2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Steinar Karlstrøm, Kirsti Leirtrø og Sverre
Myrli, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor
André Johnsen, Kjell-Børge Freiberg og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til Prop. 38
S (2019–2020) om utbygging av E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, har merket seg at Samferdselsdepartementet
legger til grunn en styringsramme på 16,3 mrd. kroner og en kostnadsramme på
17,3 mrd. kroner i 2019-priser. Det legges opp til en statlig andel
på 34 pst.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, vil påpeke viktigheten
av at det foreslås etterskuddsinnkreving av bompenger. Med noe utvidet
nedbetalingstid av lånene og rente som er tilpasset markedsrenten,
gir dette lavere bompengetakster.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, er opptatt av omfang og kostnader
for prosjektet, og viser videre til det faktum at Viken fylkeskommune
ikke ønsker å stille garanti for bompengelånet slik prosjektet er
skissert i proposisjonen.
I brev av 17. januar
2020 skriver Viken fylkeskommune blant annet:
«Det skisserte bompengeopplegget
for E18 som har vært på høring fra Statens Vegvesen er i strid med
lokal enighet i OP3, fordi regjeringen vil utvide antall felt inn mot
Oslo. Fylkesrådet i Viken vil derfor ikke være garantist for den
skisserte finansieringen. Fylkesrådet vil be regjeringen om at det
ikke gås videre med E18-prosjektet slik det nå er planlagt av regjeringen,
og vil jobbe for å endre prosjektet gjennom samarbeid med partene
i Oslopakke 3. Fylkesrådet legger til grunn at veikapasiteten ikke
skal øke og at kostnad og bompengene for prosjektet skal reduseres.
Fylkesrådet forutsetter at Regjeringen ikke forskutterer videre
planlegging av E18 før Oslo og Viken (tidl. Akershus), som er de lokale
parter, har kommet til enighet.»
Flertallet har vært kjent med
at det som følge av komiteens behandling og brevet fra Viken fylkeskommune
ble satt i gang nye forhandlinger mellom de lokale partene og staten
for å finne en løsning.
Flertallet viser i så måte
til brev til transport- og kommunikasjonskomiteen fra samferdselsministeren av
29. mai 2020 der det blant annet heter:
«I forhandlingene
har Statens vegvesen lagt fram et justert alternativ for E18 Lysaker–Ramstadsletta
slik det fremgår av Prop. 38 S. Det justerte prosjektet for E18 Lysaker–Ramstadsletta
innebærer følgende:
God kollektivløsning:
En forenklet løsning
for Lysaker kollektivterminal inkluderes i prosjektet til en kostnad
på maks. 700 mill. 2020-kr inkl. mva.
Høyre bilfelt omgjøres
til kollektivfelt i vest- og østgående løp. Dette feltet kan eventuelt
ha sambruk med tungbiler.
Bidrar positivt
til nullvekstmålet
For å nå nullvekstmålet
må takstene på E18 ses i sammenheng med takstene i Oslopakke 3 og
annen virkemiddelbruk.
Partene forplikter
seg til å gjennomføre trafikkregulerende og/eller trafikkstyrende
tiltak for å sikre måloppnåelse.
Veikapasiteten er
noe redusert med løsningen det forhandles om sammenliknet med dagens
E18: I østgående retning er det like mange gjennomgående bilfelt som
dagens løsning. I vestgående retning er det ett færre gjennomgående
bilfelt.
Samlet økonomisk
ramme og finansiering som sikrer at det er realistisk å få gjennomført
hele prosjektet.
Bussveien utgår.
Innkrevingstiden
forlenges fra 15 til inntil 20 år for å redusere bomtakstene med
om lag 15 pst.
Det er lagt til grunn
at E18-prosjektet skal ha en nøktern standard. Det forutsettes sterk
kostnadskontroll.
Partene forplikter
seg til aktivt å søke etter inntektsgenererende/ kostnadsreduserende
tiltak som bl.a. økte inntekter gjennom omregulering av eiendom
og grunneierbidrag, fjerning av luftetårnet i Gjønnestunnelen, utsetting
av ombygging av Fornebukrysset østgående retning.
