Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til finansministerens uttalelser i brev av 23. september 2020 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at ansettelsen av ny leder av Oljefondet har vært gjenstand for stor debatt både i mediene og i komiteens arbeid i forbindelse med Dokument 9:1 (2019–2020) Brev til Stortinget fra Norges Banks representantskap om ansettelse av ny daglig leder av Norges Bank Investment Management (NBIM), jf. Innst. 398 S (2019–2020).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, mener at relevante momenter angående ansettelsen av ny daglig leder av NBIM og sentralbankens rolle er avklart i Innst. 398 S (2019–2020).

Flertallet forventer at NBIM som hovedregel ledes fra Norge, og er derfor tilfreds med at den nye lederen av fondet nå er bosatt i Norge. Det vil være viktig for nærheten til innbyggerne som eier fondet, og nærheten til Finansdepartementet og Stortinget og andre relevante myndighetsinstanser.

Flertallet viser samtidig til at finans er en internasjonal bransje, og at Statens pensjonsfond utland ikke skal investeres i Norge. Flertallet mener derfor at det er naturlig at NBIM har utenlandskontorer for å forstå og komme tett på de ulike markedene som de skal investere i. Flertallet mener det er svært viktig at både Norges Bank og NBIM nyter en sterk tillit, både i Norge og i resten av verden.

Flertallet viser til finansministerens svarbrev 23. september 2020 og merker seg at departementet ikke har blitt kjent med opplysninger som tilsier at regjeringen bør vurdere om sentralbanksjefen har overholdt sine tjenesteplikter.

Flertallet har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til ikke å vedta forslagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at finansministeren i svar til representanten Hadia Tajik under behandlingen av saken skriver følgende:

«I etterkant av denne ansettelsesprosessen mener jeg det er naturlig å se på om det er læringspunkter. Videre vil jeg ta initiativ til å se på om de formelle rammene for Finansdepartementets rolle i Norges Banks ansettelse av daglig leder for forvaltningen av SPU er hensiktsmessige.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til Innst. 398 S (2019–2020) og komiteens vurderinger som framkommer der.

Disse medlemmer mener det tilligger Stortinget å kontrollere regjeringens rolle i ansettelsen av ny leder for Oljefondet på bakgrunn av rapportering fra Stortingets eget kontrollorgan, representantskapet i Norges Bank. Disse medlemmer mener også dette er gjort i Stortingets behandling av Dokument 9:1 (2019–2020).

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å gjennomgå de formelle rammene for Finansdepartementets rolle i Norges Banks ansettelse av daglig leder av forvaltningen av SPU og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av disse spørsmålene, herunder en vurdering av om ordlyden i § 1-6 i sentralbankloven bør presiseres nærmere. Disse medlemmer mener finansministeren har vært for passiv i ansettelsesprosessen, og at han på et langt tidligere tidspunkt skulle involvert Justisdepartementets lovavdeling for å utrede sitt eget handlingsrom framfor å bestille en vurdering fra et advokatbyrå. Da ville finansministeren kunne vært tydelig overfor Norges Bank langt tidligere om at leder for NBIM ikke kan ha et eierskap eller interesser som skaper eller kan framstå som å skape interessekonflikt,er og at NBIMs arbeid med skatt og åpenhet må styrkes, ikke svekkes. Disse medlemmer mener det er et problem at regjeringen tilsynelatende ikke har hatt, eller ønsket å ha, en entydig forståelse av virkeområdet for sentralbankens uavhengighet og sin instruksjonsadgang.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener ansettelsesprosessen av ny leder for NBIM har vært kritikkverdig. Det er kritikkverdig at hovedstyret i utgangspunktet aksepterte at leder av NBIM skulle kunne ha betydelig personlig eierskap som ville ha direkte interessekonflikt med NBIM. Det er også alvorlig at sentralbanksjefen i flere uttalelser bidro til å svekke NBIM og Norges arbeid mot skatteparadiser og hemmelighold.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser likevel til at hovedstyret fulgte opp finanskomiteens innstilling, og viser til at eventuell videre oppfølging av saken bør skje gjennom Norges Banks representantskap, som igjen kan beslutte å involvere Stortinget ved behov.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt mener vi framover må tenke nasjonalt om forvaltningen av en stor og voksende finansformue. Disse medlemmer understreker at Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) skal ledes fra Norge. Videre mener disse medlemmer at å flytte en større del av forvaltningen av Oljefondet hjem til Norge vil bidra til å utvikle viktige arbeidsplasser og kompetansemiljøer her i landet. På samme vis som man har tenkt langsiktig og strategisk rundt forvaltningen av norske naturressurser, bør man gjøre det samme rundt forvaltningen av landets kapitalformue.

Disse medlemmer mener derfor at i tillegg til at Oljefondet skal ledes fra Norge, bør en størst mulig andel av Oljefondets investeringsaktiviteter styres fra Norge, og slutter seg på denne bakgrunn til forslag 1 i representantforslaget.

