Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne
Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond
Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen, Siv Jensen og Morten Wold, fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, Geir
Sigbjørn Toskedal, mener forslaget som er fremmet, må sees
i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 15 (2019–2020), hvor
regjeringen oppsummerer innsatsen for personell i internasjonale
operasjoner for Norge de siste ti årene, og peker ut veien videre
innenfor veteranområdet.
Komiteen viser til at St.meld.
nr. 34 (2008–2009) «Fra vernepliktig til veteran» Om ivaretakelse
av personell før, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner,
representerte det første skrittet mot en helhetlig nasjonal veteranpolitikk,
og ble fulgt opp med en handlingsplan i 2011 og oppfølgingsplan
i 2014. Over den siste tiårsperioden har ulike regjeringer arbeidet
målrettet for å bedre ivaretakelsen av veteranene.
Komiteen mener at bruk av militær
makt er en av de mest alvorlige beslutninger en regjering kan fatte. Det
påligger derfor regjeringen et stort ansvar når den velger å sende
kvinner og menn ut i militære stridshandlinger. Komiteen legger til grunn at
våre veteraner og deres familier skal ivaretas på en god måte. Veteraners
skader er av ulike karakterer både fysisk og psykisk. Mange skader
oppdages først flere år etter tjeneste. Komiteen ser at arbeidet rundt
psykiske traumer og oppfølging av dette har blitt intensivert og
akseptert i større grad enn tidligere, og at det fortsatt gjøres
ytterligere tiltak for å bedre tilbudet.
I forbindelse med
behandlingen av Meld. St. 15 (2019–2020) Også vi når det blir krevet
– veteraner i vår tid, merket komiteen seg at det i perioden
2010–2019 var 817 veteraner som søkte om kompensasjon. 339 veteraner
har fått innvilget kompensasjon, og til sammen er det utbetalt om
lag 1,5 mrd. kroner i kompensasjon. Flertallet av de veteraner som
har fått kompensasjon, tjenestegjorde i Libanon, mens enkelte veteraner
har tjenestegjort på Balkan, i Afghanistan eller i andre land.
Komiteen merket seg også at
det har vært en reduksjon i utbetalinger av kompensasjon de siste
årene, fra i overkant av 200 mill. kroner i 2014 til 48 mill. kroner
i 2018. Dette forklares med at mellom 70 og 80 pst. av søkerne de
siste årene har fått avslag. Årsaken til dette er at mange av sakene
som nå kommer inn til SPK, fremmes på et svakere bevismessig grunnlag
enn tidligere. Samtidig er andelen innkomne kompensasjonssøknader
fortsatt stabilt høyt – fra 55 søknader i 2014 til 53 i 2018.
Komiteen viser, i sammenheng
med det fremsatte forslaget, til meldingens omtale av arbeidsgruppens gjennomgang
av erstatnings- og kompensasjonsordningene, samt saksbehandling
i Statens pensjonskasse, SPK.
Komiteen viser også til uttalelsesbrev
fra statsråden den 20. august 2020, hvor det fremkommer at arbeidsgruppens
hovedkonklusjon var at ordningen hadde fungert etter intensjonen.
Rapporten inneholdt en rekke anbefalinger. Enkelte anbefalinger
var det konsensus om og ble ansett tilstrekkelig utredet i arbeidsgruppens
rapport. Disse ble inntatt i Meld. St. 15 (2019–2020) Også vi når
det blir krevet – veteraner i vår tid, og er fulgt opp i høringsbrev
av 2. juli fra Forsvarsdepartementet. Videre fremkommer det at det
for tiden pågår et arbeid i departementet med å vurdere de øvrige
anbefalingene fra arbeidsgruppen nærmere. Videre heter det i brevet
at det foreliggende representantforslaget bygger delvis på disse
øvrige anbefalingene. Statsråden mener det er for tidlig å ta stilling
til de forslagene som gjelder foreldelse og behandling av spesialisterklæringer.
Forslaget om å sikre dagens ordning for finansiering av juridisk
hjelp og forslaget om gjennomgang og eventuell gjenopptakelse av
tidligere saker, mener statsråden uansett ikke bør etterkommes. Komiteen merker
seg at statsråden konkluderer med at forslagene som fremmes, ikke
bør vedtas, og at forslag om endring i reglene om foreldelse og
behandling av spesialisterklæringer vurderes nærmere i Forsvarsdepartementet.
Komiteen har tatt til etterretning
veteran- og tjenestemannsorganisasjonenes felles uttalelse til Stortingets
utenriks- og forsvarskomité om Representantforslag 101 S (2019–2020)
fra Bjørnar Moxnes, hvor de støtter forslaget.
Komiteen vil understreke at
det har vore viktig å føre ein veteranpolitikk som tek i vare veteranar
på ein verdig og god måte. Dette er personar som på vegner av Noreg
har delteke i internasjonal fredsbevarande, fredsopprettande eller
statsbyggjande innsats. Komiteen viser
til at dette er nokre av våre fremste kvinner og menn, og deira
innsats på vegner av nasjonen fortener at storsamfunnet stiller
opp når nokre av desse i ettertid slit med psykiske seinskadar som
følgje av tenesta. Komiteen meiner
difor at det er eit samfunnsansvar å sikre deira rettar til erstatning.