Området over Høviktunnelen
utvikles i et eget prosjekt i regi av Bærum kommune. I det videre
arbeidet må partene i samarbeid sikre at løsningen over Høviktunnelen
gir god framkommelighet og tilgjengelighet for kollektivtransporten,
syklende og gående.
Justeringene omtalt
over gir en besparelse på om lag 800 mill. kr sammenliknet med den
foreslåtte styringsrammen i Prop. 38 S. Prosjektets kostnader vil
kunne reduseres med om lag 1,5 mrd. kr ved at bussveien fjernes,
lokalveisystemet over Høviktunnelen utgår, ombyggingen av Fornebukrysset
kuttes i østgående løp, luftetårn over Gjønnestunnelen fjernes og
Stabekklokket forkortes med ca. 50 m. Lysaker kollektivterminal inkluderes
i prosjektet, med en økonomisk ramme på maksimalt 700 mill. kr.
I det justerte
forslaget har Statens vegvesen videre lagt følgende til grunn:
Det forutsettes at
Bærum kommune, som reguleringsmyndighet gjennomfører de nødvendige
prosesser om omreguleringer i samarbeid med Statens vegvesen og
Viken fylkeskommune.
Det må foreligge
en lånegaranti. Som grunnlag for garantivedtaket må det gjennomføres
nye beregninger av bomtakster. Statens vegvesen arbeider videre
med dette.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, slutter
seg til utbygging av E18 Lysaker–Ramstadsletta, med de endringer
og presiseringer som fremkommer av samferdselsministerens brev av
29. mai 2020, og ber om at videre planlegging av prosjektet foregår
i tråd med dette. Flertallet legger
til grunn at departementet får fullmakt til å tilpasse prosjektet
i henhold til de endrede forutsetningene. Flertallet legger også til
grunn at det stilles en tilstrekkelig lokal garanti for bompengelånet.
Et annet flertall,
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, ser det som svært viktig at staten,
Oslo kommune og Viken fylkeskommune nå kommer i gang igjen med forhandlingene
om Oslopakke 3. Oslopakke 3 inneholder en rekke tiltak og prosjekter
som det er viktig at en kommer videre med, og dette flertallet vil henstille
til regjeringen om å bidra til at forhandlingene kommer i gang igjen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at man skal ha
muligheten til å kjøre bil og vil ikke frata noen frihet til å selv
velge transportalternativer. Et av de opprinnelige utgangspunktene
for nullvekstmålet var å ikke ha vekst i utslipp og forurensning.
Takket være ny og fremtidsrettet teknologi har utslippene fra personbiler
gradvis blitt redusert. Dagens moderne bilmotorer, som er basert
på strenge miljøkrav fra offentlige myndigheter, har vesentlig lavere
utslipp enn tidligere. Null- og lavutslippsbiler har ført til at
bilparken gradvis har blitt renere. Utviklingen når det gjelder
både diesel- og bensinmotorer har også resultert i at dagens biler
med bensin- og dieselmotor som drivlinje, også har minimalt med utslipp.
Utviklingen med lav- og nullutslippsbiler vil fortsette i fremtiden,
følgelig deler ikke disse
medlemmer bekymringen om at personbilen er et problem. Disse medlemmer er
opptatt av å gi folk flest valgfriheten til å velge kollektive eller
individuelle transportløsninger. Bilen er et gode som har kommet for
å bli, og det er uaktuelt for disse medlemmer å støtte en
politikk som har som mål å begrense folk flest sin mulighet til
å kjøre bil.
Disse medlemmer er imot innkreving
av bompenger fra bilister og mener investeringer i viktig infrastruktur
er et offentlig ansvar som burde være finansiert av det offentlige.
Bompenger er en ekstrabeskatning av bilister som kommer i tillegg
til skatter og avgifter de allerede har betalt inn til stat og kommune.
Økt belastning fra bompenger er en bekymring for mange vanlige folk,
noe disse medlemmer deler.
