Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen
Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 117 S (2019–2020)
fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti om sterkere rettigheter
og trygghet for familier med barn med alvorlig sykdom og funksjonsnedsettelser,
der forslagsstillerne ber Stortinget anmode regjeringen til å fremme
14 forslag til tiltak knyttet til familier med store omsorgsbehov.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i viktigheten av at regelverket sikrer at familier med behov for sammensatte
tjenester knyttet til barn, får nødvendig informasjon, oppfølging
og samordning. Tjenestene skal tilrettelegge for et samfunn med
plass til alle. Det er derfor viktig å ivareta de som har behov
for bistand og oppfølging knyttet til omsorgsrollen. Komiteen ser også
at regelverket bør sikre familiene den nødvendige tryggheten for
at de får den kvalifiserte hjelpen de har krav på. Videre er det
viktig med dialog og samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteyter. Komiteen støtter
intensjonen om brukertilpassede tjenester for familier med store
omsorgsbehov.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
gjør oppmerksom på at retten til en koordinator (forslag nr. 5)
allerede er rettighetsfestet i helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2.
Flertallet viser til svarbrev
fra statsråden av 25. juni 2020. Her påpekes det at den varslede
likeverdsreformen blant annet har til formål å gjøre livet og hverdagen
enklere for barnefamilier med behov for sammensatte tjenester. Reformen
er basert på 26 tiltak fra Granavolden-plattformen, og flere av
dem er under utredning. Dette gjelder blant annet forslaget om familievikar
(forslag nr. 1), oppfølging og veiledning etter tidlig fosterdiagnostikk
(forslag nr. 2), koordinering og samhandlingstiltak (forslag nr.
3, 4 og 6–8) og forenkling av dokumentasjonskrav (forslag nr. 6).
Når det gjelder forslag nr. 9 og 10 om barnehageansattes kompetanse
om funksjonsvariasjon og tverrfaglig kompetanse i skolen, viser
statsråden til kompetanseløftet, hvor nettopp god tverrfaglig kompetanse
i barnehage, skole og tjenestene, og samarbeidet mellom disse, står sentralt.
Det er iverksatt flere statlige tiltak knyttet til universell utforming
av eksisterende bygg (forslag nr. 11), herunder har Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet (Bufdir) et pågående arbeid med å kartlegge
situasjonen i grunnskolene.
Flertallet er enig i behovet
for god dialog mellom Bufdir og KS om veiledning av barnehage- og
skoleeiere om plikten til universell utforming av barnehage- og skolebygg.
Mange kommuner og fylkeskommuner har gjort et stort arbeid for å
ferdigstille kravene til universell utforming. Det er viktig å skaffe
en oversikt over gjenstående arbeid, slik at resterende arbeid kan
prioriteres og ferdigstilles.
Flertallet ser viktigheten
av at aktivitetsplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven
bidrar til å sikre likeverdige tjenester til alle. Behov for oppsøkende virksomhet
(forslag nr. 13) må vurderes ut fra brukerens helhetlige behov,
og sosialtjenesteloven §§ 12 og 17 og NAV-loven § 15 åpner for hjemmebesøk
der dette er hensiktsmessig. Regjeringen påpeker at det er viktig
å opprettholde gode og trygge avlastningsordninger også i situasjoner
med covid-19 (forslag nr. 14). Dette behovet er hensyntatt i revidert
nasjonalbudsjett, hvor det ble vedtatt en avlastnings- og aktivitetspakke
til barn med behov for sammensatte tjenester.
Flertallet er gjort kjent med
at regjeringen innen kort tid vil sende et forslag om harmonisering
og styrking av lovbestemmelsene om samarbeid for barn og unge i
sektorlovene på høring. Dette vil innebære et lovforslag om en barnekoordinatorordning
for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade
eller nedsatt funksjonsevne, som har behov for langvarige eller
sammensatte tjenester.
Flertallet er opptatt av at
det skal legges til rette for at familier med særlige omsorgsbehov
får nødvendig bistand.