4.13 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering
Komiteen vil understreke
viktigheten av at rehabiliterings- og habiliteringstjenestene er
koordinerte, tverrfaglige og målrettede og helst bør gis nærmest
mulig brukerens vante miljø og omgivelser. Komiteen støtter bruk av
ambulant virksomhet fra spesialisthelsetjenesten for å styrke det
samlede tilbudet og kontinuiteten i habiliterings- og rehabiliteringstilbudene
til barn, unge og voksne. I tillegg støttes det at videoteknologi/telemedisin
videreutvikles innenfor feltet. Videre vil komiteen understreke viktigheten
av at Helsedirektoratets veileder om rehabilitering, habilitering,
individuell plan og koordinator legges til grunn for utvikling av
faglig gode tjenester på alle nivåer i helsetjenestene.
Komiteen viser til at både
kommunene og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte rehabiliterings- og
habiliteringstjenester, og at det er samfunnsøkonomisk nyttig å
investere i gode rehabiliteringstjenester. Komiteen er spesielt opptatt
av at de med behov for sammensatte tjenester, sikres gode rehabiliteringsforløp
og oppfølging. Komiteen viser
også til at behandlingsreiser til utlandet er et viktig supplement
til behandlingstilbud i Norge og tar til etterretning at det ikke har
vært mulig å tilby ALS-pasienter et konkret behandlingstilbud i
Europa, både pga. den pågående pandemien og manglende etablerte
tilbud. Komiteen imøteser
at det ses på mulighetene for å etablere skreddersydde opplegg for
ALS-pasienter.
Komiteen er kjent med at
om lag 12 000 personer hvert år får hjerneslag i Norge. Rask og
god oppfølging samt opptrening er avgjørende for at disse personene skal
bli så friske som mulig igjen etter slaget. Årsrapporten til Norsk
hjerneslagregister for 2019 viser at bare 40,5 pst. av de som har
hatt hjerneslag, fikk den anbefalte etterkontrollen i spesialisthelsetjenesten
innen tre måneder etter hjerneslaget. I tillegg fikk 31,8 pst. slik oppfølging
i primærhelsetjenesten. Hele 27,2 pst. fikk ingen legekontroll.
Variasjonene i oppfølgingen av de som har hatt hjerneslag, er dessverre
for store. Dette kan igjen føre til at man ikke lykkes godt nok
i rehabiliteringsarbeidet eller forebyggingen av nye slag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det blir iverksatt tiltak for å øke
andelen pasienter som får anbefalt etterkontroll og oppfølging etter
hjerneslag, i tråd med ‘Nasjonal faglig retningslinje for behandling
og rehabilitering av hjerneslag’».
Med
bakgrunn i variasjonene i oppfølging av de som har hatt hjerneslag,
viser komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti, til betydningen av at det i november 2019 ble
innført et helhetlig pakkeforløp for hjerneslag som omfatter både akuttforløp,
oppfølging og rehabilitering etter hjerneslag. Flertallet viser til at
pakkeforløp hjerneslag fase 2 som nylig ble innført, omhandler perioden
etter utskrivelse fra sykehuset, hvor etterkontroll i spesialisthelsetjenesten
innen tre måneder er et av målepunktene. Flertallet viser til at
denne delen av pakkeforløpet vil bidra til godt organiserte pasientforløp
og et mer likeverdig tilbud til pasientene uavhengig av hvor i landet
de bor. Dette gjelder både etterkontrollen, og også strukturen rundt
annen oppfølging og rehabilitering etter utskrivelse.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Dokument
8:34 S (2020–2021) om en enklere hverdag for synshemmede.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
peker på at forskning viser at inntil 60 pst. av dem som har hatt
hjerneslag, også får synsforstyrrelser. Det er imidlertid ikke standard
med synsundersøkelser av alle slagpasienter. Det er en klar fordel
for personene det gjelder, å oppdage synsforstyrrelsen tidlig for
å unngå unødvendige komplikasjoner og feildiagnostisering og for
å få riktig behandling og oppfølging.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020 hvor
flertallet bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ble enige om å bevilge et tilskudd på 2,5 mill. kroner for
å bedre det psykiske helsetilbudet for synshemmede på Gaustad sykehus. Flertallet viser
til at 2,5 mill. kroner er videreført også i budsjettet for 2021,
men at dette kun er en engangsbevilgning.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet ber derfor regjeringen komme tilbake
til dette i revidert nasjonalbudsjett for 2021, for å sikre at tilskuddet
for å sikre det psykiske helsetilbudet for synshemmede på Gaustad
sykehus legges inn med helårsvirkning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at spesialisert rehabilitering gjerne bygges ned i spesialisthelsetjenesten,
uten at det skjer en tilsvarende styrking av rehabiliteringstilbudet
i kommunene. Disse
medlemmer mener at denne utviklingen må stoppes. Disse medlemmer viser
til Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017–2019
og Helsedirektoratets resultatrapport 2019. Statistikken for 2018
kan så langt ikke vise en styrking i tråd med målene i opptrappingsplanen.
