1.4.4.1 Unntak fra krav til fysiske møter
Departementet viser
til at ordinære årsmøter og generalforsamlinger skal avholdes årlig.
Boliglovene bygger på en forutsetning om at møtene skal gjennomføres med
fysisk deltakelse.
At beboerne i borettslagene
og eierseksjonssameiene fysisk møter opp på årsmøte og generalforsamling, har
flere fordeler. For mange beboere forutsetter en reell diskusjon
om viktige saker at de møter de andre beboerne ansikt til ansikt.
At folk som bor tett i eierseksjonssameier og borettslag møtes,
øker også bevisstheten om hvem naboene er, og kan bidra til et bedre
bomiljø.
Departementet mener
likevel at det er en svakhet ved dagens boliglover at de ikke gjenspeiler
den teknologiske utviklingen og boligselskapenes behov for effektive,
fleksible og digitale møter. Slik departementet ser det, er det
liten tvil om at nye teknologiske muligheter kan forenkle beslutningsprosessene.
Det vises til at flere høringsinstanser, blant annet ABBL, Bate
boligbyggelag, Eiendom Norge, Huseierne, NBBL og OBOS, støtter et slikt
utgangspunkt.
Departementet peker
videre på at det å fjerne de rettslige hindrene for digitale møter
ikke vil innebære noe forbud mot å holde tradisjonelle fysiske møter
– for de som ønsker å fortsette med det. Det vil imidlertid gi et
alternativ for de som vil prøve digitale møter.
Departementet uttaler
at høringsinnspillene viser at enkelte vegrer seg for å delta digitalt.
I forlengelsen av dette hevder noen at digitale løsninger svekker
beboerdemokratiet. Departementet uttrykker respekt for at noen foretrekker
fysiske møter, men mener samtidig at befolkningens digitale kompetanse
ikke bør undervurderes. Hensynet til beboerdemokratiet trekker uansett ikke
bare i én retning. Slik departementet ser det, gir digitale løsninger
også mer fleksibilitet og større mulighet for flere til å delta,
siden de kan være åpne over et lengre tidsrom. Dette fører til økt
beboerdemokrati. Digitale møter kan også senke terskelen for mange
for å si sin mening og avgi sin stemme. OBOS viser i sin uttalelse
til at deltakelsen på de digitale møtene som har vært avviklet i
medhold av koronaforskriften, har vært høy. OBOS har registrert
et gjennomsnittlig oppmøte på 41 pst., noe som er «langt høyere
enn gjennomsnittlig deltakelse på tradisjonelle fysiske møter».
Departementet understreker
at ingen vet hvor lenge påleggene og anbefalingene om hvor mange
som kan samles for å minske smittespredning, vil vare. Selv om restriksjonene
ble lempet noe i mai, vil det, særlig for de større boligbyggelagene,
borettslagene og eierseksjonssameiene, fortsatt kunne være vanskelig
å gjennomføre generalforsamling og årsmøte samtidig som smittevernhensyn
skal ivaretas. Enkelte andels- og seksjonseiere vil også kunne vegre
seg for å delta i fysiske møter med mange deltakere selv om smittesituasjonen
i Norge kommer mer under kontroll. Dette vil særlig være aktuelt
for personer som er i faresonen med tanke på smitte. Selv om behovet
for unntak fra kravet om fysisk møte ikke er like stort som i de
åtte ukene koronaforskriften gjaldt, mener departementet at behovet
for regler som gir det enkelte borettslag og sameie rett til selv
å bestemme møteform, fortsatt er såpass stort at koronaforskriftens
regler bør videreføres i en kort periode. Departementet foreslår
at fristen for å gjennomføre møtene forlenges til 31. august. Store
deler av fristforlengelsen vil dermed være i skolens sommerferie,
når det kanskje er lite praktisk å gjennomføre møter, selv om det
kan skje digitalt. Departementet mener likevel at det har en verdi
at lovgiver gir aktørene en mulighet, og departementet ser ikke
bort fra at flere vil velge å gjennomføre digitalt møte for eksempel
i siste halvdel av august.
Departementet uttrykker
videre enighet med Datatilsynet og Fredrik S. Ruud i at det er sider
ved bruk av digitale løsninger som må utredes noe mer før departementet
fremmer lovforslag om permanente bestemmelser som likestiller fysiske
og digitale møter. Departementet vil også vurdere om det er behov
for å gi flere føringer for hva slags applikasjoner og hvilken teknologi som
kan brukes, enn de føringene departementet ga i høringsnotatet 30. april.
Samtidig mener departementet at det er viktig at lovbestemmelser
ikke står i veien for bruk av nye teknologiske løsninger ved å detaljregulere
løsningene i for stor grad.
Departementet foreslår
å gi styret kompetanse til å beslutte å gjennomføre årsmøte og generalforsamling uten
fysisk oppmøte. Styret må avveie ulike momenter når det skal velge
møteform. Ett viktig moment vil være om årsmøtet eller generalforsamlingen
skal behandle saker som etter sin karakter er egnet til å behandles
i et digitalt møterom. Dersom det for eksempel er én eller flere
saker av stor viktighet som skal behandles, kan dette i noen tilfeller
tale for å holde møtet fysisk. På den annen side; er det kun enkle
saker og/eller «formalia», taler det for at møtet med fordel kan
gjennomføres digitalt. Et annet moment kan være om det i sameiet
eller borettslaget bor mange eldre, eller andre, som har signalisert
at de ikke har nødvendige digitale hjelpemidler eller digital kompetanse
og ikke vil delta med mindre møtet gjennomføres med fysisk oppmøte.
Fjernmøteteknologi og møteapplikasjoner bør bare kunne brukes når møtet
kan gjennomføres på en betryggende måte. Det må være en forutsetning
at løsningene har funksjonalitet som gjør at møtet gjennomføres
uten å sette noen av lovens øvrige krav til side.
Videre må de løsningene
som tas i bruk, ha funksjonalitet som gjør at stemmegivning skjer
på like premisser og ut fra det samme faktagrunnlaget. Slike forhold kan
vanskelig detaljreguleres i loven. Departementet mener imidlertid
at kravet om betryggende gjennomføring blant annet skal innebære
at løsningen må ha funksjonalitet som enten ikke tillater å avgi
stemme før diskusjonen er avsluttet, eller som åpner for at stemmen kan
endres dersom nye synspunkter, nye faktaopplysninger eller nye argumenter
gjør at noen ønsker å skifte standpunkt. Innspill departementet
fikk til den midlertidige koronaforskriften, viser at flere av de
løsningene som har vært brukt i perioden unntak fra kravet om fysisk
møte gjaldt, ikke hadde slik funksjonalitet. Departementet legger
til grunn at løsningene vil forbedres etter hvert som man får praktisk
erfaring med bruken av digitale møteapplikasjoner, telefon- eller
videomøte.
I de tilfellene
retten innkaller til generalforsamling og årsmøte etter reglene
i boligbyggelagsloven § 5-8 annet ledd, borettslagsloven § 7-6 annet
ledd og eierseksjonsloven § 43 annet ledd, vil retten ved medhjelperen ha
samme myndighet som styret til å bestemme gjennomføringen av årsmøtet
og generalforsamlingen. Departementet er enig med Oslo byfogdembete
i at dette bør presiseres i loven.