Situasjonen
i fengslene
Komiteen viser til at Sivilombudsmannen
i 2019 avga en særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel
på menneskelig kontakt i norske fengsler.
Komiteen registrerer at NIM
tilrår at anbefalingene i Sivilombudsmannens særskilte melding om
isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler bør
gjennomføres, og at klagemekanismene, domstolskontrollen og ordningen
med fri rettshjelp i isolasjonssaker bør gjennomgås.
Komiteen merker seg at NIM
siden 2015 har anbefalt at fristen for fengslingsfremstilling bør
endres slik at den samsvarer med Norges menneskerettslige forpliktelser,
og settes til maksimalt 48 timer. Komiteen viser til at forslag
til endringer i reglene var på høring i 2018, og at forslaget fortsatt
er til behandling, samt at det er langt færre enn før som sitter
i politiarresten over 48 timer før domstolsfremstilling.
Komiteen viser til at Justis-
og beredskapsdepartementet i sitt svarbrev peker på at departementet
og kriminalomsorgen tar Sivilombudsmannens anbefalinger på største
alvor, og at kriminalomsorgen kontinuerlig arbeider for å redusere
bruken av utelukkelse og isolasjon i fengsel.
Komiteen merker seg at Justis-
og beredskapsdepartementet viser til at kriminalomsorgen arbeider med
å utvikle tiltaksplaner for innsatte som er utelukket fra fellesskap
med andre innsatte, og at utfordringene med isolasjon understreker
behovet for at kriminalomsorgen er godt organisert.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er usikre på om forslaget i Prop. 143 L (2019–2020) vil fremme kvaliteten
i klagesaksarbeidet, rettssikkerheten og kriminalomsorgens forutsetninger
for å sikre en enhetlig praksis. Flertallet vil komme tilbake
til dette når saken skal behandles i komiteen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at regjeringen
i Prop. 143 L (2019–2020) blant annet foreslår at kriminalomsorgen
omorganiseres ved å gå fra å ha tre til å ha to administrative nivåer,
og at forslaget blant annet skal styrke mulighetene for god kvalitet
i klagesaksarbeidet, rettslikhet og Kriminalomsorgsdirektoratets forutsetninger
for å sikre enhetlig praksis i etaten.
Komiteen merker
seg videre at Justis- og beredskapsdepartementet i sitt svarbrev
viser til at departementet gjennomgår regelverket om utelukkelse
og tvang og vurderer om det bør foreslås endringer. Departementet
påpeker at Sivilombudsmannens anbefalinger står sentralt i dette
arbeidet, hvor det også ses hen til blant annet Mandela-reglene.
Arbeidet inkluderer å vurdere muligheten for å innføre en nasjonal
standard for et minimum antall timer ulåst celle hver dag for innsatte.
Komiteen merker seg at Justis-
og beredskapsdepartementet i sitt svarbrev viser til at det har
vært utfordringer med uthenting av og kvaliteten på tallmateriale fra
kriminalomsorgens IKT-systemer.
Komiteen viser til at Justis-
og beredskapsdepartementet i sitt svarbrev peker på at utfordringene
med isolasjon gjelder fengsler med høyt sikkerhetsnivå, at noen
av disse fengslene er fra 1800-tallet og mangler arealer for fellesskap
mellom innsatte, og at regjeringen har satset mye på rehabilitering
og nybygg for å oppnå forbedring på dette området.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
peker likevel på at man ikke er i mål med dette arbeidet, og at
det gjenstår mye når det gjelder de fysiske rammene, og når det
gjelder innholdsarbeidet og med det bemanning i fengslene slik Sivilombudsmannen
påpeker i sin særskilte rapport.
Komiteen viser
til at Justis- og beredskapsdepartementet peker på at ordningen
med tilsynsråd for kriminalomsorgen har svakheter, og at en utredning
om mulig lovregulering er overlevert departementet 30. mai 2020
og er under behandling i departementet.
Komiteen merker seg at enkelte
av Sivilombudsmannens anbefalinger gjelder helsemyndighetene, og at
det er kontakt mellom helsemyndighetene og justissektoren om oppfølgingen
på forskjellige nivåer.
