1.3 Merknader fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Personvernnemndas årsmelding
I meldingsåret mottok
Personvernnemnda i alt 16 klagesaker fra Datatilsynet. Som følge
av en restanse fra 2018 har nemnda hatt totalt 25 saker til behandling
i 2019. To ble trukket, tre var ubehandlet ved utgangen av 2019.
Totalt ble det fattet realitetsvedtak i 20 saker i løpet av året.
Kun ett vedtak er fattet med dissens. Datatilsynets vedtak ble endret
i fem av de 20 sakene. Dette er en lavere omgjøringsandel enn tidligere
år. Sett i forhold til at Datatilsynet fattet 285 vedtak, er antall
omgjøringer i nemnda også svært lavt.
Nemnda avholdt ti
møter i meldingsåret. De fleste av sakene ble behandlet og endelig
avgjort i løpet av ett nemndsmøte. Likevel har den gjennomsnittlige
saksbehandlingstiden i løpet av året økt i 2019.
Personvernnemnda
har i meldingsåret hatt fokus på kvalitet. Departementet deler Personvernnemndas vurdering
av at gode og pedagogiske vedtak skrevet slik at de egner seg som
fremtidig veiledning i liknende saker, er viktig. Departementet
vurderer derfor at det er en riktig prioritering å fokusere på kvalitet
i vedtakene fremfor reduksjon i saksbehandlingstiden.
De fleste sakene
som Datatilsynet har behandlet etter personopplysningsloven 2000,
og som er blitt klaget inn for Personvernnemnda, er blitt behandlet
etter den nye personopplysningsloven.
På bakgrunn av dette
påpeker nemndas leder i årsmeldingen at Personvernnemnda også i
2019 har måttet forholde seg til ny og delvis «upløyd mark» i flere
saker. En konsekvens av dette er blant annet at Personvernnemnda
har måttet foreta selvstendig utredning av de juridiske spørsmålene
sakene reiser. I lys av dette finner departementet det forståelig
at saksbehandlingstiden har gått noe opp. Nemndas vedtak er viktige
for den nasjonale tolkningen og forståelsen av personvernforordningen.
Departementet mener derfor det har stor betydning at sakene er godt
utredet, og at vedtakene er skrevet på en måte som gjør at både
Datatilsynet, de behandlingsansvarlige og de registrerte kan forstå
dem.
To problemstillinger
har vært tilbakevendende i sakene som Personvernnemnda behandlet
i 2019. Dette var for det første saker om avindeksering på nett
(tre saker), og dernest krav om sletting av opplysninger i personalmapper
eller andre saker knyttet til arbeidsgiver/arbeidstakerforhold (fem
saker). Flere av sakene har vært sammensatte og reist prinsipielle
spørsmål.
Personvernnemnda
har i løpet av året fattet flere avgjørelser som gjaldt klage på
Datatilsynets vedtak om avslag på begjæring om sletting av personopplysninger i
personalmappe. I disse sakene har nemnda, som Datatilsynet, lagt
seg på en linje som innebærer at det skal mye til før den ansatte
får medhold i sitt slettekrav. Gjennomgående legger både Datatilsynet
og nemnda stor vekt på arbeidsgivers berettigede behov for å behandle
opplysninger i den hensikt å ivareta sine interesser i pågående
eller langvarige arbeidskonflikter.
Nemnda har i rapporteringsperioden
behandlet tre klager i saker som gjelder Googles avslag på anmodning om
å få slettet søketreff på internett, såkalt avindeksering. Tendensen
viser at saker hvor interesseavveiningen mellom ytringsfrihet og
personvern står sentralt, er svært aktuelle. Problemstillingen var
blant annet sentral i saken om Legelisten.no, som nemnda fattet
vedtak om i 2019 og som er videre i domstolssystemet. Se meldingen
for nærmere omtale av saken.
Personvernnemnda
peker på at den raske teknologiske utviklingen kan sette den enkeltes
personvern under press. Ivaretakelse av personvernhensyn forutsetter et
godt håndhevingsapparat, herunder en velfungerende klageordning
med tilstrekkelige ressurser.
Nemnda viser til
at personvernforordningen gir den enkelte registrerte styrkede rettigheter
samtidig som pliktene for de behandlingsansvarlige og databehandlerne
skjerpes. Det er for tidlig å si noe om hvilken effekt dette over
tid vil få for saksmengden i Personvernnemnda. Nemnda peker likevel
på at det er en generelt økende bevissthet om rettigheter og plikter
i samfunnet, og at nye og komplekse regler også vil kunne påvirke
nemndas saksmengde. Videre viser Personvernnemnda til at stadig
flere av klagerne lar seg bistå av advokat i klageprosessen. Dette
kan i sin tur føre til flere krav om dekning av sakskostnader etter
forvaltningsloven § 36. Departementet påpeker at det er tatt hensyn
til en viss økning i saksomkostningskrav i de siste års budsjetter.
Sakene har de siste
årene tilsynelatende blitt mer komplekse og krevende. Samtidig har
nemnda for en stor del utredet de juridiske spørsmålene i sakene
fra bunnen av som følge av at Datatilsynet har behandlet sakene
etter personopplysningsloven 2000, mens nemnda har behandlet dem
etter personopplysningsloven 2018. Departementet er derfor tilfreds
med at saksbehandlingstiden i nemnda ikke har økt urovekkende i rapporteringsperioden,
og at restansene er svært lave. Departementet vurderer at nemnda,
samlet sett, gjør meget godt arbeid innenfor de tildelte ressursene.