Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Heidi Greni og Sandra Borch om å ta ut rovvilt for å berge samisk reindrift i en spesielt vanskelig situasjon.

Komiteen vil understreke at denne vinteren og våren har vært krevende for tamreindriften. Hovedgrunnen til årets utfordringer har vært de svært vanskelige vær- og snøforholdene som igjen har skapt en beitekrise. Komiteen mener det er positivt at det på grunn av den vanskelige situasjonen er gjort endringer i kriseberedskapsfondet for å bedre sitasjonen i områdene der tamreinen ikke har hatt tilgang til gode beiter. Komiteen viser til utfordringen det vil være å sikre at alle kalvingsområder for tamrein til enhver tid er fri for rovdyr, da det vanskelig lar seg forene med Stortingets rammer for den todelte målsettingen.

Komiteen viser for øvrig til brev av 5. juni 2020 til komiteen fra statsråd Sveinung Rotevatn. Brevet er lagt ved innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes syn på at det har vært et utrolig krevende år i reindriften i store deler av de samiske reinbeiteområdene. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at reindriftsforhandlingene mellom regjeringen og reindriften er stedet for å adressere problemstillinger knyttet til kompensasjon for ulike utfordringer i reindriften, herunder også ekstraordinært krevende beiteforhold. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 345 S (2019–2020) til reindriftsavtalen, jf. Prop. 99 S (2019–2020).

Disse medlemmer viser videre til at rovviltsituasjonen fortsatt er krevende for mange næringsaktører både i reindriften og i øvrige beitenæringer. Disse medlemmer mener det er forvaltningens ansvar å ivareta den todelte målsettingen på en slik måte at konfliktene reduseres. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at det skal være lav terskel for å ta ut rovvilt i beiteprioriterte områder generelt, og rovvilt som gjør skade spesielt.

Disse medlemmer deler forslagsstillernes beskrivelse av en uholdbar situasjon med store rovdyrtap midt i kalvingsperioden ved Børgefjell, og mener dette er en situasjon forvaltningen har ansvar for å håndtere bedre enn det vi har sett de siste ukene. Disse medlemmer har derfor forventninger til at forvaltningen bidrar til konfliktdemping i dette området, og understreker det ansvaret Norge har for å ivareta vår særegne reindrift.

Disse medlemmer ønsker en strengere rovviltpolitikk i Norge, men en tydeligere forvaltning av et øvre bestandsmål for både bjørn, gaupe, jerv og ulv. Disse medlemmer mener videre at Stortinget bør definere rammene for en slik politikk, men overlate tildeling av fellingstillatelser til forvaltningen.

Disse medlemmer mener forslagsstillerne går langt i å legge detaljerte føringer fra Stortinget om uttak av rovvilt i et bestemt området. Disse medlemmer mener en slik praksis snarere vil undergrave enn forsterke mulighetene for en mer effektiv og fornuftig rovviltpolitikk.

Disse medlemmer frykter at det over tid kan føre til en praksis der Stortinget involveres i konkrete fellingstillatelser, eller nærmest fremstår som et klageorgan i rovviltforvaltningen. Disse medlemmer vil advare mot en slik praksis, både fordi den vil gi et usikkert rettsgrunnlag som kan forsinke uttak, og fordi saksgangen i seg selv vil forsinkes.

Disse medlemmer viser til at det er rovviltnemndene og miljøforvaltningen som ivaretar et tonivåsystem i forvaltningen av denne typen saker.

Disse medlemmer mener, som i Innst. 305 L (2019–2020), at denne måten å organisere rovviltforvaltningen på er hensiktsmessig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke den utrolig krevende situasjonen reinbeitenæringa står i akkurat nå. Disse medlemmer viser til at den pågående beitekrisen er den verste krisen i reinnæringa på over 50 år. Tre ganger så mye snø som normalt har gjort at rein både i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark ikke har hatt tilgang på nok mat, og det er slått fast beitekrise i mange distrikter. Dette skjer samtidig som det har pågått en rovviltkrise i næringa over flere år.

Situasjonen fører til at reineierne har vært nødt til å fôre reinen for å håndtere beitekrisen. Disse medlemmer vil understreke at dette gir mye ekstra arbeid under vanskelige forhold. I tillegg var heller ikke reineiere upåvirket av koronakrisen som førte til stengte barnehager, skoler og andre restriksjoner.