Komiteen viser videre til
at regjeringen i 2018 satte ned et utvalg som fikk i oppgave å gjennomgå
hele rettshjelpsordningen. Rapporten ble overlevert Justis- og beredskapsdepartementet
30. april 2020. Rettshjelpsutvalget viser i sin rapport til Sivilombudsmannens
melding fra 2019 om isolasjon i norske fengsler. Utvalget foreslår
blant annet at rettshjelpsbehovet i fengsler dekkes gjennom en spesiell
advokatordning. Utredningen er til oppfølging i departementet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil peke på at NIM ber om at anbefalingene i Sivilombudsmannens
særskilte melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig
kontakt i norske fengsler følges opp. Flertallet understreker at
isolasjon av innsatte i norske fengsler i tillegg til behandling
av innsatte med psykiske lidelser representerer noen av de mest
alvorlige menneskerettighetsutfordringer i Norge og må gjøres noe
med. Flertallet vil
understreke at innsatte har samme menneskerettigheter som andre,
herunder rett til fellesskap. Utgangspunktet er at isolasjon er
skadelig og farlig for mennesker. Flertallet mener at Stortinget
må gjøre sin plikt og sikre menneskerettighetene etter Grunnloven
§ 92, og ber regjeringen om å gjennomføre anbefalingene i Sivilombudsmannens særskilte
melding om isolasjon.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for mindre bruk av isolasjon i fengsel
slik at Grunnloven § 92 følges.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også vise
til at det verken ved politikkutforming eller i praksis tas hensyn
til at kvinner i fengsel er i mindretall og derfor har særskilte
utfordringer. Likestillingsombudet sa i den åpne kontrollhøringen
om Sivilombudsmannens rapport at de etter å ha gjennomgått soningsforholdene
for kvinner i fengsel konkluderte med at norske myndigheter står
i fare for å bryte likestillings- og diskrimineringsloven og våre
forpliktelser etter FNs kvinnekonvensjon. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet gang på gang har trukket frem de mangelfulle
soningsforholdene for kvinnelige innsatte. Kvinner risikerer å sone
mer restriktivt, særlig etter at flere åpne fengsler har blitt lagt
ned av regjeringen Solberg, og kvinnene får dermed et dårligere
tilbud fra soningsstart til soningsslutt. Kvinnene har færre tilbud om
rusmestring og programvirksomhet. I enkelte fengsler opplever kvinnene
i større grad isolasjon bare fordi de er kvinner. Disse medlemmer mener dette
er uverdig for et land som erklærer seg som verdens mest likestilte,
og mener regjeringen bør støtte forslaget Arbeiderpartiet tidligere
har fremmet om å utarbeide en NOU for kriminalomsorgen hvor kvinner
som soner, må vises særskilt oppmerksomhet.
Disse medlemmer viser til
at Grunnloven § 93 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel
3 forbyr tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller
straff. Grunnloven § 93 skal tolkes i lys av EMK artikkel 3 og tilhørende
praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). Det
er flere eksempler på at EMD har konkludert med at det foreligger
krenkelse av EMK artikkel 3 i tilfeller hvor psykisk syke eller
suicidale innsatte har blitt utsatt for ulike former for tvang eller
isolasjon og ikke har fått adekvat helsehjelp.
Disse medlemmer viser også
til at tilsvarende følger av FNs konvensjon om rettighetene til
personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 15, som pålegger
staten å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne ikke utsettes
for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling.
CRPD-komiteen har presisert at isolasjon av psykisk syke ikke skal
finne sted dersom det vil medføre at personen blir sykere, og at
slik plassering vil kunne være i strid med CRPD artikkel 15.
Disse medlemmer viser til
Sivilombudsmannens anbefalte tiltak for å sikre at innsatte i norske fengsler
ikke utsettes for isolasjon som kan føre til krenkelse av forbudet
mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling
eller straff.
Disse medlemmer vil understreke
at det ikke vil være tilstrekkelig å pålegge kriminalomsorgen nye oppgaver,
rutiner og regelverk for å møte kritikken fra Sivilombudsmannen.
Av overordnet betydning er det helt nødvendig å styrke kriminalomsorgen
hva angår drift og bemanning. Kriminalomsorgen med ansatte og deres
organisasjoner har over år pekt på en svært svekket ressurs- og
bemanningssituasjon, at dette går ut over innholdsarbeidet i fengslene,
og hvordan dette fører til isolasjon og svekket mulighet for rehabilitering
av innsatte. Dette ble også understreket av Sivilombudsmannen i
den særskilte rapporten til Stortinget og i den påfølgende høringen
og behandlingen av saken i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Disse medlemmer vil derfor
understreke betydningen av at regjeringen tar inn over seg denne
alvorlige situasjonen og sørger for en helhetlig tilnærming, der
både ressurssituasjonen og praksisen styrkes, når Sivilombudsmannens
rapport skal følges opp.
Disse medlemmer vil framheve
NIMs påpekning av utfordringene med isolasjon i norske fengsler, som
innebærer høy risiko for at forbudet mot nedverdigende og umenneskelig
behandling brytes. Forholdene har vært tatt opp av Sivilombudsmannen
flere ganger, og har også nettopp vært til behandling i Stortinget gjennom
representantforslag fra represetanter fra Sosialistisk Venstreparti.
Tidligere har ikke stortingsflertallet vært villig til å følge opp
disse svært alvorlige forholdene i konkrete vedtak, og det er da
grunnlag for å stille spørsmål ved om stortingsflertallet tar sitt
grunnlovfestede ansvar for å sikre menneskerettighetene i Norge.
Disse medlemmer viser til
forslagene som ble fremmet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:33
S (2019–2020).