Disse medlemmer viser til den
betydelige samferdselssatsingen som skjer over hele landet. God
infrastruktur er viktig for å styrke næringslivets konkurranseevne,
gi innbyggerne en enklere reisehverdag og øke trafikksikkerheten. Disse medlemmer viser
til at det er vekst i infrastrukturinvesteringer og vedlikehold
over hele landet. Løsningene vil variere mellom ulike steder, og
i de største byområdene skal det investeres betydelige midler til
utbygging av kollektivtransport.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet konstaterer at flere
prosjekter har sett betydelige kostnadsøkninger over tid, noe som
medfører økt finansieringsbehov og/eller at prosjektene får redusert
omfang. Det er uheldig sett i lys av de store ambisjoner som ligger
til grunn i Nasjonal transportplan 2018–2029, hvor god kostnadskontroll
er en vesentlig faktor for suksess. Det foregår nå en betydelig
grad av teknologiutvikling, som gjør at maskiner og kjøretøy, energiproduksjon
og -lagring, datahåndtering og kommunikasjon osv. blir både bedre
og billigere. I mange sammenhenger omtales det som den fjerde industrielle
revolusjon. Ved å ta i bruk ny teknologi kan man kutte kostnader
og/eller forbedre tjenestene i eksisterende løsninger, men det kan
også gi grunnlag for helt nye måter å løse oppgaver på.
Disse medlemmer viser til at
Samferdselsdepartementet i 2018 nedsatte en ekspertgruppe for å utrede
implikasjoner av den raske teknologiske utviklingen for planlegging
av fremtidens transportinfrastruktur. Rapporten ble fremlagt sommeren
2019, og gir en god omtale av mange av de muligheter, utfordringer og
paradokser som den raske teknologiutviklingen medfører. Ny transportteknologi
gjør ikke at behovet for grunnleggende infrastruktur forsvinner,
men den kan brukes på en bedre og mer fleksibel måte. Man kan også
tenke andre løsninger enn tidligere. Kjøretøy som tidligere har
vært forbundet med miljøutfordringer, kan bli miljøvennlige. Der
man tidligere har valgt store kjøretøy med plass til mange mennesker,
kan det i fremtiden erstattes med mindre kjøretøy med større fleksibilitet
til å frakte folk og varer direkte hjem, fremfor til store kollektivknutepunkt.
Disse medlemmer viser til at
utvalgets rapport påpeker blant annet at
«[n]år man vedtar
konkrete løsninger bør man, innenfor rammene av samfunnsøkonomisk
lønnsomhet og risikovurdering, åpne for å tilpasse utbyggingen til
mulige fremtidige transportløsninger og fleksibel bruk.»
Det er derfor viktig
at transportplanleggere og myndigheter følger nøye med på og evaluerer
nye løsninger som er relevante for norsk infrastruktur og transportbehov.
Disse medlemmer viser til inneværende
Nasjonal transportplan, hvor teknologiutvikling ble løftet frem
som en av de aller viktigste faktorene som vil endre fremtidens
transportbehov og -løsninger, og hvor det ble gjort tilgjengelig
betydelig beløp for utprøving og utvikling av bedre teknologi. Disse medlemmer viser til
at de ulike transportetatene fremstår som positive medspillere på
dette området. Disse
medlemmer mener det er viktig å bygge ut gode kollektivløsninger samtidig
som man er trygge på at man får best mulig løsning for pengene.
Disse medlemmer viser til at
det nå pågår forhandlinger rundt Oslopakke 3-avtalen, men hvor høye kostnader
og uenighet om løsninger skaper utfordringer rundt enighet.
Disse medlemmer konstaterer
at Stortingets behandling av E18 Vestkorridoren, som er en del av
Oslopakke 3, har vært utsatt flere ganger, og at det fortsatt er
usikkert når partene i saken finner enighet som sikrer ny fremdrift.
