Søk

Innhold

2. Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, frå Høgre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, frå Framstegspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, frå Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, frå Sosialistisk Venstreparti, leiaren Karin Andersen, og frå Kristeleg Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til at proposisjonen omhandlar forslag til endringar i burettslagslova og eigarseksjonslova med mål om å sikre rett til å setje opp ladepunkt for elbil. Vidare merker komiteen seg at proposisjonen også inneheld forslag om å senke kravet for å kunne slå saman to eller fleire eigarseksjonssameige frå full semje til to tredels fleirtal. Dette for å forenkle prosessar for meir formålstenlege driftseiningar. Komiteen ønskjer vidare å vise til Stortinget sitt oppmodingsvedtak, ekspertutvalet sitt arbeid for betre regulering av større utbyggingsprosjekt og høyringa. Komiteen merker seg vidare at proposisjonen inneheld forslag om enkelte tekniske endringar i bustadbyggjelagslova og bustøttelova.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et mål å stoppe salget av biler med fossile energibærere i 2025. En forutsetning for dette er en godt utbygd infrastruktur over hele landet.

Disse medlemmer merker seg at lovforslaget ikke er ment å være til hinder for at det blir etablert felles ladestasjoner, og mener dette i mange tilfeller kan være en bedre løsning. Disse medlemmer støtter departementets vurdering om at dersom det finnes eller innenfor et rimelig tidsrom blir planlagt for et fullgodt tilbud om å lade på en felles ladestasjon i sameiet eller borettslaget, er det å anse som saklig grunn til å nekte den enkelte å sette opp et privat ladepunkt.

Disse medlemmer viser til at det i noen tilfeller kan bli svært høye utgifter for den enkelte å bygge ut tilfredsstillende ladeløsninger, oppgradere strømforsyningen mv. Disse medlemmer viser til at departementet mener at når kostnaden overstiger halvparten av grunnlaget i folketrygden for den enkelte andels- eller seksjonseier, om lag 50 000 kroner, vil det foreligge saklig grunn for styret til å nekte, og støtter dette. Videre støtter disse medlemmer at det likevel må gjøres en konkret vurdering der kostnadene vurderes mot andre relevante momenter. Det kan derfor foreligge saklig grunn til å nekte både når kostnadene for den enkelte er høyere og lavere enn halvparten av grunnbeløpet.

Disse medlemmer mener utbygging av strømnettet for å håndtere et økende antall elbiler er i fellesskapets interesse, og vil vurdere hvordan nettleverandørene kan bidra til å finne kostnadseffektive løsninger og løsninger som deler kostandene rettferdig mellom abonnementene. Disse medlemmer viser til at enkelte kommuner og fylkeskommuner har støtteordninger for etablering av elbillading i sameier og borettslag. Disse medlemmer mener at dette er et viktig supplement for å få forsert utbyggingen, og viser til styrkingen av klimasatsordningen i sine respektive alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at borettslag og sameier legger til rette for at beboerne kan eie både elbil og fossilbil, og at det legges til rette for gode parkeringsmuligheter. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at hver boenhet tar kostnaden ved nødvendig installasjon av ladestasjoner for elbiler. Kostnader knyttet til vedlikehold og oppgradering av strømnettet må også tas av de enhetene som utgjør en stor belastning på strømnettet ved lading av bilen. Dersom en oppgradering av strømnettet er nødvendig på grunn av ladestasjonene, så er det også fordi det er mange enheter som har installert eller bruker ladestasjoner.

