Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr
Staalesen, frå Høgre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim,
Olemic Thommessen og Ove Trellevik, frå Framstegspartiet, Jon Engen-Helgheim
og Helge André Njåstad, frå Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund,
frå Sosialistisk Venstreparti, leiaren Karin Andersen, og frå Kristeleg Folkeparti,
Torhild Bransdal, viser til at proposisjonen omhandlar forslag
til endringar i burettslagslova og eigarseksjonslova med mål om
å sikre rett til å setje opp ladepunkt for elbil. Vidare merker komiteen seg at
proposisjonen også inneheld forslag om å senke kravet for å kunne
slå saman to eller fleire eigarseksjonssameige frå full semje til
to tredels fleirtal. Dette for å forenkle prosessar for meir formålstenlege
driftseiningar. Komiteen ønskjer
vidare å vise til Stortinget sitt oppmodingsvedtak, ekspertutvalet
sitt arbeid for betre regulering av større utbyggingsprosjekt og høyringa. Komiteen merker
seg vidare at proposisjonen inneheld forslag om enkelte tekniske
endringar i bustadbyggjelagslova og bustøttelova.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at det er et mål å stoppe salget av biler med fossile energibærere
i 2025. En forutsetning for dette er en godt utbygd infrastruktur
over hele landet.
Disse medlemmer merker seg
at lovforslaget ikke er ment å være til hinder for at det blir etablert
felles ladestasjoner, og mener dette i mange tilfeller kan være
en bedre løsning. Disse
medlemmer støtter departementets vurdering om at dersom det
finnes eller innenfor et rimelig tidsrom blir planlagt for et fullgodt tilbud
om å lade på en felles ladestasjon i sameiet eller borettslaget,
er det å anse som saklig grunn til å nekte den enkelte å sette opp
et privat ladepunkt.
Disse medlemmer viser til
at det i noen tilfeller kan bli svært høye utgifter for den enkelte
å bygge ut tilfredsstillende ladeløsninger, oppgradere strømforsyningen
mv. Disse medlemmer viser
til at departementet mener at når kostnaden overstiger halvparten av
grunnlaget i folketrygden for den enkelte andels- eller seksjonseier,
om lag 50 000 kroner, vil det foreligge saklig grunn for styret
til å nekte, og støtter dette. Videre støtter disse medlemmer at det likevel
må gjøres en konkret vurdering der kostnadene vurderes mot andre relevante
momenter. Det kan derfor foreligge saklig grunn til å nekte både
når kostnadene for den enkelte er høyere og lavere enn halvparten
av grunnbeløpet.
Disse medlemmer mener utbygging
av strømnettet for å håndtere et økende antall elbiler er i fellesskapets
interesse, og vil vurdere hvordan nettleverandørene kan bidra til
å finne kostnadseffektive løsninger og løsninger som deler kostandene
rettferdig mellom abonnementene. Disse medlemmer viser til
at enkelte kommuner og fylkeskommuner har støtteordninger for etablering
av elbillading i sameier og borettslag. Disse medlemmer mener at dette
er et viktig supplement for å få forsert utbyggingen, og viser til
styrkingen av klimasatsordningen i sine respektive alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at borettslag og
sameier legger til rette for at beboerne kan eie både elbil og fossilbil, og
at det legges til rette for gode parkeringsmuligheter. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at hver boenhet tar kostnaden ved nødvendig
installasjon av ladestasjoner for elbiler. Kostnader knyttet til
vedlikehold og oppgradering av strømnettet må også tas av de enhetene
som utgjør en stor belastning på strømnettet ved lading av bilen.
Dersom en oppgradering av strømnettet er nødvendig på grunn av ladestasjonene,
så er det også fordi det er mange enheter som har installert eller bruker
ladestasjoner.
