at flere av dem som trenger avklaring i helsevesenet, er blitt forsinket i sitt avklarings- og behandlingsløp der.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at for mange, blant annet for personer med såkalte «diffuse lidelser», vil dette kunne skape ytterlige problemer med å bli ferdig avklart for arbeid eller trygd, etter regjeringen Solbergs usosiale kutt i den ordinære perioden med arbeidsavklaringspenger fra fire til tre år, innstramminger i mulighetene for forlengelse og innføring av en karensperiode på ett år før arbeidsavklaringspenger igjen kan innvilges. Mange blir i stedet henvist til sosialhjelp eller privat forsørging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at dette er en uverdig behandling av syke mennesker.

Disse medlemmer viser til at likelydende forslag i de to representantforslagene om å oppheve karensperioden og likelydende forslag om rett til forlengelse av den ordinære perioden på arbeidsavklaringspenger når vedkommende ikke er ferdig avklart i Nav/helsevesenet i løpet av den ordinære perioden, ikke kan behandles av formelle grunner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der disse medlemmer viser til at koronakrisen har rammet skjevt, og at de som allerede var utsatt på arbeidsmarkedet, havner i en enda vanskeligere situasjon. Disse medlemmer viser til at fellesskapet i alle kriser må stille kraftig opp, men i en krise hvor den store ledigheten er en konsekvens av vår felles kamp mot smitte, er fellesskapets ansvar for å sikre rettferdighet enda større. Disse medlemmer viser til at tiden ikke er inne for å ta bort det ekstra sikkerhetsnettet som kom på plass i mars 2020, herunder forlengelse av maksimal periode for mottak av arbeidsavklaringspenger. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å forlenge perioden blant annet for arbeidsavklaringspenger til 1. juli 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er lite som tyder på at endringene i ordningen med arbeidsavklaringspenger har fått flere i arbeid og færre på uføretrygd. En Nav-rapport fra 2020 (Arbeid og Velferd nr. 2-2020) viser at innskjerpingene har ført til en kraftig økning i uføretrygdede og sosialhjelpsmottakere. Rapporten viser at omtrent samtidig med innføringen av det strengere regelverket begynte antallet personer som mottar arbeidsavklaringspenger i mer enn 4 år, å falle kraftig. Andelen som fortsatt mottar arbeidsavklaringspenger 12 måneder senere, har blitt redusert fra 53 pst. til 26 pst. I antall utgjør dette en reduksjon fra 7 600 personer til 3 500 personer. Innstrammingen i unntaksregelverket har medført en betydelig økning i andelen sosialhjelpsmottakere. Økningen er sterkest 6 og 12 måneder etter at 4-årsgrensen er nådd, og ser ut til å avta noe 18 måneder etter. På det meste øker andelen sosialhjelpsmottakere med 5 pst. og viser en dobling sammenlignet med før regelverksendringene.

Disse medlemmer viser til innspill fra Fellesorganisasjonen (FO) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) om at endringene i arbeidsavklaringspengeordningen ikke har fått flere i arbeid og færre på uføretrygd. De siste AKU-tallene fra SSB viser at fra 2019 til 2020 er 3 pst. færre personer med funksjonsnedsettelse sysselsatt, etter at sysselsettingen i denne gruppen har endret seg lite fra midten av forrige tiår og frem til 2019. Personer som står utenfor arbeidslivet, må ha en reell mulighet til å konkurrere om arbeid etter oppfølgingen på arbeidsavklaringspenger. Disse medlemmer viser til at Stortinget i vår innførte en ekstraordinær forlengelse for mottakere av arbeidsavklaringspenger i forbindelse med covid-19-pandemien. En utvidet periode på arbeidsavklaringspenger sørget for økonomisk trygghet for personer som opplevde stans i oppfølgings-, avklarings- og behandlingsløp. Arbeidsmarkedet har vært tøffere gjennom koronakrisen, og forutsigbarhet gjennom sosiale ordninger har vært nødvendig for å sikre trygghet for arbeidssøkere og personer på avklaring. Disse medlemmer viser til behandling av Prop. 142 S (2019–2020), hvor Stortinget vedtok at midlertidige koronatiltak om forlengelse av stønadsperiode for mottakere av arbeidsavklaringspenger skulle opphøre fra 1. november 2020. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 kuttet i ytelsen for mottakere av arbeidsavklaringspenger som er under 25 år. En lav stønad gir ikke økonomisk trygghet for unge personer til å gjennomføre et krevende arbeidsavklaringsløp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innspill fra FFO, som understreker at flere unge med helseutfordringer og funksjonsnedsettelse kan ha behov for en lengre periode med oppfølging og kvalifisering, og at få i denne gruppen har muligheter og overskudd til å lete etter ekstraarbeid. Ordningen med arbeidsavklaringspenger har strukturelle hindringer som gir lite insentiv til å kombinere ytelsen med annet arbeid enn de tiltakene brukeren deltar på. Disse medlemmer mener at det er nødvendig med en forpliktelse for Nav til å gi individuell tilpasset oppfølging. Brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan, og Navs koordineringsrolle i dette oppfølgingsarbeidet er av stor betydning.

