Behov for mer kraftfulle tiltak
Det er behov for
kraftfulle tiltak for å bidra til å dempe fallet innen ordrebaserte
næringer, luftfart, annen transport og logistikk, reiseliv, eventbransjen,
kulturbaserte næringer mv. og bidra til ny aktivitet og omstilling, noe disse medlemmer vil
vise til at Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett for
2021.
Disse medlemmer vil vise til
at både representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, samt
økonomer, i etterkant av at statsbudsjettet ble presentert i starten
av oktober, tok til orde for at oljepengebruken burde økes i 2021
for å tilpasse tiltakene bedre til den helt ekstraordinære situasjonen
for arbeidsfolk og næringsliv i Norge. Disse medlemmer vil blant annet
vise til at sjefsøkonom i Eika-gruppen, Jan Ludvig Andreassen, allerede
samme dag som statsbudsjettet ble lagt frem mente at budsjettet
var for stramt, og at det var behov for å øke oljepengebruken med
ca. 30 mrd. kroner. Andreassen begrunnet blant annet dette overfor
Finansavisen med følgende:
«overordnet, før
man kommer i gang med budsjettet, så må man tenke seg om, er vi
på vei ut av en krise eller er vi på vei inn i en krise […] Finansdepartementets vurdering
er at antall sysselsatte i Norge faller med 1,6 pst. i år og at
det skal stige med 0,6 pst. neste år. Så legg merke til at i slutten
av 2021 skal det være rundt 25 000 mennesker færre i arbeid enn
ved inngangen til 2020. Det er en sterk nedgang i sysselsettingen.»
Disse medlemmer vil videre
vise til at seniorøkonom i DNB, Kyrre Aamdal, på budsjettdagen kommenterte
til TV2 at budsjettforslaget med en oljepengebruk på 3,0 pst. var
strammere enn forventet, samtidig som regjeringens vekstanslag for
norsk økonomi var langt mer positivt enn det Norges Bank hadde lagt
til grunn i sine prognoser. Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank
1, fulgte opp med å påpeke at «oljepengebruken er betydelig lavere
enn ventet», og viste til Norges Bank, som i Pengepolitisk rapport
3/20 fra september anslo at oljepengebruken i 2021 skulle ligge
på 3,5 pst. Disse
medlemmer vil vise til at Senterpartiets alternative budsjett
innebærer en oljepengebruk i 2021 på om lag 3,5 pst. Disse medlemmer vil
påpeke at mye tyder på at regjeringens prognoser fra tidligere i
høst for utviklingen i norsk økonomi har vært for optimistiske, og
at Norges Banks anslag er et mer fornuftig nivå å legge seg på.
Disse medlemmer vil understreke
at situasjonen for arbeidsfolk, næringsliv og kommuner har blitt langt
mer alvorlig og krevende, som følge av en ny smittebølge i Norge
med tilhørende inngripende smitteverntiltak, samtidig som sentrale
handelspartnere for Norge også har sett en utvikling som går i feil
retning. Disse
medlemmer ser det som svært gledelig og løfterikt at arbeidet
med vaksiner mot covid-19-viruset gjør fremskritt. Samtidig må vi
i Norge, slik disse medlemmer ser
det, ta inn over oss at det vil ta tid før store deler av befolkningen
er vaksinert, og at Norge sannsynligvis vil preges av økonomiske
ringvirkninger av koronapandemien i store deler av 2021. For noen
av de hardest rammede bransjene, som luftfart og reiseliv, må man
være forberedt på at gjeninnhentingen vil ta flere år, og i flere
bransjer og regioner vil det være behov for tung omstilling.