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, vil peike på at representantforslaget
set fokus på kjende utfordringar i erstatningssaker for veteranar
i dag. Tilbakemeldingar frå veteranar og deira interesseorganisasjonar
er at erstatningsregleverket er komplisert og ofte vanskeleg å forstå. Fleirtalet viser
til innspel frå SIOPS, som peiker på at det i dag kan ta opp til
ni år for ein veteran å få saka si ferdigbehandla i SPK og Nav.
Fleirtalet viser til at det
er ein kjend problematikk at spesialisterklæringar om psykiske belastingsskadar
vert sett til side i mange saker. Oppfatninga frå veteransida er
at ein blir møtt med eit tungt system som mistenkeleggjer ein, og
særs tidkrevjande prosessar, og at dette er ei ekstra tung belasting
i ein allereie krevjande situasjon. Fleirtalet meiner difor at
det er av interesse å styrke tilliten til spesialisterklæringar
i erstatningssaker. Dette er fagpersonar med høg kompetanse, og fleirtalet stiller
seg spørjande til at deira vurderingar vert sett til side i stort
omfang. Fleirtalet peikar
på at det kan ta lang tid før psykiske belastningsskadar kjem til
utrykk hjå personar som har opplevd traumatiske hendingar. Dette
er ei velkjend sak. Mange vegrar seg ofte også lenge før dei søker
hjelp. Fleirtalet meiner difor
det er viktig at ein tillèt bruk av skjønn i erstatningssaker, og
at saker ikkje vert forkasta berre grunna forelding, dersom ein
elles oppfyller vilkåra for erstatning. Fleirtalet meiner også at det
er feil å setje eit skilje i lovverket mellom veteranar skadd før
og etter 2010, og meiner at erstatningsvilkåra skal vere dei same.
Fleirtalet merkar seg at Meld.
St. 15 (2019–2020) nemner eit fleirtalsforslag frå arbeidsgruppa
om at ein bør vurdere om advokatutgiftene skal verte nedjusterte til
statens satsar for juridisk bistand. Verken tenestemannsorganisasjonane
eller veteranorganisasjonane i arbeidsgruppa støtta dette. Fleirtalet viser
til at det er berre i erstatningssaker for pasientskadar at offentleg salærsats
vert nytta elles. I øvrige saker vert vanleg salærsats nytta. Ei
endring av salærsatsen vil difor vere eit brot på gjeldande alminneleg
erstatningsrett.
Fleirtalet meiner at det er
avgjerande at dei som har gått i mange år med psykiske skadar som
har medført at dei ikkje er i stand til å fungere som tidlegare,
kan få den naudsynte støtta som dei har rett til. Ved søknad om
økonomisk erstatning og kompensasjon ligg bevisbyrda på veteranen. Fleirtalet viser
til at etter gjeldande regelverk har veteranen krav på å få dekt
«rimeleg og naudsynt» advokatsalær etter vanleg timesats. Mange
veteranar er i ein sårbar psykisk og økonomisk situasjon, og dette
har medverka til å gi dei stor grad av tryggleik.
Fleirtalet er uroa over at
endringa kan føre til at advokatar med særskild kompetanse innan
personskadeerstatningsrett ikkje vil ta på seg oppdraga. Dette kan igjen
føre til svekka rettstryggleik for våre skada veteranar.
På bakgrunn av dette
vil fleirtalet støtte
forslaga 1–3 og forslag 5 i representantforslaget.
Fleirtalet støttar intensjonen
i forslag 4 – at veteranar som har fått avslått erstatningssaker
i strid med gjeldande rett, skal ha høve til å få saka si behandla
på nytt. Fleirtalet fryktar
likevel at det å gjennomgå alle tidlegare erstatningssaker frå SPK
og klagenemnda vil vere ei svært tidkrevjande oppgåve, og ynskjer
difor heller å gjere det mogleg for veteranar på eige initiativ
å få fremja saka si på nytt. Fleirtalet fremjar på denne bakgrunn
følgjande forslag til vedtak:
«Stortinget
ber regjeringa sikre at veteranar kan få ta opp saka si på nytt
der vedtak frå Statens pensjonskasse og/eller klagenemnda kan vere
i strid med gjeldande rett.»
I tillegg
fremjar fleirtalet forslaga
1, 2, 3 og 5 frå representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til forslaget som
omhandler foreldelse for veteraner med krav på erstatning for psykiske
belastningsskader fra utenlandsoperasjoner, og at foreldelse ikke
må skje før tidligst tre år etter vedtak om uføretrygd og innvilget
yrkesskade begrunnet med psykisk belastningsskade.