Disse medlemmer mener unntaksbestemmelsen er streng og lite hensiktsmessig når det gjelder den enkeltes mulighet til å få god og individuell behandling og oppfølging. Varighetsbestemmelsen, jf. unntaket i § 11-12, må gjøres tidsubestemt for individuell vurdering av behov i tråd med mål om at flere skal kunne komme i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innspill fra FFO, som påpeker at mange brukere som blir fulgt opp på arbeidsavklaringspenger, har en sammensatt situasjon, og det vil være førstelinjen som kjenner brukeren best. Forvaltningsenhetene blir for langt unna brukeren, og saksbehandlingen der er regelorientert og uten skjønnsvurderinger. Om det skal gis større mulighet til individuell vurdering, er veilederen og Nav-kontoret best egnet til å vurdere helheten og utøve et godt skjønn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ble iverksatt en rekke regelendringer i ordningen med arbeidsavklaringspenger fra 2018, herunder innføring av en karensperiode på 52 uker etter utløpet av maksimal stønadsperiode. Disse medlemmer mener karenstiden må fjernes, og viser til Representantforslag 80 S (2018–2019) fremmet av representanter fra Sosialistisk Venstreparti om saken. Karenstiden medfører at flere mister sin økonomiske trygghet før de er ferdig avklart for arbeid eller trygd. Dagens karensregelverk må ses i sammenheng med at det nå er mange personer med fortsatt behov for arbeidsavklaringspenger som mister ytelsen, og at en del av disse vil søke om ytelsen på nytt etter 52 uker. For den enkelte kan karenstiden bli et år hvor sosialhjelp er eneste sikkerhetsnett.

Disse medlemmer understreker at den enkeltes individuelle behov må tas hensyn til i all oppfølging. Trygghet i ordningen med arbeidsavklaringspenger er nødvendig for at flere skal bli avklart for arbeid eller uføretrygd fremfor å havne på sosialhjelp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å reversere kuttet i arbeidsavklaringspenger for unge under 25 år som ble innført i 2020.»

«Stortinget ber regjeringen innføre økte krav til Nav i form av en plikt for etaten til tett oppfølging av mottakere av arbeidsavklaringspenger for å sikre at forholdet mellom bruker og forvaltning opprettes og bevares som forutsatt da Nav-reformen ble vedtatt.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som utvider muligheten for bruk av unntaksbestemmelsen i folketrygdloven § 11-12 annet og tredje ledd, slik at arbeidsavklaringspengerperioden kan forlenges etter en individuell vurdering av behov, i tråd med målet om at flest mulig skal kunne komme helt eller delvis i arbeid.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at beslutninger om midlertidige ytelser, herunder arbeidsavklaringspenger, skal tas i førstelinjen, som forutsatt da Nav-reformen ble vedtatt.»

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av den innførte karenstiden i ordningen med arbeidsavklaringspenger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å reversere innstrammingene i ordningen med arbeidsavklaringspenger som ble innført i 2018.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å reversere innstrammingene i folketrygdloven § 11-5, der andre hensyn enn sykdom ble tonet ned.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendring der stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger settes til inntil fire år, og der det defineres kriterier for reell mulighet for forlengelse for de som har behov for ytelsen ut over fire år. Endringsforslaget må gi rom for skjønnsmessige vurderinger av den enkeltes behov for forlengelse av stønadsperioden. Forlengelse skal blant annet kunne innvilges når mottakeren ikke er ferdig avklart eller Nav og offentlig helsevesen ikke har oppfylt sine forpliktelser.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 74 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven mv. (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak mv.), jf. Innst. 390 L (2016–2017), som viser at Senterpartiet da var imot å innføre en karensperiode på ett år, selv om det er meget gode grunner for å ha denne dersom arbeidsavklaringen fungerer etter sin hensikt. Senterpartiet støttet å redusere den generelle stønadsperioden fra fire til tre år, fordi det med rimelighet burde være mulig å gjennomføre en arbeidsavklaring i løpet av tre år. Ved å fortsette å ha en periode på fire år kunne dette lett blitt en hvilepute for Nav. Det er ingen fordel for den som skal arbeidsavklares, at perioden trekker ut. Tvert imot, er det avgjørende å ha en effektiv arbeidsavklaring uten lange, uvirksomme venteperioder. Da Senterpartiet støttet reduksjonen fra fire til tre år, var det under klare forutsetninger om unntaksordninger som prinsipielt innebar at de som ikke var ferdig avklart av Nav eller gjennom helsevesenet, måtte få en forlengelse av AAP-perioden. Videre var det regjeringens lovnad at Navs gjennomføring av arbeidsavklaring i AAP-ordningen skulle forbedres gjennom økt ressursinnsats. Etter dette medlems vurdering har dette ikke skjedd. Reversering av innstrammingene fra 2018 er derfor nå nødvendige tiltak når vi kjenner pandemiens konsekvenser og Navs manglende effektivitet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å midlertidig reversere innstrammingen i ordningen med arbeidsavklaringspenger som ble innført i 2018, med karenstid på ett år og redusert stønadsperiode på tre år.»