Når det uansett nå er et opphold i fremdriften på enkelte prosjekter
i Oslopakke 3, mener disse medlemmer at
anledningen må benyttes til å følge opp ekspertgruppens budskap
og holde seg oppdatert om nye, realistiske infrastrukturløsninger
som kan realiseres innenfor de kostnadsrammer, transportbehov og tidsforløp
som ligger til grunn for infrastrukturprosjekter innen blant annet
Oslopakke 3.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at norske Seabrokers og amerikanske The
Boring Company nylig har presentert et konsept som potensielt kan
redusere bygge- og driftskostnader betydelig for vei- og kollektivløsninger. Disse medlemmer viser
til at The Boring Company i dag bygger ut en slik løsning i Las
Vegas som første sted i verden, og ligger foran tidsskjema som fra
start var veldig ambisiøst. Bakgrunnen er muligheten for standardiserte
tunnelløsninger spesielt tilpasset elektriske mikrobusser/biler,
med betydelig grad av autonome løsninger i kontrollerte omgivelser.
Løsningen reduserer investeringsbehovet gjennom blant annet betydelig
reduksjon i masseuttak, redusert fotavtrykk og enklere tekniske
installasjoner. Samtidig vil transportkapasiteten være høy, og ved
bruk av mikrobusser kan antall kjøretøy i systemet enkelt tilpasses
behovet. De reisende kan dra rett til ønsket destinasjon uten å
stoppe på mellomliggende stasjoner. Det gir både kostnadsbesparelser
og redusert energibruk sammenlignet med mange tradisjonelle kollektivløsninger
hvor transportkapasitet i et vognsett/kjøretøy er likt både i og
utenfor rushtrafikk. Det er også tenkelig at et slikt tunnelsystem
kan brukes til varetransport utenfor rushtider og spesielt om natten,
noe som reduserer behovet for lastebiler inn i byområder. Sammenlignet
med for eksempel dagens løsning for Fornebubanen, vil omtalte løsning
tilsynelatende kunne redusere bygge- og driftskostnadene med betydelige
milliardbeløp, så vel som redusere byggetid og miljøbelastning.
Disse medlemmer mener at det
i lys av de mange, store og kostbare investeringsplanene som foreligger i
norske byer, er veldig interessant å få evaluert en kollektivløsning
basert på et slikt konsept for bruk i Norge. Disse medlemmer er kjent med
at The Boring Company/Seabrokers har tilbudt seg å legge frem mer omfattende
dokumentasjon og kostnadsvurderinger på deres konsept tilpasset
konkrete caser i Norge. Disse medlemmer mener regjeringen
raskt bør følge dette opp for å få belyst muligheter og utfordringer
basert på sammenlignbare data. I den prosessen må myndighetene sikre
enkel tilgang til nødvendige offentlige grunnlagsdata for aktører
som ønsker å detaljere sitt konsept slik at myndighetene kan evaluere
det.
Disse medlemmer deler departementets
vurdering av viktigheten av å få gjennomført utbyggingen av E18,
ikke minst av hensyn til berørte områder som opplever overbelastede
veier og lokal luft- og støyforurensning. Slik prosjektet står nå
og av hensyn til hvor langt fremskredet prosessen er, er det avgjørende
at prosjektet blir realisert med den utvidelsen av veikapasiteten
som proposisjonen innebar ved fremleggelse i desember 2019, inkludert
seksfeltsvei og den foreslåtte bussveien.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at flere
grunneiere som har vært berørt av prosjektet ved Ramstadsletta har
opplevd prosessen med statens grunnerverv som mangelfull. Disse medlemmer legger
til grunn at staten i alt grunnerverv, både i dette prosjektet og
generelt, legger til grunn reelle markedspriser og takster foretatt
av godkjente eiendomstakstmenn. Staten skal respektere eiendomsretten
og vise hensyn overfor grunneiere, bedre dialog er en nødvendighet
i veien videre for dette prosjektet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at utbyggingen
av nye E18 bidrar til bedre trafikkforhold, for alle trafikkgrupper
og tilstøtende lokalmiljø, samt redusert reisetid. E18 er en svært
viktig ferdselsåre for området Oslo–Drammen, i tillegg til å være
en av landets viktigste og mest trafikkerte riksveier. Det er derfor
viktig at privatbilister, næringstrafikk og kollektivtrafikk blir
hensyntatt i utbyggingen. Disse medlemmer er klare på
at det ikke er hensiktsmessig eller fornuftig for noen trafikkgrupper
å redusere veikapasiteten sammenliknet med dagens E18. Det å bygge
ned kapasiteten på en av landets viktigste europaveistrekninger
er hverken hensiktsmessig med tanke på kostnader eller de som skal benytte
seg av veien. Kollektivveien må bygges uten å redusere den totale
kapasiteten.
