Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og fra Venstre, Solveig Schytz, viser til Prop. 10 LS (2020–2021) og egen innstilling om samtykke til ratifikasjon av separasjonsavtalen og til deltakelse i trianguleringsavtalen.

Komiteen merker seg at Storbritannia trådte ut av EU ved midnatt 31. januar 2020, og at Storbritannias uttreden reguleres av en omfattende avtale mellom EU og Storbritannia (utmeldingsavtalen). Utmeldingsavtalen regulerer blant annet en overgangsperiode, som varer fra det tidspunkt Storbritannia trådte ut av EU, og ut 2020. Norge har gjennom en noteveksling med EU godtatt at også Norge vil behandle Storbritannia som om landet fremdeles var medlem av EU i denne overgangsperioden. Norges forhold til Storbritannia vil etter dette tidspunktet reguleres av bilaterale eller multilaterale avtaler der både Norge og Storbritannia er part, med mindre overgangsperioden forlenges. Komiteen viser i denne forbindelse til avtale av 28. januar 2020 om ordninger mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia som følge av Storbritannias uttreden fra Den europeiske union, EØS-avtalen og andre avtaler som gjelder mellom Storbritannia og EØS/EFTA-statene kraft av Storbritannias medlemskap i Den europeiske union (separasjonsavtalen), samt avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering for britiske statsborgere (trianguleringsavtalen).

Komiteen fremhever at den foreslåtte brexit-loven i første rekke skal gjennomføre separasjonsavtalen i norsk rett. Formålet med separasjonsavtalen er å speile relevante deler av EU og Storbritannias utmeldingsavtale, hvor videreføring av borgernes rettigheter etter utløpet av overgangsperioden reguleres. Komiteen viser til at dette vil gjelde borgeres fortsatte rett til opphold, til arbeid, trygdekoordinering med videre for britiske borgere i Norge og norske borgere i Storbritannia. Avtalen vil også regulere enkelte overgangsbestemmelser og utfasing av pågående prosesser.

Komiteen viser til at det i denne forbindelse foreslås gjennomført enkelte nasjonale regler samt en ny lovhjemmel som vil gi Kongen hjemmel til å fastsette forskrifter for å gjennomføre de delene av separasjonsavtalen som ikke gjennomføres ved lov. I tillegg vil forskriftshjemmelen gi grunnlag for å fastsette forskrifter for å gjennomføre eventuelle midlertidige avtaler mellom Storbritannia og Norge, gjennomføre eventuelle EØS- eller Schengen-relevante beredskapstiltak fra EU og fastsette rene nasjonale bestemmelser. Det foreslås videre enkelte endringer i yrkeskvalifikasjonsloven og i friskolelova.

Komiteen trekker frem at forslaget med dette angir forskriftshjemler som gir regjeringen relativt vide fullmakter. Komiteen bemerker at det ikke foreslås noen tidsbegrensning i disse forskriftshjemlene, og at det derfor ikke kan utelukkes at tiltak eller avtaler av relativt lang varighet gjennomføres i norsk rett gjennom forskrift og ikke ved lov – og dermed uten at Stortinget involveres. Komiteen bemerker likevel samtidig at bestemmelsen ikke gir adgang til å fastsette forskrifter som fraviker Grunnloven eller menneskerettsloven. Videre forutsettes det at permanente avtaler ikke skal gjennomføres i forskrift med hjemmel i den foreslåtte bestemmelsen. I den grad slike avtaler krever lovendring, vil lovendringsforslag bli lagt fram for Stortinget på vanlig måte.

Komiteen viser også til at det ved lov 29. mars 2019 nr. 9 ble vedtatt en ny forskriftshjemmel i utlendingsloven, jf. utlendingsloven § 125 a. Bestemmelsen gir Kongen hjemmel til å fastsette forskrifter om rett til opphold for britiske borgere som har oppholdsrett eller varig oppholdsrett etter utlendingsloven §§ 111, 112 eller 115 på det tidspunktet bestemmelsene i EØS-avtalen ikke lenger kommer til anvendelse overfor Storbritannia, og om rett til opphold for deres familiemedlemmer, jf. utlendingsloven § 110. Komiteen støtter at det ikke foreslås endringer i utlendingsloven i denne sammenheng.