Disse medlemmer viser til at rovdyr utgjør en stor belastning for reinen. Gjennom flere år har kalvetapet i Nordland og Troms vært svært høyt, på om lag 60 pst. hvert eneste år. Rovvilt i et område med rein gir forstyrrelser som gjør at reinen bruker mer energi og trekker vekk fra fôringsplasser eller de få områdene hvor det er tilgjengelige beiter. Disse medlemmer vil understreke alvoret i dette, fordi det fører til at en næring som i utgangspunktet har store rovviltproblemer, blir ekstra utsatt for rovdyrs herjinger i år. Forstyrrelser som følge av nærvær av rovdyr i en sårbar periode som våren er, kan derfor være like dødelig som direkte tap til rovvilt.

Disse medlemmer vil peke på at antall døde tamrein i Børgefjell, sør i Nordland, i sørsamiske Byrkije reinbeitedistrikt, er mangedoblet siden i fjor. Per 26. mai i år var 90 lemlestede og døde dyr funnet. De fleste er tatt av rovdyr, og reindriftas erfaring er at jerv og bjørn bærer bort og gjemmer kadaver. I kalvingstida er reinen på sitt mest sårbare, og disse medlemmer vil understreke hvor avgjørende viktig det er at dette representantforslaget får hastebehandling. Disse medlemmer vil minne om at det på bare ett døgn nylig ble funnet hele 11 nye kadaver i Byrkije.

Reindrifta erfarer, etter det disse medlemmer kjenner til, at tap og skade forårsaket av ørn er i kraftig økning. Dette kommer på toppen av den krevende beitesituasjonen reinnæringa har hatt i vinter. Disse medlemmer merker seg at Miljødirektoratet likevel ikke vil gi tillatelse til uttak av rovvilt, selv om situasjonen er svært utfordrende og det er søkt om uttak av både bjørn og jerv i Byrkije, eksempelvis den 22. april 2020. Rovviltnemnda i Nordland har skrevet brev til Miljødirektoratet den 24. april 2020, så det som skjer nå er etter disse medlemmers syn en varslet katastrofe. Statens naturoppsyn (SNO) har i tillegg bekreftet at spesielt jerven forsyner seg av reinen i Byrkije, men det er også dokumentert tap til annet rovvilt. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på et forskningsprosjekt som brukte GPS på både bjørn og reinsdyr, hvor det ble dokumentert at 40 pst. av reinsdyrkalvene i Gällivare kommune i Norrbotten ble bjørnemat. I Byrkije er det mye uro i kalvingslandet, og reinen blir jaget av bjørn og jerv på høgfjellet, hvor også ørn herjer og tar reinkalver. Disse medlemmer mener at dette i seg selv, og uavhengig av de direkte tapene, er et stort dyrevelferdsproblem.

Disse medlemmer forventer at det legges like stor vekt på hensynet til velferden for beitedyr som på hensynet til en bærekraftig forvaltning av rovvilt når de ulike rovviltarter skal forvaltes. Disse medlemmer vil vise til stortingsforliket fra 2011 om norsk rovviltpolitikk som slår fast at det ikke skal være rovvilt som representerer et skadepotensial i kalvingsområder for tamrein. Disse medlemmer ber Stortingets representanter og regjeringen merke seg Stortingets behandling i Innst. 182 S (2019–2020) av Riksrevisjonens undersøkelse av rovviltforvaltningen, jf. Dokument 3:13 (2018–2019), som viser at alle partiene på Stortinget, unntatt Venstre, mente at rask felling av skadedyr i beiteprioriterte områder er svært viktig. Videre ba det samme flertallet om at det blir tatt på alvor at det ikke skal være rovdyr som utgjør skadepotensial, i beiteprioriterte områder. Det samme flertallet pekte også på at Norge er internasjonalt forpliktet til å sikre de samiske beitenæringenes framtid, og at det for lengst er konstatert at norsk rovviltpolitikk truer dette målet.

Disse medlemmer kan ikke få understreket sterkt nok hvor alvorlig denne situasjonen er for reinnæringa, og hvor viktig det er at Stortinget nå griper inn og bidrar til å løse denne situasjonen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge for uttak av rovvilt i, og i tilknytning til, tamreinens kalvingsområder.»