Disse medlemmer vil vise til
at det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet våren 2020
økte fra 241 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2020 som ble vedtatt
høsten 2019, til nærmere 490 mrd. kroner ved behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett i juni 2020. Selv om flere av krisetiltakene har
vist seg å koste mindre enn først anslått, vil disse medlemmer påpeke at
de samlede økonomiske krisetiltakene for 2020 i nasjonalbudsjettet
2021 beregnes til 126 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil videre
vise til at da et bredt flertall på Stortinget vedtok kompensasjonsordningen
for næringslivet i april 2020, ble det anslått et proveny på 50
mrd. kroner for månedene mars, april og mai. Resultatet ble at mindre
enn 7 mrd. kroner i sum ble brukt til ordningen for månedene mars
til august. Disse
medlemmer vil vise til at de midler som står «ubrukt» igjen
fra Stortingets opprinnelige vedtak knyttet til kompensasjonsordningen,
alene er tilstrekkelig til finansiere hele den kraftfulle krisepakken
som Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett ut over regjeringens
forslag.
Overfor de næringsdrivende
som ved inngangen til 2021 står i en enda dypere krise enn hva tilfellet
var våren 2020, fremstår det etter disse medlemmers mening uforståelig
den motvilje Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
utviser når det gjelder å bevilge ekstra midler slik at man treffer
alle som er hardt rammet, og for å gi forutsigbarhet gjennom krisen.
Denne motviljen blir etter disse medlemmers mening enda
mer uforståelig når titalls milliarder kroner som opprinnelig var
bevilget til næringsdrivende, ikke har blitt benyttet.
Disse medlemmer vil vise til
at Senterpartiet foreslår en omfattende krisepakke i sitt alternative
budsjett for 2021, fordelt på tiltak for økt aktivitet og omstilling,
kompensasjonsordninger til folk og bedrifter og avgiftslettelser.
Totalt beløper denne krisepakken seg til om lag 32,4 mrd. kroner
ut over regjeringens forslag. På øvrige budsjettområder legger disse medlemmer opp
til netto ca. 3,4 mrd. kroner lavere bevilgninger enn regjeringen,
noe som i sum innebærer en økt oljepengebruk på ca. 29 mrd. kroner
sammenlignet med regjeringens budsjettforslag inklusiv regjeringens
forslag til krisepakke. Inkluderer man de krisetiltakene som regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet presenterte enighet om 16. november, er oljepengebruken
med Senterpartiets forslag ca. 24,5 mrd. kroner høyere.
Disse medlemmer ser det som
sannsynlig at et endelig budsjettvedtak for 2021 fra regjeringspartiene og
deres støtteparti Fremskrittspartiet i høst vil innebære at avstanden
til oljepengebruken i Senterpartiets budsjettforslag reduseres ytterligere.
Dernest vil disse medlemmer vise
til at enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
fra 16. november 2020 innebærer at regjeringen allerede raskt over
nyttår må komme tilbake til Stortinget med vurdering av nye krisetiltak
for luftfart og mulig forlenget kompensasjonsordning for næringslivet.
Regjeringen må også raskt vurdere om også andre krisetiltak skal
forlenges. Disse medlemmer vil
påpeke at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke har satt
av én eneste krone til en mulig kompensasjonsordning for luftfart,
forlengelse av kompensasjonsordning for næringsliv eller inntektssikringsordning
for selvstendig næringsdrivende og frilansere ut over februar, ei
heller til forlengede inntektssikringsordninger for arbeidsfolk
etter mars.
Disse medlemmer må på denne
bakgrunn konkludere med at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti enten driver bevisst urealistisk budsjettering, eller
så kaster man blår i øynene på folk gjennom å gi inntrykk av at
man raskt har til hensikt å komme med nye krisetiltak. Begge deler
er etter disse medlemmers mening
meget alvorlig og et tegn på svak styring av landet i en krisetid. Disse medlemmer mener
tvert om det trengs en kriseplan gjennom målrettede tiltak for økt
aktivitet og omstilling. I tillegg er det svært viktig å gi folk
og bedrifter forutsigbarhet gjennom at krisetiltak forlenges så
lenge ringvirkningene av pandemien fortsatt er kraftige, og minimum
frem til sommeren 2021. Dernest mener disse medlemmer det er viktig
å legge et mest mulig realistisk anslag til grunn for hvor mye av
fellesskapets midler det er behov for å bruke i 2021. Disse medlemmer vil
vise til at Senterpartiets alternative budsjett følger opp dette.
