Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan opplysninger om idrettsutøvere og støtteapparat som straffes for dopingkriminalitet, også kan gjøres tilgjengelig for antidopingorganisasjonene, herunder eventuelle behov for endring av lovgivning.

2. Stortinget ber regjeringen vurdere muligheter for nye bestemmelser i straffeloven for å kunne straffeforfølge de som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping, og mulighet for inndragning.

3. Stortinget ber regjeringen utrede hvilke kriterier som bør innfris for statlig støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangeres i Norge.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og fra Venstre, Solveig Schytz, viser til Dokument 8:95 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad Helleland, Kristin Ørmen Johnsen, Tage Pettersen, Morten Wold, Silje Hjemdal, Grunde Almeland og Jorunn Gleditsch Lossius om straffeforfølging av de som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping, og krav til endringer i internasjonal idrett. Komiteen viser også til brev fra statsråden av 25. mars 2019 (vedlagt), hvor forslagene vurderes.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener at Norge bør vise vei i arbeidet med å styrke idrettens integritet og antidopingarbeid. Idrett på nasjonalt og internasjonalt nivå må være fundert på verdier som fair play, menneskerettigheter, likestilling og demokrati. Det ansees som avgjørende at idrettens legitimitet og tillit i befolkningen bevares gjennom praktisering av prinsipper om godt styresett. Det vises til at dette kan gjøres på flere måter.

Komiteen viser til de tre forslagene referert over.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil vise til behovet for en egen straffebestemmelse som vil ramme tilfeller av økonomisk vinning som følge av prestasjonsfremmende doping.

Flertallet mener dagens bedrageribestemmelse ikke i tilstrekkelig grad rammer de tilfeller som nevnes i forslaget, det være seg utøveren selv eller tredjepersoner som er involvert i virksomheten. Derfor er det nødvendig med en ny bestemmelse i straffeloven, som rammer økonomisk vinning i forbindelse med deltagelse i organisert idrett til tross for doping. Flertallet viser til at dagens bedrageribestemmelse har et partsperspektiv der den ene parten må være bedratt for at straffeansvar kan finne sted. I sakene som dette forslaget omhandler, er det ofte tilfellet at alle partene kjenner til dopingvirksomheten, og følgelig vil tilfellet falle utenfor dagens bedrageribestemmelse. Økonomisk vinning oppnådd etter organisert doping synes ikke i tilstrekkelig grad å rammes av dagens bedrageribestemmelse.

Videre vil flertallet vise til at for å konstatere bedrageri etter dagens bedrageribestemmelse, jf. straffeloven § 371, må politi- og påtalemyndighet bevise at det foreligger villfarelse og tap/fare for tap, i tillegg til uberettiget vinning. Vilkårene om villfarelse og tap er begge irrelevante for straffverdighet i saker om organisert doping og økonomisk vinning i idretten. Dette fordi det ikke dreier seg om å bedra en part ved å utnytte hans eller hennes villfarelse, i tillegg til at det i slike tilfeller ikke nødvendigvis vil foreligge tap hos en bestemt part. Det er dermed unødvendig bruk av tid og ressurser fra politiets side å forsøke å bevise villfarelse og tap i slike situasjoner, da dette er irrelevant for straffverdighet.

Flertallet ønsker at departementet ved utformingen av en ny straffebestemmelse legger vekt på at det skal være tilstrekkelig for straff å konstatere at det i tilknytning til deltagelse i organisert idrett er oppnådd en økonomisk fordel til tross for prestasjonsfremmende brudd på dopingreglementet.

Flertallet viser til at bakmenn, medvirkere og tilretteleggeres handlinger vil kunne være minst like straffverdige som utøverens. De vil også være straffverdige selv om utøveren ikke kan straffes etter bestemmelsen. Flertallet ønsker derfor at departementet ved utformingen legger vekt på at straffebestemmelsen bør innebære at sentrale medvirkningshandlinger – som bidrag til selve dopingen, til å holde dopingen skjult eller til å fremforhandle økonomiske fordeler – kan tiltales som selvstendige straffbare handlinger når noen har oppnådd en økonomisk vinning i tilknytning til at en dopet utøver deltar i organisert idrett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis første forslag i denne innstillingen. Forslaget har mer eller mindre samme ordlyd som forslagsstillernes forslag 1, bortsett fra at det knyttes en navngitt konkret organisasjon til forslaget. Disse medlemmer mener forslaget om tilgjengeliggjøring av opplysninger bør være mest mulig åpent, og ikke knyttes til navngitte organisasjoner. Dette vil gi regjeringen større spillerom i sin vurdering av hvordan regler om tilgjengeliggjøring av opplysninger kan utformes.

