Sammendrag

Regjeringen foreslår å innføre fritak for eiendomsskatt for anlegg i reindriftsnæringen, på lik linje med fritaket for jordbruk og skogbruk.

I forbindelse med forhandlingene om reindriftsavtalen for driftsåret 2020/2021 orienterte finansministeren om at han ville vurdere å fremme forslag om å endre eigedomsskattelova i løpet av 2020, slik at reindriften kan gis samme fritak for eiendomsskatt som jordbruket og skogbruket, se Prop. 99 S (2019–2020) punkt 5.2.

Endringen består i at anlegg i reindriftsnæringen fritas for eiendomsskatt. Dette vil typisk være reingjerder, gjeterhytter og slakteanlegg. Forslaget har begrensede administrative og økonomiske konsekvenser for staten og berørte kommuner.

Det vises til forslag til endring i eigedomsskattelova § 5 første ledd bokstav h. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille. Forslaget følger opp Granavolden-plattformen, der det fremgår at regjeringen vil «[…] fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget.».

Fra 2020 ble maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig redusert fra 7 til 5 promille. Hensikten med å redusere satsen ytterligere til 4 promille er å senke skattetrykket i kommuner med høy eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig, og forhindre at kommuner med lavere sats setter den opp til mer enn 4 promille.

Det isolerte inntektsbortfallet som følge av satsreduksjonen anslås til 380 mill. kroner for kommunene samlet. Justert for andre endringer kommunene kan gjøre i reglene, anslås faktisk inntektsbortfall for de berørte kommunene til 300 mill. kroner. Anslaget er usikkert.

Det vises til forslag til endring i eigedomsskattelova § 11 første ledd annet punktum.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at eiendomsskatten er en kommunal skatt. Regjeringen Solbergs stadige nedjusteringer av maksgrensen uten å tilføre kommunene mer frie midler går utover tjenestetilbudet i kommunen. Det rammer barna i barnehagen, elevene i skolen og eldre som mottar helse- og omsorgstjenester.

Disse medlemmer viser til den manglende kompensasjonen av kommunene etter fjerning av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner. Disse medlemmer mener at kommunene skal kompenseres for det reelle bortfallet av eiendomsskatteinntekter som følge av endringene i eiendomsskatten fra 2019 (avvikling av den såkalte "maskinskatten"). Opprinnelig var det lovet full kompensasjon, men forslaget for 2021 viser at langt under halvparten av inntektsbortfallet blir kompensert. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor disse medlemmer foreslår å øke overføringene til kommunesektoren med 3,5 mrd. kroner for å bedre ivareta tjenestetilbudet i kommunene.

Disse medlemmer viser til den krevende økonomiske situasjonen Norge står i. Mange er permitterte og går en usikker økonomisk framtid i møte. Pandemien har gjort at forutsigbarhet for folk og næringsliv er viktigere enn noen sinne. Disse medlemmer viser til forslaget om å redusere maksimumssatsen for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille. Disse medlemmer går imot forslaget, men ønsker ikke å øke satsen igjen fra 4 promille dersom den blir vedtatt. Eventuelle endringer i eiendomsskatten må utredes i samarbeid med kommunene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at regjeringen har redusert kommunenes mulighet til å hente inn skatt gjennom å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig. Disse medlemmer ønsker å øke kommunenes handlefrihet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig til 7 promille.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter ikke regjeringens forslag om å redusere kommunenes handlingsrom med tanke på skattesatsen for bolig- og fritidseiendom og heller ikke øvrige forslag som kan redusere det kommunale handlingsrommet.

Disse medlemmer mener regjeringens erklærte motstand mot eiendomsskatt vises dårlig i overføringene til kommunene. Nivået på eiendomsskatt er historisk høyt, og rekordmange kommuner har innført eiendomsskatt under dagens regjering. Kommunene har ikke fått tilstrekkelige overføringer til å håndtere de utgiftene de har, og regningen veltes over på innbyggerne. Den beste måten å få bort eiendomsskatt på er å øke overføringene til kommunene, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og tilby gode tjenester til innbyggerne uten eiendomsskatt. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en kraftig styrking av kommuneøkonomien i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at den kommunale eiendomsskatten er et viktig verktøy for kommunene for å finansiere sitt tjenestetilbud, og mener at en ytterligere reduksjon av satsen vil redusere kommunenes lokale handlefrihet til demokratisk å bestemme nivået på egne velferdstjenester og andre tjenester.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader og forslag om en mer sosial eiendomsskatt i Innst. 405 S (2018–2019).

Komiteens medlem fra Rødt mener det er et viktig prinsipp at norske kommuner bør beholde handlingsrommet til å fastsette eiendomsskatten lokalt, og at regjeringen reduserer dette handlingsrommet kraftig når maksimal eiendomsskattesats reduseres.

Dette medlem vil påpeke at lang tids underfinansiering av kommunesektoren gjør at mange kommuner i dag ser seg nødt til å ilegge eiendomsskatt for å sikre finansiering til viktige velferdstjenester. Dette medlem mener at utforming av skatten lokalt i hver enkelt kommune gjør det lettere å sikre en sosial profil, hvor bunnfradrag og ulike satser brukes for å sikre at det er de som reelt har størst boligformue som bidrar mest. Ved lokal utforming er det også mulig å ha ordninger for fritak, geografisk differensiering og andre tiltak som sikrer en god omfordelende profil.

Sammendrag

Fastsettelse av skattegrunnlaget for utskriving av eiendomsskatt skjer som hovedregel ved kommunal taksering. For boligeiendom kan eiendomsskattetaksten alternativt bygge på boligens formuesverdi etter skatteloven § 4-10, jf. eigedomsskattelova § 8 C flg. For eiendomsskatteformål skal skattegrunnlaget utgjøre 100 pst. av formuesgrunnlaget (boligverdien). Skattedirektoratet administrerer en dataportal hvor kommunene kan hente opplysninger om formuesgrunnlaget (boligverdien) for den enkelte eiendom. Dersom formuesgrunnlaget endres etter klage eller gjennom egenfastsettelse, vil dette også påvirke skattegrunnlaget for eiendomsskatten for kommuner som benytter den alternative verdsettelsesmetoden.

For det tilfellet at det skjer endringer i boligers formuesverdi, har eigedomsskattelova i § 8 C-1 regler for omregning av skattegrunnlaget. I dataportalen oppgir Skattedirektoratet boligverdien til 100 pst., og det foretas fortløpende oppdatering av denne dersom det skjer endring av verdsettelsen som følge av klage eller egenfastsettelse. Kommunene vil derfor ikke ha behov for å foreta en omregning av skattegrunnlaget for eiendomsskatt som følge av endringer i formuesverdien. Boligverdien i dataportalen er uten fradrag for obligatorisk og eventuell frivillig reduksjonsfaktor. Obligatorisk og eventuell lokal reduksjonsfaktor fastsettes med hjemmel i andre bestemmelser og reduserer eiendomsskattegrunnlaget i forhold til boligverdien Skattedirektoratet oppgir i dataportalen. På denne bakgrunn finner departementet at bestemmelsen i eigedomsskattelova § 8 C-1 tredje ledd er overflødig og kan oppheves.

Departementet viser til forslag til endringer i eigedomsskattelova § 8 C-1. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.