Disse medlemmer vil understreke
alvoret i situasjonen og mener det påhviler regjeringen et stort ansvar
for å sørge for at de mange som har mistet jobben som følge av koronakrisen,
raskest mulig kommer tilbake i arbeid. Samtidig er det viktig at
Norge fremover er bedre forberedt på nye bølger med koronasmitte
enn hva regjeringen har vært i høst, og at det tas nødvendige grep
for å sikre befolkningen og økonomien mot konsekvensene av slike
nye bølger.
Disse medlemmer mener at det
har vært nødvendig med strenge smittevernstiltak for å beskytte befolkningen
og holde smittespredningen på et nivå som er håndterbart for norsk
helsevesen. De økonomiske konsekvensene av den globale pandemien,
uro i verdensøkonomien og smitteverntiltakene i Norge er imidlertid
svært store. Sjelden har så mange enkeltpersoner, familier, bedrifter
og nasjonens økonomi opplevd så stor økonomisk utrygghet og ustabilitet
som i ukene etter at smittevernstiltakene ble iverksatt.
Disse medlemmer påpeker at
hverken den enkelte nordmanns innsats eller de store tiltakene staten
har satt i verk, er kostnadsfrie for landets innbyggere. Disse medlemmer opplever
ikke at regjeringen i tilstrekkelig grad tar inn over seg hvordan
koronakrisen slår ut forskjellig i ulike deler av landet. Tvert
om vil flere av regjeringens tiltak kunne bidra til å forsterke sosiale
og geografiske forskjeller, istedenfor å utjevne dem.
Disse medlemmer vil understreke
at koronakrisen har vist at mange flere jobber enn man trodde, kan
gjennomføres uten hensyn til geografisk avstand. Etter koronakrisen
har myndigheter og arbeidsgivere i større grad enn tidligere mulighet
til å legge opp til at folk kan arbeide og bo der de ønsker. Disse medlemmer mener
at disse mulighetene må utnyttes til det beste for samfunnet og
den enkelte, og at dette må tas høyde for innen flere samfunnssektorer
og budsjettområder. Det er behov for en mer aktiv politikk for å
sikre et velfungerende offentlig tjenestetilbud i hele Norge og bedre
fordeling av statlige arbeidsplasser. Koronakrisen har vist at risikoen
ved at mange bor tett, er stor både for den enkeltes helse og for
samfunnets økonomi. Disse medlemmer påpeker
for øvrig at mange nordmenn ønsker å bo mer desentralt enn de gjør,
men at jobbtilgang har begrenset denne muligheten. Dernest er det avgjørende
å sikre bedre vilkår for de som daglig pendler langt for å komme
til jobb, og for de som må bo på brakke.
Disse medlemmer mener fremskritt
ikke oppnås primært gjennom å håndtere de umiddelbare utfordringer
en krise skaper, men ved å se mulighetene som kan ligge i den nye
situasjonen. Norge har forutsetninger for å produsere mange av de
produktene som koronakrisen har vist at det er viktig at Norge og
våre naturlige samarbeidspartnere i større grad tilvirker selv.
Samtidig må kritisk infrastruktur og kritisk virksomhet og produksjon
i større grad skje fra Norge. Dette gjelder blant annet innen sektorer
som helse, mineralutvinning, matproduksjon, farmasøytisk industri
og informasjonsteknologi. Disse medlemmer mener det trengs
økt innsats for å stimulere til økt egenproduksjon av samfunnskritiske
varer og tjenester for Norge og våre naturlige samarbeidspartnere.
Disse medlemmer viser for
øvrig til Senterpartiets alternative statsbudsjett. Merknader til
de spesifikke punktene finnes i avsnitt 3.1.3.4 i denne innstillingen.