Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, Arve Høiberg og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og fra Venstre, Solveig Schytz, viser til representantforslag om å styrke og utvide ordningen med gratis rettshjelp til ofre for trygdeskandalen. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 10. mars 2020. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen registrerer at det i forslaget vises til at det høsten 2019 ble kjent at Nav har feilpraktisert reglene for å ta med seg trygdeytelser til EU- og EØS-land for trygdemottakere som er bosatt i Norge.

Komiteen registrerer at forslagsstillerne foreslår at rettshjelpsordningen bør utvides i tid, og hvilke ytelser den skal gjelde.

Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i 2019 kom med «Rundskriv om særlig rettshjelptiltak i forbindelse med feilaktig praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved midlertidig opphold i et annet EØS-land».

Komiteen viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren, som påpeker at det er et grunnleggende prinsipp i den norske rettshjelpsordningen at det bare er nødvendig rettshjelp som dekkes, og at dette prinsippet gjelder også når det er etablert et særlig rettshjelpstiltak.

Komiteen registrerer at justis- og beredskapsministeren i sitt svarbrev peker på at Nav gjennomgår saker av eget tiltak for å vurdere omgjøring og tar kontakt med den det gjelder, at Nav på sin hjemmeside oppfordrer personer til å ta kontakt med Nav dersom de tror at de er omfattet av ordningen, og at det ikke er noen terskel for å gjøre dette og derfor ikke behov for advokatbistand for å be om gjenopptakelse av saken.

Komiteen viser til at regjeringen har oppnevnt et «Utvalg for ekstern gransking av håndtering og praktisering av EUs trygdeforordning», og at utvalget blant annet skal ta stilling til om feiltolkningen som er utgangspunktet for trygdeskandalen, kan ha konsekvenser for praksis på andre områder enn sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, og om feilene kan strekke seg lenger tilbake i tid enn 2012.

Komiteen merker seg at granskingsutvalgets delutredning ble overlevert Arbeids- og sosialdepartementet 3. mars 2020. Granskingsutvalget leverte resten av sin utredning 1. august 2020.

Komiteen viser til at justis- og beredskapsministeren i sitt svarbrev peker på at Arbeids- og sosialdepartementet på bakgrunn av delutredningen vurderer hvilken betydning denne vil få for oppfølging av saken, og at statsråden vil komme tilbake til spørsmålet om eventuelle utvidelser av rettshjelpsordningen med hensyn til andre ytelser og tidsrammen.

Komiteen registrerer at forslagsstillerne peker på at rettshjelpsordningen må være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for eventuelle ofre å avklare om de tilfredsstiller kravene for å motta rettshjelp.

Komiteen viser til at justis- og beredskapsministeren i sitt svarbrev mener at nødvendig informasjon er tilgjengelig for dem det gjelder, og at informasjonen også er formidlet på en forståelig måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til statsrådens brev av 10. mars 2020, som svarer ut problemstillingene som reises i forslaget. Disse medlemmer stiller seg bak statsrådens vurderinger og støtter ikke forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslagsstillernes bekymring for at rettshjelpsordningen regjeringen har fått i stand, ikke sikrer en rettferdig opprydning for alle potensielle ofre i denne rettsskandalen. Disse medlemmer mener det også er viktig at personer som tror de kan være ofre i denne skandalen, får en så god oppfølging at de kan være trygge på at alt har gått riktig for seg. Disse medlemmer fremhever at denne typen rettssikkerhetsfølelse har en egen verdi når det offentliges egen praktisering har skapt en slik rettsskandale.

Disse medlemmer mener videre det er viktig med en utvidelse av ordningen til å dekke andre felt som kan være rammet av feil, samt å sikre en reell mulighet for å få hjelp i saker fra før 2012. Disse medlemmer trekker frem viktigheten av at alle brukere av Nav får en rettferdig behandling, som vi som samfunn kan være trygg på er gjort rett. Denne tryggheten for at rettssikkerheten er så god som den må være når det offentlige har gjort feil, anses vesentlig i den situasjonen vi er i nå. En bred og god formidling av en ordning som beskrevet, anses videre viktig for å nå dette målet.

Disse medlemmer mener en sterk velferdsstat er et viktig gode som vi må kjempe for. Da blir det også viktig å sikre at alle har tiltro til alle deler av velferden vår. Disse medlemmer fremhever at kostnader som påløper for å sikre tilliten til velferdsstaten, ikke bare kan regnes i kroner og øre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter derfor forslagene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er bra og helt nødvendig at regjeringen fikk på plass en rettshjelpsordning, men den bør styrkes og utvides for å sikre oppreisning til alle potensielle ofre. Svakheten med den særskilte rettshjelpsordningen er at den gjelder først etter at Nav har vurdert saken og fattet nytt vedtak. Dette betyr at de berørte først må gjøre en vurdering av egen sak, klage til Nav og gå gjennom hele den prosessen uten sikkerhet for at de får rettshjelp. Dette skaper en uakseptabelt høy terskel for eventuelle ofre og skaper en forhøyet risiko for at mennesker som har blitt utsatt for justismord, ikke får oppreisning.

Dette medlem registrerer også at den særskilte rettshjelpsordningen er begrenset til å gjelde ytelsene sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, og at den er begrenset til å gjelde tilfeller hvor stønadsmottakeren har oppholdt seg i andre EØS-land etter 1. juni 2012. I ettertid er det imidlertid sannsynliggjort at feiltolkningen som er utgangspunktet for trygdeskandalen, kan ha konsekvenser for praksis på en rekke andre områder enn disse tre ytelsene.

Dette medlem mener at ordningen må være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for eventuelle ofre å avklare om de tilfredsstiller kravene for å motta rettshjelp. Informasjon om rettshjelpsordningen må gjøres tilgjengelig for dem det kan gjelde, og formidles på et ikke-teknisk språk som vanlige folk kan forstå.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide den særskilte rettshjelpsordningen knyttet til Navs feiltolkning av EØS-reglene slik at potensielle ofre får gratis rettshjelp også før Nav har vurdert saken og fattet nytt vedtak.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å utvide den særskilte rettshjelpsordningen knyttet til Navs feiltolkning av EØS-reglene på egnet vis hvis det viser seg at feilen gjelder flere ytelser enn sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger og granskningsutvalget kommer fram til at feilen går lenger tilbake i tid enn 1. juni 2012.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at den særskilte rettshjelpsordningen knyttet til Navs feiltolkning av EØS-reglene formidles bredt ut til dem det kan gjelde, og formidles på et ikke-teknisk språk som alle kan forstå.»