Disse medlemmer vil peke på
at partiene som nå danner et flertall, tar forbehold om at regionale/kommunale
myndigheter vil fatte beslutning om at prosjektet skal gjennomføres
i tråd med Statens vegvesen sitt justerte alternativ for prosjektet. Disse medlemmer vil
peke på at dette er et alternativ som Fremskrittspartiet ikke kan
stille seg bak, både fordi det vil innebære at kapasiteten på E18
reduseres ved at kjørefelt blir borte og kapasiteten skal være lavere
enn dagens løsning. I tillegg legger også forslaget opp til at man
skal ha trafikkregulerende tiltak.
Disse medlemmer viser til
at en betydelig andel av trafikken på E18 hverken har Oslo som opprinnelsessted
eller destinasjon. Selv om trafikkavviklingen blir bedret ved en
utbygging av E18, vil ikke mengden av gjennomgangstrafikk eller
fremkommeligheten gjennom Oslo bli påvirket av denne løsningen.
Derfor mener disse
medlemmer at tiden er moden for å styrke arbeidet med en veiløsning
som sluser gjennomgangstrafikk utenom Oslo, også kalt «ny ring 4».
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
godkjenner utbygging av E18 på strekningen Lysaker–Ramstadsletta
i tråd med de opprinnelige veiløsningene i Prop. 38 S (2019–2020),
innenfor en kostnadsramme på 17,4 mrd. 2019-kroner. Stortinget legger
til grunn statlig fullfinansiering.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå prosjektet med det formål å redusere kostnadene,
uten at det fører til redusert veikapasitet eller andre ulemper
for bilistene.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere ny teknologi og alternative løsninger som
kan redusere kostnadsbehovet i forbindelse med kollektivløsninger,
eksempelvis mellom Fornebu og Lysaker.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil nok en gang påpeke det
urimelige i at fylkeskommunene må garantere for bompengelån når
staten skal bygge sine egne riksveger, noe flere fylkeskommuner
har tatt opp. E18 er blant landets mest trafikkerte riksveger og
likevel må altså fylkeskommunen stille som garantist. Når fylkeskommunen
ikke vil stille som garantist, er en kommet opp i en krevende situasjon
som det må finnes løsninger på.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Arbeiderpartiets og Senterpartiets
argumentasjon mot at fylkeskommuner må garantere for bompengelån
til veiutbygginger. Disse
medlemmer deler vurderingen av at E18 er en av landets mest trafikkerte
riksveger og mener i så måte at staten har et spesielt ansvar for
finansieringen av den. Det er også bakgrunnen for at disse medlemmer fremmer
forslag om å fullfinansiere utbyggingen med statlige midler, uten
krav om fylkeskommunal garanti. Statlig fullfinansiering av dette
riksvegprosjektet vil løse problemet som pekes på av Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, og samtidig være til gagn for både brukere av
veien og landet for øvrig.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at over seks
år med samferdselsministere fra Fremskrittspartiet førte til en
svært kraftig økning i innbetalte bompenger og bompengegjeld. I
2013 ble det innbetalt 9,5 mrd. 2020-kroner i bompenger, i 2019
har dette økt til 11,4 mrd. 2020-kroner. Mer dramatisk er det at
bompengegjelden har økt fra 35,6 mrd. kroner i 2013 til 62,0 mrd.
kroner i 2019. Dette betyr at Fremskrittspartiets regjeringsperiode
har etterlatt en enorm bompengeregning som bilistene må betale i
årene framover.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet er også bekymret over de høye finansierings-
og investeringskostnadene, i dette prosjektet om lag 4,8 mrd. kroner
til å dekke finansieringskostnader og om lag 730 mill. kroner til
å dekke innkrevingskostnader og kostnader til drift av bompengeselskapet.