Det er en nedgang av pasienter som mottar rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.
I kommunene er det en økning i rehabilitering fra 2017–2018, men
det ligger lavere enn nivået for 2016.
Disse medlemmer viser til
at Helsedirektoratet har utviklet pakkeforløp for smertebehandling,
utmattelse og muskel- og skjelettlidelser. Disse medlemmer vil peke
på at et pakkeforløp for disse pasientgruppene kan åpne opp for
felles behandlingsrutiner ved sykehusene og gi tettere oppfølging
av pasientene. Norske pasienter med for eksempel aksial spondyloartritt venter
flere år lenger på diagnose enn pasienter i resten av Europa. Mange
som får uføretrygd, er nettopp i denne pasientgruppen. Både for
livskvaliteten til den enkelte og av samfunnsøkonomiske årsaker,
er det derfor viktig å legge til rette for at disse personene kan
stå lengst mulig i arbeid.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor
at også pasienter som allerede har blitt diagnostisert må inkluderes
i pakkeforløpet.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at også diagnostiserte pasienter blir
inkludert i pakkeforløpet for muskel- og skjelettlidelser.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen arbeider med å utvikle pakkeforløp for
smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser. Dette
arbeidet skal være klart høsten 2021.
Flertallet vil understreke
at bakgrunnen for dette pakkeforløpet er å gi bedre tilbud til de
personene som går i lang tid uten diagnose og behandlingstilbud.
Å utvide dette pakkeforløpet til å gjelde alle som har muskel- og
skjelettlidelser, vil være meget omfattende og vanskelig å få gjennomført. Flertallet vil
i denne anledning minne om at ca. en av fire til enhver tid har smertetilstander
i rygg, nakke, osteoporose, revmatiske sykdommer, skader mm.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at regjeringen ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017 ble
bedt av et flertall på Stortinget om å arbeide for at det skulle
etableres femåring masterutdanning for manuellterapeuter og kiropraktorer
ved et norsk universitet. Disse medlemmer registrerer
at man nå er kommet i gang med dette arbeidet for kiropraktorene, men
at tilsvarende arbeid ikke er startet opp for manuellterapeutene.
På bakgrunn av tidligere stortingsvedtak og at muskel- og skjelettlidelser
har et svært betydelig omfang i samfunnet vårt, mener disse medlemmer at
manuellterapeutene bør innlemmes i det arbeidet som nå gjøres for
å etablere en femårig masterutdanning for kiropraktorene.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at manuellterapeutene inkluderes på lik
linje med kiropraktorene i arbeidet med å etablere en femårig masterutdanning.»