«Stortinget ber regjeringen sikre mottakere av arbeidsavklaringspenger rett til forlengelse dersom Nav og/eller helsevesenet ikke har avklart brukeren innen utgangen av perioden man kan motta arbeidsavklaringspenger, og fremme eventuelle nødvendige forslag for å sørge for dette.»

Dette medlem viser til at Senterpartiet var imot kuttet i arbeidsavklaringspenger for unge under 25 år, og støtter en reversering av dette.

Dette medlem viser videre til forslag om å flytte beslutningsmyndigheten rundt midlertidige ytelser frem til førstelinjen i Nav. Dette forslaget er i tråd med intensjonen i Nav-reformen. Dette medlem støtter dette forslaget.

Dette medlem vil påpeke at et hovedformål med Nav-reformen var at personer med behov for arbeidsavklaring skulle få en oppfølging ut fra sin situasjon og nødvendige ytelser for inntektstrygghet i avklaringsperioden. På tross av gjentatte forsikringer fra regjeringen om innsatsen for å bringe flere tilbake i arbeidslivet gjennom Navs arbeid, er resultatene altfor svake. På denne bakgrunn støtter dette medlem forslaget om å innføre økte krav til Nav i form av en plikt for etaten til tett oppfølging av mottakere av arbeidsavklaringspenger, for å sikre at forholdet mellom brukeren og forvaltningen opprettes og bevares som forutsatt da Nav-reformen ble vedtatt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader og forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor kutt i AAP-ytelse for unge reverseres og maksimal stønadstid for AAP forlenges, slik at ingen må miste stønaden før de er ferdig avklart for arbeid eller uføretrygd:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens kutt og innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette har medført at flere tusen personer har mistet tryggheten i ordningen, fremfor tettere oppfølging for syke. Dette medlem viser til at innføringen av et strengere regelverk for AAP har ført til en kraftig økning i uføretrygdede og sosialhjelpsmottakere, ikke flere i arbeid. Som følge av innføringen av karensperiode har mange opplevd å bli kastet ut av ordningen med AAP før de er ferdig avklart for arbeid eller uføregrad. Dette medlem mener regjeringens kutt i ytelser for unge mottakere av arbeidsavklaringspenger begrenser muligheten til å leve verdige liv for unge som er rammet av sykdom. Fra 1. februar 2020 ble minsteytelsen for arbeidsavklaringspenger til nye mottakere under 25 år redusert fra 2 G til 2/3 av 2 G, og ung ufør-tillegget ble avviklet for alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger. Unge med helseutfordringer og funksjonsnedsettelser kan ha behov for en lengre periode med oppfølging og kvalifisering. Denne gruppen har færre muligheter og overskudd til å lete etter ekstraarbeid. Disse må sikres god oppfølging fra Nav og en trygg økonomi, fremfor psykiske og økonomiske belastninger. Dette medlem viser til at arbeidsmarkedet har vært tøffere gjennom koronakrisen, og at forutsigbarhet gjennom sosiale ordninger har vært nødvendig for å sikre trygghet for arbeidssøkere. Syke mennesker med behov for oppfølging gjennom tiltak og behandling har behov for økonomisk trygghet, særlig i en tid hvor oppfølgingen har stoppet opp. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 hvor kap. 2651 post 70 økes med 660 mill. kroner. Økningen skal reversere regjeringens kutt i AAP for unge og forlenge ytelsen for mottakere som ikke er ferdig avklart.»