Dette er svært høye beløp, og disse medlemmer savner større grep
for å få redusert beløpene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener vei ikke er
løsning på transportutfordringene i og rundt storbyene. Transportveksten
her må løses med kollektivtransport, sykkel og gange. Disse medlemmer viser
til Oslo kommunes vedtak i bystyret 30. januar 2019:
«Oslo kommune mener
prosjektet slik det nå foreligger, er i strid med nasjonale og lokale
klima- og miljømål. Spesielt gjelder dette Oslo kommunes mål om
95 % reduksjon i klimautslipp fra Oslo innen 2030, som vil bli krevende
å oppnå dersom prosjektet gjennomføres slik det nå foreligger.»
Disse medlemmer mener framkommelighet for
kollektivtransport, tiltak for å bedre støyproblematikk og tiltak
som bedrer trafikkbelastningen på lokalveinettet må prioriteres.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener konflikten mellom bilismen og
veitrafikk på den ene siden og kollektivtransport, sykkel og gange
på den andre siden er oppkonstruert og falsk. Det vil komme alle
trafikantgrupper til gode å investere i infrastruktur som lar dem
utfylle hverandre, slik E18 legger til rette for med både økt kvalitet
og kapasitet. Disse
medlemmer er også forundret over at det synes som glemt det
faktum at store deler av trafikken på veinettet gjennom og rundt
storbyene har disse byene hverken som destinasjon eller utgangspunkt.
En reduksjon i veikapasiteten på E18 slik det er foreslått av flertallet,
vil i realiteten gå ut over distriktene i særlig grad, siden det
er de som er mest avhengig av at folk og varer kan transporteres
effektivt og pålitelig.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at brutto bompengeinntekter er
beregnet til om lag 17 mrd. 2019-kroner. Av dette er 10 770 mill. kroner
forutsatt benyttet til å dekke deler av investeringskostnadene,
om lag 4,8 mrd. kroner til å dekke finansieringskostnader og om
lag 730 mill. kroner til å dekke innkrevingskostnader og kostnader
til drift av bompengeselskapet.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gå gjennom prosjektet med sikte på betydelige kostnadsreduksjoner
og reduserte bompenger for bilistene.»
Disse medlemmer viser
til at Viken fylkeskommune ikke ønsker å stille garanti for bompengelånet
og at gjennomføring av prosjektet forutsetter en lokal garanti.
Slik disse medlemmer ser
det, betyr dette at det ikke er grunnlag for å vedta prosjektet
slik situasjonen er nå. Forhandlingene mellom staten (ved Statens vegvesen),
Viken fylkeskommune og Oslo kommune har ikke ført fram. Videre viser disse medlemmer til brev
til transport- og kommunikasjonskomiteen fra samferdselsministeren
av 29. mai 2020 der det blant annet heter:
«Det har ikke vært
mulig å oppnå lokalpolitisk enighet som gir grunnlag for et nytt
garantivedtak fra Viken fylkeskommune. Premissene i Prop. 38 S om
lokalpolitisk tilslutning og fylkeskommunalt garantivedtak er derfor
ikke lenger tilstede.»
Disse medlemmer mener den
uavklarte situasjonen, uten enighet eller pågående forhandlinger
med sikte på enighet, er en grunn til at Stortinget ikke nå kan vedta
proposisjonen. Disse
medlemmer mener regjeringen må oversende Stortinget en proposisjon
som beskriver prosjektet som skal bygges, og at framgangsmåten som
nå benyttes for å vedta proposisjonen, ikke er heldig.