Disse medlemmer viser
til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
der det innføres en egen autorisasjonsordning for osteopater og
naprapater. Disse
medlemmer mener det er naturlig at manuellterapeutene likebehandles
med de to nevnte yrkesgruppene, og fremmer på den bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen likebehandle manuellterapeutene med osteopatene
og naprapatene i spørsmålet om etablering av en egen autorisasjonsordning for
disse yrkesgruppene.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i flere
år har kjempet for at naprapater og osteopater skal få offentlig godkjenning
og autorisasjon som helsepersonell. Hvert år er det 1,1 millioner
behandlinger som utføres av naprapater og osteopater i Norge. Dette
er ikke alternativ behandling, men en ordinær behandling av muskel- og
skjelettlidelser på linje med den behandling man kan få hos fysioterapeut
eller kiropraktor. Disse medlemmer mener
det må være opp til pasientene selv å velge den behandlingsformen
som virker best på deres muskel- og skjelettlidelser.
Gjennom å gi naprapater
og osteopater offentlig autorisasjon vil man ivareta pasientsikkerheten.
Med autorisasjon på plass kan det stilles krav om 4-årig høyskoleutdanning
og standarder for praktisering av disse helseyrkene. En autorisasjon
innebærer også bedre forutsetninger for myndighetene til å utøve
tilsyn og kvalitetskontroll av yrkesgruppene. Disse medlemmer understreker
viktigheten for pasientene av å vite at de kommer til autorisert
helsepersonell når de får behandling.
Disse medlemmer viser til
at Nordisk Råd enstemmig har støttet opp om at osteopater skal få
en egen nordisk autorisasjonsordning. I Norden har allerede Island,
Finland og Danmark gitt osteopater offentlig autorisasjon. Naprapatene
har offentlig autorisasjon i Sverige og Finland.
Disse medlemmer viser til
Innst. 2 (2020–2021). Disse medlemmer er glad
for at naprapater og osteopater nå endelig skal gis offentlig autorisasjon
i Norge, som et resultat av budsjettenigheten mellom Fremskrittspartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at en samlet helse- og omsorgskomite i behandlingen av
statsbudsjettet for 2019 ba regjeringen om å følge opp Universitetet
i Bergens konkrete planer for å etablere en nasjonal kiropraktorutdanning
med tverrfaglig forskning på muskelskjellettlidelser med oppstart
fra 2020.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kiropraktorutdanning
er inkludert i arealplanen for UiB, at fortsatt inkludering vil
være avhengig av nødvendige midler til ferdigprosjektering. Disse medlemmer viser
til høringsinnspill fra Kiropraktorforeningen om at UiB har varslet
at det er tilstrekkelig med 1 mill. kroner for å få ferdigprosjektert
etableringen. Disse
medlemmer mener det er viktig å sikre ferdigprosjektering
av en norsk kiropraktorutdanning med tverrfaglig forskning ved Universitetet
i Bergen. Ferdigprosjekteringen skal sikre et godt beslutningsgrunnlag
før det tas en eventuell beslutning om etablering av en norsk kiropraktorutdanning
med tverrfaglig forskning ved universitetet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til sine partiers
respektive alternative budsjett, hvor regjeringens forslag om innføring
av moms på alternativ behandling er foreslått reversert. Disse medlemmer støtter
kampen mot useriøse aktører, men mener det ikke skal gå på bekostning
av de seriøse aktørene og alle de menneskene som i dag bruker mye
penger på å få den hjelpen som de selv mener er best for seg.
Disse medlemmer peker på
at mange nordmenn bruker alternativ helsebehandling og opplever
at det gir dem bedre livskvalitet. Samtidig er det stort sprik i
kvalitet og kompetanse innenfor denne bransjen. Disse medlemmer viser til
sine partiers alternative budsjett med forslag om at det gjennomføres
en grundig gjennomgang av registeret for alternativ behandling dersom
det skal videreføres. Derfor ønsker også Fremskrittspartiet og Senterpartiet
i sine alternative budsjett å opprettholde fritaket for merverdiavgift
på alternativ behandling inntil regjeringen har gjennomført en grundigere
utredning og konsekvensanalyse.
