Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og
fra Venstre, Solveig Schytz, viser til Dokument 8:35 S (2019–2020),
representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti om rettslig amnesti
mot anmeldelse og straffeforfølgelse for egne brukerdoser til personer som
yter assistanse til rusbrukere hvor det er fare for liv og helse. Komiteen viser
også til vedlagte brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 23. januar
2020.
Komiteen oppfatter forslagsstillerne
dithen at det i påvente av rusreformen ønskes et rettslig amnesti for
de som yter hjelp til rusmisbrukere som trenger helsehjelp, slik
at disse ikke risikerer å bli straffeforfulgt av politiet for besittelse
av egne brukerdoser av narkotika. Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener dette vil bidra til at flere rusmisbrukere kan få raskere
og bedre helsehjelp, og at terskelen for å kontakte politi og helsevesen
blir lavere.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til statsrådens
brev av 23. januar 2020 (vedlagt) og er enige i at problemstillingen
om staffeforfølging som hinder for å oppsøke helsehjelp for narkotikaproblemer
skal tas på alvor. Disse
medlemmer viser i den anledning til regjeringens ønske om
å gjennomføre en rusreform.
Disse medlemmer viser til at
i påvente av en rusreform så er likevel rettstilstanden slik at
Riksadvokaten i rundskriv 2/2014 om narkotikasaker har vært tydelig
på at politiet skal prioritere de mest alvorlige narkotikaforbrytelsene. Disse medlemmer har
forståelse for at Riksadvokatens rundskriv ikke nødvendigvis er
kjent blant gruppen av rusmisbrukere representantforslaget retter
seg mot, men understreker at dette skal være gjeldende praksis hos
politiet slik det er instruert fra øverste påtalemyndighet. Det
vises også til i statsrådens brev at dette har vært gjeldende praksis
siden 2014, og at denne typen situasjoner forekommer svært sjelden.
Disse medlemmer setter spørsmålstegn
ved i hvilken grad eller omfang politiet i dag faktisk anmelder en
person som yter bistand til en annen person i en nødssituasjon,
for egen bruk og besittelse av narkotika.
Disse medlemmer merker seg
at i tilfeller der det handler om personer med et omfattende og
alvorlig narkotikaproblem som yter slik bistand, er det allerede gitt
klar instruks fra øverste påtalemyndighet om at politiet ikke skal
prioritere å straffeforfølge denne brukergruppen. At helsepersonell
eller andre skulle anmelde en person som yter bistand i denne typen
situasjoner, anses i utgangspunktet ikke som en eksisterende problemstilling.
Disse medlemmer er enige med
statsråden i at det vil være både unødvendig og ressurskrevende
å igangsette et lovarbeid knyttet til de spesifikke problemstillinger
som reises, idet regjeringen likevel skal komme til Stortinget med
forslag til vedtak og lovendringer i tilknytning til rusreformen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er enige med forslagsstillerne i at rusmisbrukere
som oppbevarer små mengder til eget bruk, og som kontakter myndigheter
for å gi rimelig hjelp til seg selv eller andre, ikke skal straffeforfølges.
Det er slik disse medlemmer ser
det, gitt klar instruks om at personer med et omfattende og alvorlig
narkotikaproblem som yter slik bistand, ikke skal straffeforfølges.
Riksadvokatens rundskriv 2/2014 om narkotikasaker er tydelig på at
politiet skal prioritere de mest alvorlige narkotikaforbrytelsene,
noe som etter disse
medlemmers mening tilsier at politiet heller ikke skal gå
etter å straffe rusmisbrukere som oppbevarer små mengder til eget bruk,
og særlig ikke i situasjoner der de tar kontakt med politi/helse
for å hjelpe andre rusmisbrukere. I den grad det er behov for en
klargjøring av praksisen som legges til grunn i Riksadvokatens rundskriv,
mener disse medlemmer at
dette bør gjøres i forbindelse med Stortingets behandling av den
varslede rusreformen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener rusmisbrukere som kontakter myndigheter
for å gi rimelig hjelp til seg selv eller andre, bør få amnesti
mot anmeldelse og straffeforfølgelse for egne brukerdoser.
Dette medlem viser til at politiet
i dag er pålagt ved lov å anmelde dersom de oppdager besittelse
og bruk av ulovlige rusmidler og narkotika. Det betyr at dersom
noen tar kontakt med politiet og politiet oppdager rusbruk, kan
denne personen risikere anmeldelse og videre straffeforfølgelse.
I noen tilfeller kan dette skape terskler for å melde fra til politi
og helsevesen i situasjoner hvor det er fare for liv og helse.
Dette medlem mener at det er
urimelig og direkte farlig for liv og helse at det finnes et regelverk
som skaper høy terskel for rusmisbrukere for å melde inn farlige
situasjoner. Det strider også mot det viktige prinsippet om at man
har en plikt til å hjelpe og berge når det er fare for liv og helse,
som gjelder både for å hjelpe seg selv og andre.
Dette medlem viser til at regjeringen
har varslet at de vil komme til Stortinget med et forslag til ny
rusreform våren 2021 Med fare for at denne saken ytterligere utsettes
inn i neste stortingsperiode, mener dette medlem at det haster
med å få på plass et rettslig amnesti for straffeforfølgelse til
personer som yter assistanse til rusmisbrukere hvor det er fare
for liv og helse. Dette vil medføre bedre mulighet for rask og effektiv
hjelp til personer som for eksempel har tatt en overdose.
Dette medlem viser til at et
lignende prinsipp ligger til grunn for det som kalles for «Good
Samaritan Law», og finnes i flere former i flere land, som USA,
Storbritannia, Tyskland, Finland, Australia og Canada.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag som
sikrer rusbrukere mot anmeldelse og straffeforfølgelse for egne
brukerdoser når de kontakter myndighetene for hjelp til seg selv
eller andre – en såkalt 'Good Samaritan Law'.»