Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad, lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslag om en nasjonal sykkelstrategi, Dokument 8:24 S (2020–2021) fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til at det er stor tverrpolitisk enighet om økt bruk av sykkel, og at dette blant annet er nedfelt i Nasjonal transportplan (2018–2029), der det ble vedtatt et nasjonalt mål om 8 pst. sykkelandel på landsbasis, og 20 pst. sykkelandel i byene. Komiteen fremhever at det de siste årene har det vært en spesiell satsing på gange-, sykkel- og kollektivtiltak i byområdene gjennom byvekstavtalene og belønningsmidler.

Komiteen viser til at nye typer sykler er blitt populære fremkomstmidler. Både elsykler og elsparkesykler er eksempler på nye former for sykler som er mye brukt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at nye sykkeltyper stiller andre krav til sykkeltilrettelegging, og flertallet peker på at dette er noe som bør ses på i et nasjonalt perspektiv.

Flertallet fremhever at det gjennom sykkelsatsingen så langt foreligger mye kunnskap om hva som skal til for å øke sykkelbruken, der god sykkelinfrastruktur, drift og vedlikehold av gang- og sykkelanlegg og trygg sykkelparkering er viktige tiltak. Samtidig fremhever flertallet at befolkningstetthet, -sammensetning og topografi varierer stort, og dette gjør at hvilke tiltak som virker, varierer fra sted til sted.

Flertallet viser til at fylkeskommunene og kommunene har et viktig ansvar for å tilrettelegge for sykkel. Samtidig bidrar staten med midler til tiltak for gående og syklende langs riksvei og gjennom belønningsmidler som går til tiltak som bidrar til at nullvekstmålet nås. Disse midlene går til tiltak avgjort etter lokal prioritering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at det er reell valgfrihet også i valget av transportmidler, det være seg bil, buss, tog eller sykkel. Med de klimatiske og topografiske forutsetningene vi har i Norge, er det byområdene som har størst potensial for storstilt sykkelbruk, men disse medlemmer viser til at også byene har vinter store deler av året og er således ikke egnet for sykling året rundt for alle grupper.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til Nasjonal transportplan og peker på at det er dette plandokumentet og rulleringen av det som er det korrekte rammeverket for nasjonale planer for transportmidler. Samferdsel og planer for transport må sees i en helhet, særlig når det er snakk om nasjonale planer. Derfor mener flertallet at sykkeltiltak i likhet med andre transporttiltak best er ivaretatt av Nasjonal transportplan, noe som også allerede er tilfellet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at det er godt dokumentert hva som trengs for å øke sykkelbruken, det er vedlikeholdte gang- og sykkelveier og trygge sykkelparkeringer. Å lage en egen stortingsmelding om temaet er unødvendig og vil bare være en kilde til økt byråkrati.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag i Dokument 8:23 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i Statens vegvesens vegnormaler som omhandler planlegging og bygging av gang- og sykkelveger, utarbeides mer fleksible standarder som tar hensyn til at det er ulik trafikkmengde og dermed ulike behov i ulike deler av landet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at endrede veinormaler for gang- og sykkelvei er ønskelig blant annet for å få ned kostnaden på utbyggingen. Flertallet viser til at det er stor mangel på gang- og sykkelveier i distriktene, langs mange smale veistrekninger i distriktene er sykling og gange svært risikofylt selv om ÅDT er lav. I tillegg har sykling blitt en viktig del av reiselivssatsingen i mange kommuner, der statlige og andre offentlige etater i større grad bør være med på å legge til rette for denne typen virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i og rundt de største byene brukes store beløp på gang- og sykkelveier og andre tiltak for å få flere til å sykle. Ordningen med byvekstavtaler gir også de største byene anledning til å samarbeide med de statlige etatene om planlegging og utbygging av gang- og sykkelvei, noen tilsvarende løsning finnes ikke i mindre byer og tettsteder. En tydelig strategi med virkemidler for bruk av sykkel i hele landet må fremkomme i NTP.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en sykkelstrategi i forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om en nasjonal sykkelstrategi.»