Disse medlemmer vil derfor
foreslå en bestemmelse i burettslagslova og i eierseksjonsloven
om ladeinfrastruktur tilsvarende den bestemmelsen som er foreslått
for sameiere eller hustandsmedlemmer med nedsatt funksjonsevne i
§ 26 første ledd i eierseksjonsloven. Dette vil gjøre det lettere
å anskaffe elbil og vanskeligere for sameier og borettslag å insistere
på at sameierne og andelseierne må benytte fossilbil. Det vil heller ikke
påføre andre sameiere eller andelseiere kostnader, siden den som
ønsker infrastrukturen, selv må betale for installeringen. Disse medlemmer viser
til at det ofte vil være mest naturlig å plassere ladepunkter på
eller i tilknytning til den parkeringsplassen som sameieren eller
andelseieren disponerer. Det vil likevel være tilfeller hvor det
er naturlig å etablere ladepunkter på en annen del av fellesområdet
slik at de er tilgjengelige for flere, for eksempel der utbyggingen
skjer som et samarbeid mellom flere seksjonseiere eller andelseiere. Disse medlemmer mener
at bestemmelsen derfor bør åpne for begge deler, og at det er mest
nærliggende at styret bestemmer plassering der det ikke er aktuelt
å plassere ladepunkter i parkeringsanlegg.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endringer i burettslagslova slik
at en andelseier med samtykke fra styret kan anlegge ladepunkt for
elbiler og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen
disponerer, eller andre steder som styret anviser. Styret kan bare
nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endringer i burettslagslova og
eierseksjonsloven slik at alle ekstrautgifter knyttet til installasjon
av ladepunkter, vedlikehold eller oppgradering av strømnettet kun skal
finansieres av de boenheter som benytter seg av ladepunkter, slik
at dette ikke skal belastes hele borettslaget eller sameiet.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endringer i burettslagslova og
eierseksjonsloven slik at installasjon av ladepunkter på fellesområder
knyttet til borettslaget eller sameiet kun skal belastes alle boenheter
dersom alle boenheter er enig i dette.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at forslaget om å gi eiere i borettslag
og sameier rett til å sette opp ladepunkt for elbil har skapt mange
reaksjoner. De fleste henvendelser og motforestillinger handler
om kostnader knyttet til utbygging av infrastruktur. Når en enkeltpersons
individuelle rett til å kreve ladekapasitet der man bor, skal kunne
pålegge samtlige eiere en økt kostnad i form av investeringer i utvidet
strømnettet og eventuelt etablering av fellesanlegg for lading,
melder mange om en bekymring for kostnadene ved dette. I proposisjonen
presenteres det noen veiledninger for hvilke grunner som kan begrense retten,
men avgjørelsen skal baseres på styrets skjønnsvurdering. I proposisjonen
settes det ingen maksgrense for kostnader man skal kunne påføre
hver eier.
Disse medlemmer ønsker økt
utbygging av ladekapasitet for elbil og mener det er et reelt behov
for å få på plass flere ladere både i tilknytning til private boliger
og langs veiene. Disse
medlemmer støtter å utvide retten til å sette opp ladepunkt
på egen plass, såfremt det skjer innenfor tilgjengelig kapasitet
og med nødvendige sikkerhetshensyn, og så lenge kostnadene dekkes
av eier selv.
Disse medlemmer er skeptiske
til at styret skal kunne pålegge hver enkelt boenhet en økt kostnad
i form av økt fellesgjeld, uten at årsmøtet i borettslaget eller
sameiet skal kunne overprøve denne avgjørelsen. Behovet for utvidet
ladekapasitet er høyst reell. Samtidig mener disse medlemmer grunnleggende
demokratiske prinsipper taler for at årsmøtet ikke skal kunne overprøves.
Med det utgangspunktet vil det være veldig problematisk dersom retten
til å ta avgjørelsen om eventuelle investeringer flyttes fra årsmøtet
til styret. Vil tiltaket påføre andre eiere økte kostnader, må det
være opp til årsmøtet å ta stilling til investeringsprosjekter for
borettslaget eller sameiet.
Disse medlemmer mener det
av hensyn til et eventuelt mindretall som ønsker å etablere ladeinfrastruktur,
må etterstrebes av både styret og eierne å finne løsninger som sikrer
at også beboere i borettslag og sameier skal kunne ha elbil. Løsninger
som dreier seg om felles ladepunkter på felles parkeringsplasser,
kan i en del tilfeller både ivareta behov for økt ladekapasitet og
medføre lavere investeringskostnader enn dersom retten skal gjelde
på hver enkelt parkeringsplass. Det er disse medlemmers mening at
det skal være meget gode grunner til å motsette seg løsninger som
sørger for lademuligheter, såfremt investeringskostnadene er akseptable
sett opp mot borettslagets eller sameiets økonomi.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i noen borettslag
og sameier kan bli veldig dyrt å oppgradere strømforsyningen, særlig
der det er få enheter. Dette
medlem mener det bør etableres en statlig støtteordning for
slike tilfeller, og viser til egne forslag i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett for 2021.