Disse medlemmer vil videre vise til Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis andre forslag. Forslaget ivaretar det samme formål som forslagsstillernes forslag nummer 2. Disse medlemmer mener det bør gis mest mulig rom for regjeringen til å utforme en effektiv straffebestemmelse. Disse medlemmer mener at det på denne bakgrunn ikke er nødvendig å detaljregulere forslaget ytterligere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan opplysninger om idrettsutøvere og støtteapparat som straffes for dopingkriminalitet, også kan gjøres tilgjengelig for antidopingorganisasjonene, herunder eventuelle behov for endring av lovgivning.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheter for nye bestemmelser i straffeloven for å kunne straffeforfølge de som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping, og mulighet for inndragning.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke kriterier som bør innfris for statlig støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangeres i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslagsstillernes bekymring for at dopingarbeidet som i dag gjøres, mangler det verktøyet som trengs for at arbeidet skal bli så effektivt som det burde være, og at dette bør utredes. Disse medlemmer mener fortsatt at representantforslaget ikke er tydelig nok og bør utvides for å treffe det behovet som idretten selv har meldt.

Disse medlemmer ønsker å sikre at en utredning både ser på hva som skal være straffbart, og hvordan det kan gjøres mindre attraktivt å jukse seg til prestasjoner gjennom bruk av doping. Spesielt trekkes frem utfordringer med dagens situasjon når effektive dopingmetoder som «bloddoping» ikke anses rammet av straffeloven. Dermed kan ikke politiet igangsette en stor aksjon, slik østerriksk politi kunne gjøre i 2019, med et tydeligere strafferegelverk enn det norske.

Disse medlemmer mener dopingarbeidet i Norge ikke vil være fullgodt så lenge ikke WADAs forbudsliste mot doping er det naturlige utgangspunkt for hva som er strafferettslig forbudt. En kobling til denne anerkjente listen vil favne flere dopingmetoder enn det politiet kan etterforske i dag, og vil løpende ta inn i seg nye metoder som avdekkes i fremtiden, uten at det er behov for lovendringer de ganger nye kreative dopingmetoder og innovative preparater introduseres. Det er derfor viktig at en utredning ser på hvordan regelverket kan utvides, slik at alle typer doping blir inkorporert i det norske regelverket, og slik at dette regelverket til enhver tid er dynamisk sett opp mot WADAs forbudsliste.

Disse medlemmer mener videre at det er viktig i en slik utredning at de som velger å hjelpe utøvere å dope seg, eller som presser andre til dette, også må kunne straffes. Disse medlemmer er også bekymret for utviklingen i utlandet med forsøk på manipulasjon av idrettskonkurranser fra organisert kriminalitet. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge ligger i forkant med tydelige regler som innebærer sterke reaksjoner mot manipulasjon av idrettskonkurranser for økonomisk vinning, før dette også får fotfeste i vårt land. Slike regler har Norge ikke i tilstrekkelig grad i dag. Både straff og inndragning av berikelser må derfor være en del av utredningen, slik disse medlemmer ser det.

Disse medlemmer mener det vil styrke det norske antidopingarbeidet hvis kriterier for eventuell støtte til internasjonale idrettsarrangement også tydelig er koblet opp mot WADA-koden. Når det gjelder problemstillinger rundt deling av informasjon, antar disse medlemmer at dette blir ivaretatt gjennom departementets utredninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan opplysninger i straffesaker som omfatter doping i henhold til WADAs forbudsliste, også kan gjøres tilgjengelig for antidopingorganisasjonene, herunder eventuelle behov for endring av lovgivning.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheter for nye bestemmelser i straffeloven for å kunne straffeforfølge illegitim bruk av doping i idrett, herunder de som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping, med mulighet for økonomisk inndragning. Klare straffebestemmelser for de som forsøker å manipulere idrettskonkurranser, må også vurderes grundig.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke kriterier som bør innfris for statlig støtte til internasjonale idrettsarrangement som oppfyller kriteriene til WADA-koden når det gjelder dopingarbeid, som skal arrangeres i Norge.»

Uttalelse fra familie- og kulturkomiteen

Justiskomiteen sendte utkast til innstilling til familie- og kulturkomiteen 20. november 2020, som svarte følgende i brev av 3. november 2020:

«Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter merknader og forslag fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter merknader og forslag fra sine respektive fraksjoner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter merknader og forslag som Arbeiderpartiet er med på.»