Sammendrag

Proposisjonens hovedinnhold

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag om endringer i sameloven § 2-4. Bestemmelsen regulerer valgkretsene og mandatfordelingen til sametingsvalget.

Som følge av Stortingets vedtak 8. juni 2017, 7. desember 2017 og 13. desember 2018 om regionreformen og kommunereformen er det foretatt endringer i kommune- og fylkesstrukturen.

Endringene i kommune- og fylkesstrukturen gjør det nødvendig å oppdatere lovteksten i sameloven § 2-4 som angir valgkretsene og mandatfordelingen til sametingsvalget.

Det foretas ikke materielle endringer i bestemmelsen, det er kun navnene på kommunene og fylkene som oppdateres.

Departementet har funnet grunn til å fremme proposisjonen uten forutgående høring. Fremgangsmåten utgjør et unntak fra utredningsinstruksens hovedregel i punkt 3-3 om at forslag til lovendringer normalt skal legges ut på åpen høring. Det kan imidlertid etter punkt 3-3 andre ledd gjøres unntak fra hovedregelen hvis høring anses som åpenbart unødvendig. Begrunnelsen for ikke å gjennomføre høring i dette tilfellet er at endringene må anses som rent tekniske endringer for å sikre at sameloven er oppdatert med gjeldende kommune- og fylkesnavn.

Bakgrunnen for proposisjonen

Regionreformen

Fra 1. januar 2020 fikk vi elleve fylker i Norge; ti fylkeskommuner samt Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver. Mens ni fylker tidligere hadde under 200 000 innbyggere, er minste fylke i innbyggertall fra 2020 økt fra 76 000 til 240 000 innbyggere.

Når fylkeskommunene nå har blitt større, skal de også få flere virkemidler til å utvikle fylkene i tråd med regionale behov og muligheter. Det skal overføres oppgaver og virkemidler innenfor områder der fylkeskommunene allerede har ansvar og kompetanse.

Fylkeskommunene skal også få nye oppgaver, blant annet innen kompetanse og integrering, folkehelse, klima og miljø, næringsutvikling og landbruk, forskning, samferdsel, planlegging og kultur. Dette er viktige områder for utviklingen av samfunnet i det enkelte fylket og oppgaver som fylkeskommunene har gode forutsetninger for å løse.

Kommunereformen

Fra 1. januar 2020 er det 356 kommuner i Norge. Til tross for et høyt antall sammenslåinger er ikke hovedtrekkene ved kommunestrukturen endret. Fortsatt vil om lag halvparten av kommunene ha under 5 000 innbyggere, og flere enn 120 kommuner vil ha færre enn 3 000 innbyggere. Etter 1. januar 2020 er det blitt et enda større gap mellom de største og de minste kommunene. Vi har fått nye, større kommuner med mer solide organisasjoner og større fagmiljøer, som både kan levere gode tjenester og ta en aktiv rolle for samfunns- og næringsutvikling i den nye kommunen. Mange av de mindre kommunene har små og sårbare organisasjoner til å håndtere både dagens og framtidens utfordringer for sine innbyggere og lokalsamfunnet. Særlig bekymringsfullt er det at flere av de små kommunene har vansker med å rekruttere og beholde tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i organisasjonene til å levere gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere.

Konsultasjoner

Fordi dette gjelder endringer i sameloven, vil det være påkrevd å konsultere med Sametinget, jf. prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget fra 2005. Departementet har gitt Sametinget mulighet til å konsultere. Sametinget vurderte imidlertid at det ikke var behov for konsultasjoner, fordi det ikke gjøres materielle endringer i loven.

Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget

Etter departementets vurdering vil ikke endringsforslagene i denne proposisjonen innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.