Disse medlemmer viser til
statsrådens svar på spørsmål 14 i komiteens behandling av saken.
Der framgår det at en forlenget innkrevingstid fra 15 til inntil
20 år, som staten har foreslått i forhandlingene, betyr at bompengeselskapets
finansierings– og innkrevingskostnader vil øke med om lag 1,1 mrd.
2019-kroner. Bompengene vil øke med om lag 580 mill. 2019-kroner
totalt sett.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gå i dialog med Viken fylkeskommune og Oslo kommune
for å finne omforente løsninger på transportutfordringene i Vestkorridoren.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet deler bekymringen for den store bompengebelastningen
norske bilister blir utsatt for, og har derfor foreslått at en viktig
statlig infrastrukturinvestering som E18-prosjektet burde fullfinansieres
av statlige midler. Det vil være en smal trøst for bilistene å få
noe reduserte bompengetakster hvis Senterpartiet får viljen sin
i å nedprioritere bilvei i prosjektet og gå vekk fra vei som en
løsning i og rundt storbyer. Det å fortsatt måtte betale bompenger
for en vei som ikke blir bygget ut kapasitetsmessig løser ingenting
for bilister, næringstrafikk eller kollektivtrafikk. Derimot vil disse medlemmers forslag
om å fullfinansiere utbyggingen med statlige midler gi bilistene
den mest merkbare endringen i bompengekostnader, ikke bare en reduksjon,
men en eliminasjon.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker ingen
utbygging av E18 som øker den fysiske veikapasiteten, og mener målet
med prosjektet må være å sørge for redusert biltrafikk, reduserte
klimagassutslipp, samt økt fremkommelighet for kollektivtrafikk
og sykkel. Disse medlemmer viser
til at dette er i tråd med flertallets syn i både Oslo og Viken.
Eventuelle lokk over E18 i Asker og Sandvika (for eksempel ulike
tunnelløsninger) kan være viktige miljø- og byutviklingstiltak i
videre behandling av E18, men heller ikke disse løsningene må innebære
økt trafikk av biler inn på E18.
Disse medlemmer mener at denne
proposisjonen aldri skulle vært fremmet når det forelå så mye usikkerhet,
både med hensyn til sakens innhold og garantistillelse. Innstillingen
fra komiteen lener seg på et brev fra statsråden der en rekke endringer
av opprinnelig prosjekt ramses opp. Disse medlemmer vil understreke
at dette ikke er noe innhold som er forankret i noe framforhandlet
løsning mellom partene Oslo, Viken og staten. Disse medlemmer mener at et
flertall for denne proposisjonen er et flertall for å tre en løsning ned
over to fylkeskommuner som representerer 2 millioner mennesker.
Disse medlemmer vil understreke
at regjeringen hele tiden har visst at proposisjonen har bygget
på forutsetninger som Oslo og Viken ikke kunne stille seg bak. Den
valgte likevel å fremme proposisjonen. Dermed preges hele saken
av hasteforhandlinger og av ulike redningsøvelser og forsøk på kompromisser
uten at forhandlingene med fylkeskommunene har kommet i mål.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil også peke på at statsråden
i sitt svar på spørsmål nr. 13 fra Sosialistisk Venstreparti åpner
for at en kommune kan stille garanti, og at det da er Fylkesmannen
som må godkjenne denne. Dette er mildt sagt en oppsiktsvekkende
og uvanlig prosedyre for garantistillelse i en stor samferdselssak.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er av den mening
at hele prosessen nå bærer preg av hastverk for å presse et vedtak
mot lokale ønsker, og bærer derfor med seg en sterk utfordring for
lokaldemokratiet.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
sender Prop. 38 S (2019–2020) tilbake til regjeringen, og ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en ny proposisjon som tar opp i
seg en ny, framforhandlet løsning som Oslo og Viken står bak.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om kun å godta fylkeskommunen som garantist for
prosjektet i Prop. 38 S (2019–2020), slik som er ordinær praksis
for store vegprosjekter, og at videre framdrift avhenger av dette.