Disse medlemmer viser til
at det er kommet svært mange innspill til forslaget om å innføre
25 pst. merverdiavgift på helserelatert virksomhet. Disse medlemmer viser
til at alternativregisteret i dag ikke fungerer etter hensikten,
og er enig med høringsinnspillet til NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter
innenfor komplementær og alternativ medisin):
«Dagens registerordning
er imidlertid ikke optimal. NAFKAM mener at den kan og bør endres
for å både styrke pasientsikkerheten ytterligere, samt å hindre utnyttelse
av dens incitamenter. Eksempelvis kan kravene til oppføring skjerpes
med at utøvere som ønsker oppføring må dokumentere minstekunnskap
innen skolemedisinske fag.»
Disse medlemmer mener det
er kritikkverdig at regjeringens forslag om å pålegge merverdiavgift
på alternativ medisin ikke kombineres med tiltak for å sikre pasientsikkerhet
og kvalitet i tilbudet som gis. Dersom merverdiavgift innføres,
er det heller ingen grunn til å fortsatt la seg registrere, og da
blir alt fritt og kontrollen blir enda dårligere enn i dag. For
disse partier er det viktig å se på en løsning der vi kan opprettholde mva.-fritaket
for tilbydere som kan vise til en grundig og faglig fundert utdanning,
og som tilbyr behandling som hjelper pasienter tidlig og kan avlaste
det offentlige helsevesenet. Disse medlemmer viser til
innspill fra blant annet Norsk gestalterapeutforening (NGF) som mener
at det ikke er vurdert hvordan innføring av mva-plikt vil ramme
det psykiske helsetilbudet, og det stilles spørsmål ved om utredningsinstruksen
er fulgt.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også
til at det er uforståelig hvordan regjeringen har valgt ut enkelte
faggrupper i Alternativregisteret for autorisasjon, og ikke andre. Disse medlemmer viser
til høringsinnspill om at samtaleterapi er forskningsbasert, dokumentert
og kvalitetssikret, men beskrives i høringsnotatet til regjeringen
som en gruppe som «ikke anses å oppfylle kravene til vitenskapelighet,
dokumenterbarhet eller systematisert kunnskapsbasert erfaring». Disse medlemmer mener
at regjeringens forslag ikke sørger for å ivareta pasientsikkerhet
og bidra til å stoppe useriøse aktører som tilbyr helserelaterte
tjenester, men først og fremst fremstår som en fiskal avgift for
at staten skal ta inn mer penger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til høringsinnspill fra Hørselshemmedes landsforbund, der det vises
til representantforslag om en tverrdepartemental plan innenfor hørselsområdet,
jf. Dokument 8-forslag fremmet av flere partier, jf. Dokument 8:133
S (2019–2020) om en nasjonal hørselsplan.
Disse medlemmer viser til
at mange pasienter som har hatt covid-19, får ettervirkninger og
trenger rehabilitering. Flere land, som Storbritannia og Sverige, har
utarbeidet en rehabiliteringsplan for covid-19 med ressurser på
bordet, men ikke Norge. Disse medlemmer viser til
at Helse Sør-Øst har laget en rehabiliteringsplan for pasienter
som har vært på sykehus, men ingen planer for dem som ikke har vært
på sykehus, og ingen nye ressurser til planen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative budsjett foreslår å øke tilskuddet til habilitering
og rehabilitering etter covid-19 med 5 mill. kroner ut over regjeringens
forslag til budsjett, over post 21. Dette medlem viser også
til Sosialistisk Venstreparti sine forslag på kommunerammen, der
det settes av 150 mill. kroner øremerket til rehabilitering og habilitering
(herunder covid-19).
Dette medlem viser til Sunnaasstiftelsen,
som hjelper mennesker som har vært utsatt for alvorlig sykdom eller
skade med å mestre sin nye livssituasjon. Sunnaasstiftelsen finansierer
innovasjon, forskning, pasientvelferd og aktivitet for mennesker
med rehabiliteringsbehov fra hele landet.
Dette medlem viser til forslag
i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å øke tilskuddet
til Sunnaasstiftelsen med 1 mill. kroner over post 79.
Dette medlem påpeker at
mange som har ALS, CP, epilepsi, MS og migrene eller hodepine ikke
får god nok hjelp. Dette
medlem mener vi må sette fart på arbeidet for at flere av
dem får bedre hjelp.