Disse medlemmer viser til at
hensynet til likebehandling taler for at den samme foreldelsesregelen får
anvendelse både for saker etter forsvarsloven § 55 og saker etter
kompensasjonsordningen. Disse
medlemmer viser til at forslag til en ny foreldelsesregel
bør inntas i lovproposisjonen om innføring av klageadgang i saker
etter forsvarsloven § 55, som er planlagt fremmet denne høsten. Disse medlemmer vil
påpeke at retten til å søke på nytt for veteraner som har blitt
nektet erstatning på bakgrunn av foreldelse, bør omfatte saker som
har blitt avgjort på bakgrunn av foreldelsesspørsmålet alene, altså
saker der SPK eller klagenemnda ikke har konkludert med at de materielle
vilkårene for erstatning ikke er oppfylt. Dette vil hindre gjenopptakelse av
krav der de materielle vilkårene for erstatning uansett ikke er
oppfylt.
Disse medlemmer støtter videre
forslaget om å sikre at den ytre tyveårsfristen for foreldelse ikke
benyttes for å nekte erstatning til veteraner som ellers oppfyller
vilkårene for erstatning, med tilsvarende begrunnelse. Disse medlemmer understreker
at Forsvarsdepartementet ikke er kjent med erstatningssaker der
SPK eller klagenemnda har avgjort erstatningssaker på bakgrunn av
den ytre tyveårsfristen. Disse medlemmer viser til forslaget
om å sikre at spesialisterklæring om varig psykisk belastningsskade
ikke settes til side av Statens pensjonskasse eller erstatningsordningenes
klageorgan, uten at erklæringen først sendes tilbake til den aktuelle
spesialisten for en kommentar eller tilleggserklæring. Disse medlemmer understreker
at det foreligger grunn til å stille seg positiv til å innføre visse endringer
i regelverket for behandling av spesialisterklæringer. Disse medlemmer understreker
at dette bør skje ved at Forsvarsdepartementet følger opp med en
regel for kvalitetssikring, til bruk i tilfeller der man vurderer
å konkludere i strid med konklusjonen i spesialisterklæringen. Disse medlemmer viser
til at dette vil utgjøre et mer treffende tiltak enn den foreslåtte regelen
i representantforslaget, da representantens forslag vil medføre
en mer kompleks og forlenget saksbehandling, samt økt ventetid hos
spesialister, i SPK og i klagenemnda. Disse medlemmer understreker
at det i ivaretakelsen av våre veteraner er viktig å unngå forlenget
saksbehandlingstid, da dette for mange veteraner vil innebære en
belastning.
Disse medlemmer viser til forslaget
om finansiering av juridisk hjelp for veteraner. Disse medlemmer viser til at
rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand dekkes av kompensasjonsordningen,
og at det i dag ikke ligger noen begrensning i forskriftene for hvilken
salærsats som skal benyttes som grunnlag for salær til advokater.
Videre understreker disse medlemmer at
det ikke innebærer noen økonomisk risiko for den enkelte veteran
å søke erstatning fra SPK, eller påklage vedtaket til klagenemnda. Disse medlemmer viser
til at et flertall i arbeidsgruppen som gjennomgikk erstatningsordningene,
anbefalte at salærsatsen skal beregnes etter den til enhver tid
gjeldende salærsatsen fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet. Disse medlemmer påpeker
at den offentlige salærsatsen blant annet benyttes for fastsettelse
av salær til offentlig oppnevnt forsvarer, oppnevnt advokat for
fornærmede i straffesaker, samt advokater eller andre som yter rettshjelp
etter lov om fri rettshjelp. Disse medlemmer viser videre til
at den offentlige salærsatsen også benyttes i saker for Norsk pasientskadeerstatning
og Pasientskadenemnda, hvilket det er naturlig å sammenligne veteranerstatningssakene
med. Disse medlemmer viser
til at veteranene med offentlig salærsats fortsatt vil få god og adekvat
dekning av utgifter til advokatbistand.
Disse medlemmer viser videre
til forslaget om å gjennomgå saker om erstatning for veteraner fra
Statens pensjonskasse og klagenemnda. Disse medlemmer viser til
at arbeidsgruppen som gjennomgikk ordningene, konkluderte med at
ordningene har fungert etter intensjonen. Disse medlemmer understreker
at arbeidsgruppen viste til at den materielle reguleringen gjennom
praksis i Statens pensjonskasse og nemnda har fungert godt, samt
at arbeidsgruppen ikke så behov for en gjennomgang og eventuell
gjenopptakelse av eldre saker. Disse medlemmer understreker
dessuten at forslagets intensjon blir ivaretatt gjennom andre vedtak
i innstillingen, og at konsekvensene ved å innføre en slik regel
vil være at det i stort omfang legges beslag på ressurser som i
dag benyttes til å behandle nye krav. En ny gjennomgang av alle
slike saker vil være meget arbeidskrevende, og dermed forsinke saksbehandlingstiden
for nye og fremtidige krav. Disse medlemmer mener dette
vil være meget uheldig for veteraner som venter på å få sin sak
behandlet.
Disse medlemmer støtter på
denne bakgrunnen forslag 1, 2 og 5.