Disse medlemmer viser i forbindelse med representantforslagets punkt om å sikre at Oljefondet styres fra Norge, til finansministerens uttalelse, der det framkommer at NBIM ved årsskiftet hadde 43 pst. av sine ansatte i utlandet, og merker seg at finansministeren vil vurdere om det er behov for å uttrykke ytterligere forventninger til Norges Bank om at NBIM ledes fra Norge og har sitt tyngdepunkt av ansatte her. Disse medlemmer mener det til tross for at Nicolai Tangen nå er ansatt og bosatt i Norge, er grunn til å frykte en ytterligere utvikling i retning av at kontrollen med Oljefondet overføres til utlandet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Oljefondet ledes fra Norge.»

Komiteens medlem fra Rødt viser videre til forslagets punkt om å be Riksrevisjonen gjennomgå regjeringens rolle i ansettelsen av ny leder for Oljefondet og vil i denne sammenheng peke på den store mengden ny informasjon om ansettelsesavtalen og -prosessen som har kommet Stortinget i hende i forbindelse med behandling av saken Dokument 9:1 (2019–2020). Dette medlem tenker da særlig på informasjon om finansministerens bestillinger av juridiske vurderinger. Først ble det bestilt en «uavhengig» vurdering fra et privat advokatfirma som i kraft av sin rammeavtale med Finansdepartementet var pålagt å opptre lojalt mot oppdragsgiver, og som samtidig hadde bistått Nicolai Tangen i ansettelsesprosessen. Etter påtrykk fra offentligheten ble det deretter bestilt en vurdering fra Justisdepartementets lovavdeling, som kom til diametralt motsatte konklusjoner av det den såkalt «uavhengige» vurderingen gjorde.

Dette medlem har også merket seg de avsløringer som i etterkant har kommet i pressen av at det har vært uformelle møter uten referatføring mellom finansråd Hans Henrik Scheel og sentralbanksjef Øystein Olsen under behandlingen av saken, som det ikke ble redegjort for til Stortinget. Dette medlem mener at denne informasjonen, sammen med opplysningene om de juridiske vurderingene med videre, viser hvorfor det er avgjørende at Riksrevisjonen foretar en gransking som ivaretar Stortingets kontroll med regjeringens myndighetsutøvelse i denne saken, og vil understreke at det her handler om de sider ved saken som enda ikke er tilstrekkelig belyst fordi de faller utenfor representantskapets mandat.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Riksrevisjonen gjennomgå regjeringens rolle i ansettelsen av ny leder for Oljefondet, herunder statsrådens myndighetsutøvelse, deltakelse på arrangementet Back to University fra regjeringen og andre relevante sider som ligger til Riksrevisjonen å kontrollere.»

Dette medlem viser til forslagets punkt om at regjeringen skal utrede sentralbanksjefens tjenesteplikt, og til at det ifølge finansministerens uttalelse ikke har framkommet opplysninger som han mener tilsier at det er nødvendig med en vurdering av tjenesteplikt. Dette medlem mener det er vanskelig å feste tillit til finansministerens vurdering, tatt i betraktning alle de nye, ovennevnte opplysninger som har kommet fram om hvordan Finansdepartementet har håndtert saken.

Dette medlem merker seg videre at finansministeren i sin vurdering ikke sier noe spesifikt om sin tillit til sentralbanksjefen, og viser her til sentralbankloven § 2-12 bokstav e, som sier at sentralbanksjefen kan løses fra sine verv dersom han/hun

«ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sitt embete eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller vervet».

Når en høyerestående embetsperson utnevnt av Kongen i statsråd bryter norsk lov og sentralbankens egne retningslinjer uten at det får konsekvenser, er det etter dette medlems mening svært alvorlig.

Dette medlem viser også til pressekonferansen i Norges Bank 24. august 2020, der sentralbanksjefen og Nicolai Tangen presenterte tiltak for å imøtekomme Stortingets forventninger til ansettelsesavtalen. Den typen uttalelser som falt fra Nicolai Tangen om at sentralbanksjefen etter denne prosessen «skylder ham en øl», kan etter dette medlems mening ikke bare forstås som en avvæpnende unnamanøver fra vanskelige spørsmål, men også som et utsagn som er rammende for sentralbanksjefens integritet. At finansministeren heller ikke har sett grunn til å reagere på dette, styrker ikke bare ytterligere behovet for en riksrevisjonsgransking, men gjør det også nødvendig for Stortinget å be regjeringen vurdere hele prosessen på nytt med henblikk på hvordan sentralbanksjefen har forholdt seg til sin tjenesteplikt og de tillitskrav som må stilles til stillingen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt sentralbanksjefen i saken om ansettelse av Nicolai Tangen har overholdt sine tjenesteplikter slik de fremkommer av sentralbankloven § 2-12 bokstavene c og/eller e.»