Krav om ferdigheter i norsk
muntlig
Komiteen viser til departementets
forslag om at kravet til ferdigheter i norsk muntlig heves fra krav
om at søkere har oppnådd minimum nivå A2 på muntlig prøve i norsk,
til at søkere har oppnådd minimum nivå B1 (det europeiske rammeverket
for språk), og at kravet til språknivå skal fremgå av statsborgerloven.
Komiteen viser videre til
departementets forslag om å fastsette et nytt unntak i statsborgerforskriften som
skal gjelde søkere som på grunn av personlige forutsetninger som
vedkommende ikke rår over, eller helsemessige årsaker, ikke har
mulighet til å nå nivå B1 i norsk muntlig.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til departementets forslag
om at kravet til ferdigheter i norsk muntlig heves fra nivå A2 til
nivå B1 på muntlig prøve i norsk. Disse medlemmer viser til
at norsk statsborgerskap skal henge høyt, og at vilkårene for å
få innvilget statsborgerskap skal virke integreringsfremmende. Disse medlemmer understreker
at norskferdigheter er viktig både for tilgang til arbeid og for
deltakelse på andre samfunnsområder, blant annet for å følge opp
barns skolegang, for å delta i fritidsaktiviteter og for å kunne forstå
og påvirke det samfunnet man bor i. Disse medlemmer viser videre
til at norskferdigheter også er en forutsetning for å fullt ut kunne
ta i bruk de demokratiske rettighetene som norsk statsborgerskap
gir.
Disse medlemmer viser til
at flere av høringsinstansene uttrykker skepsis til at kravet for
ferdigheter i norsk muntlig heves fra nivå A2 til B1, og frykter
at dette ikke vil være et realistisk krav for mange og særlig vil
gå ut over de mest sårbare. Disse medlemmer forutsetter
at de endringer i introduksjonsprogrammet som er foreslått i Prop.
89 L (2019–2020), vil innebære en styrking av norskundervisningen
og bidra til at flere enn i dag vil ha en reell mulighet til å oppnå
nivå B1 etter endt introduksjonsprogram. Tidlig kartlegging og integreringsplan
for den enkelte er avgjørende for å lykkes, samt god og tett oppfølging
underveis i programmet. Relevante praksisplasser er også av betydning. Disse medlemmer mener
likevel det er viktig å sikre at de mest sårbare personene med dårligst
forutsetninger for å kunne oppnå et slikt krav ikke skal ekskluderes
fra muligheten til å oppnå norsk statsborgerskap på grunn av forhold
de ikke selv rår over. Disse
medlemmer understreker derfor viktigheten av at det fastsettes
unntak i statsborgerforskriften for søkere som på grunn av personlige
forutsetninger som vedkommende ikke rår over, eller av helsemessige
årsaker, ikke har reell mulighet til å oppnå nivå B1.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti går imot forslaget om å heve
kravet til ferdigheter i norsk muntlig fra nivå A2 til nivå B1 for
å få norsk statsborgerskap.
Dette medlem mener det er
prinsipielt problematisk å koble språkkrav til en grunnleggende
rettighet som statsborgerskap. Det å få norsk pass og stemme ved stortingsvalg
er viktig for tillit, trygghet og tilhørighet. For mange innvandrere
er statsborgerskap det siste leddet i integreringsfasen. Dette medlem er
bekymret for at vi ved å innføre et skjerpet språkkrav vil kunne
få et samfunn der noen mennesker aldri vil kunne oppnå de samme
rettighetene som majoriteten av befolkningen. Dette kan falle særlig
uheldig ut for kvinner med ingen eller liten utdanning fra hjemlandet.
Dette medlem viser til at
107 av 121 høringsinnspill ikke støtter forslaget om å heve språkkravet.
Det fremkommer blant annet at departementet ikke kan vise til forskning
som tilsier at det å stille krav om nivå B1 vil føre til at flere
faktisk klarer å oppnå dette språknivået. Dette medlem viser til Kompetanse Norges
høringsinnspill, hvor det pekes på en dansk undersøkelse som viser
at usikkerhet rundt opphold og fremtid påvirker motivasjonen til
integrering, språkinnlæring og utdanning negativt (Bækgaard, 2019
og Carlsen, Gujord og Bugge, 2019). Kompetanse Norge viser videre
til forskning som indikerer at selv om søkere er motiverte og har
god tid, vil ikke alle klare å oppnå språkferdigheter på nivå B1.
Dette gjelder ikke bare for syke og traumatiserte, som vil kunne
få dispensasjon fra kravet, men også for andre.
Dette medlem mener at det
ikke er sannsynliggjort at å skjerpe språkkravet vil gjøre de fleste
så motiverte at de vil klare å oppnå B1 muntlig. For de som faller utenfor,
er derfor forslaget integreringshemmende mer enn integreringsfremmende.
Tiltak for å gjøre statsborgerskap mer vanskelig å oppnå og mer
utilgjengelig for vanskeligstilte tjener ikke et godt formål.
Dette medlem foreslår å fjerne
kravene som stilles til formelle prøver, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov
10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap gjøres følgende endringer:
§ 7 første ledd
bokstav f skal lyde:
f) fyller kravene
om norskopplæring fastsatt i § 8
§ 8 skal lyde:
§ 8. Krav om gjennomført norskopplæring
For søkere mellom
18 og 67 år er det et krav at de har gjennomført 300 timer godkjent
norskopplæring eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i
norsk eller samisk. For søkere mellom 18 og 67 år som er omfattet
av rett eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter
introduksjonsloven, er det et krav at de har gjennomført den opplæringen
de har rett eller plikt til. Søknadstidspunktet er avgjørende for
om 18-årsgrensen etter første og annet punktum er oppfylt.
Kongen kan i forskrift
gi nærmere bestemmelser om kravet om gjennomført norskopplæring,
herunder om unntak, og om kravet om tilstrekkelige kunnskaper i
norsk eller samisk.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at statsborgerskap
gir demokratiske rettigheter. For å kunne benytte seg av disse rettighetene
er det avgjørende med god kunnskap om det norske samfunnet og språket. Disse medlemmer mener
at B1 er et realistisk nivå å kreve for at man skal ha gode forutsetninger
for å ta aktiv del i samfunnet og demokratiet, og samtidig et nivå
som vil forhindre utenforskap.
Disse medlemmer viser til
at det vil fastsettes et unntak i statsborgerforskriften for søkere
som er i stand til å gjennomføre opplæringen, men som ikke oppnår ferdigheter
i norsk muntlig på nivå B1 på grunn av personlige forutsetninger
de ikke rår over eller av helsemessige årsaker.