Disse medlemmer vil derfor foreslå en bestemmelse i burettslagslova og i eierseksjonsloven om ladeinfrastruktur tilsvarende den bestemmelsen som er foreslått for sameiere eller hustandsmedlemmer med nedsatt funksjonsevne i § 26 første ledd i eierseksjonsloven. Dette vil gjøre det lettere å anskaffe elbil og vanskeligere for sameier og borettslag å insistere på at sameierne og andelseierne må benytte fossilbil. Det vil heller ikke påføre andre sameiere eller andelseiere kostnader, siden den som ønsker infrastrukturen, selv må betale for installeringen. Disse medlemmer viser til at det ofte vil være mest naturlig å plassere ladepunkter på eller i tilknytning til den parkeringsplassen som sameieren eller andelseieren disponerer. Det vil likevel være tilfeller hvor det er naturlig å etablere ladepunkter på en annen del av fellesområdet slik at de er tilgjengelige for flere, for eksempel der utbyggingen skjer som et samarbeid mellom flere seksjonseiere eller andelseiere. Disse medlemmer mener at bestemmelsen derfor bør åpne for begge deler, og at det er mest nærliggende at styret bestemmer plassering der det ikke er aktuelt å plassere ladepunkter i parkeringsanlegg.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i burettslagslova slik at en andelseier med samtykke fra styret kan anlegge ladepunkt for elbiler og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer, eller andre steder som styret anviser. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i burettslagslova og eierseksjonsloven slik at alle ekstrautgifter knyttet til installasjon av ladepunkter, vedlikehold eller oppgradering av strømnettet kun skal finansieres av de boenheter som benytter seg av ladepunkter, slik at dette ikke skal belastes hele borettslaget eller sameiet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i burettslagslova og eierseksjonsloven slik at installasjon av ladepunkter på fellesområder knyttet til borettslaget eller sameiet kun skal belastes alle boenheter dersom alle boenheter er enig i dette.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at forslaget om å gi eiere i borettslag og sameier rett til å sette opp ladepunkt for elbil har skapt mange reaksjoner. De fleste henvendelser og motforestillinger handler om kostnader knyttet til utbygging av infrastruktur. Når en enkeltpersons individuelle rett til å kreve ladekapasitet der man bor, skal kunne pålegge samtlige eiere en økt kostnad i form av investeringer i utvidet strømnettet og eventuelt etablering av fellesanlegg for lading, melder mange om en bekymring for kostnadene ved dette. I proposisjonen presenteres det noen veiledninger for hvilke grunner som kan begrense retten, men avgjørelsen skal baseres på styrets skjønnsvurdering. I proposisjonen settes det ingen maksgrense for kostnader man skal kunne påføre hver eier.

Disse medlemmer ønsker økt utbygging av ladekapasitet for elbil og mener det er et reelt behov for å få på plass flere ladere både i tilknytning til private boliger og langs veiene. Disse medlemmer støtter å utvide retten til å sette opp ladepunkt på egen plass, såfremt det skjer innenfor tilgjengelig kapasitet og med nødvendige sikkerhetshensyn, og så lenge kostnadene dekkes av eier selv.

Disse medlemmer er skeptiske til at styret skal kunne pålegge hver enkelt boenhet en økt kostnad i form av økt fellesgjeld, uten at årsmøtet i borettslaget eller sameiet skal kunne overprøve denne avgjørelsen. Behovet for utvidet ladekapasitet er høyst reell. Samtidig mener disse medlemmer grunnleggende demokratiske prinsipper taler for at årsmøtet ikke skal kunne overprøves. Med det utgangspunktet vil det være veldig problematisk dersom retten til å ta avgjørelsen om eventuelle investeringer flyttes fra årsmøtet til styret. Vil tiltaket påføre andre eiere økte kostnader, må det være opp til årsmøtet å ta stilling til investeringsprosjekter for borettslaget eller sameiet.

Disse medlemmer mener det av hensyn til et eventuelt mindretall som ønsker å etablere ladeinfrastruktur, må etterstrebes av både styret og eierne å finne løsninger som sikrer at også beboere i borettslag og sameier skal kunne ha elbil. Løsninger som dreier seg om felles ladepunkter på felles parkeringsplasser, kan i en del tilfeller både ivareta behov for økt ladekapasitet og medføre lavere investeringskostnader enn dersom retten skal gjelde på hver enkelt parkeringsplass. Det er disse medlemmers mening at det skal være meget gode grunner til å motsette seg løsninger som sørger for lademuligheter, såfremt investeringskostnadene er akseptable sett opp mot borettslagets eller sameiets økonomi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i noen borettslag og sameier kan bli veldig dyrt å oppgradere strømforsyningen, særlig der det er få enheter. Dette medlem mener det bør etableres en statlig støtteordning for slike tilfeller, og viser til egne forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021.

Forrige kapittel
Neste kapittel