Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen
og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger
Mehl, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og fra Venstre,
Solveig Schytz, viser til at det i proposisjonen foreslås
endringer i midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 47 om tilpasninger
i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. Forslagene
i proposisjonen supplerer de midlertidige endringene i prosessreglene
som er vedtatt tidligere, og legger til rette for at domstolene
og andre aktører i justissektoren kan avvikle saker på en trygg
og forsvarlig måte etter smitteutbruddet. Allerede vedtatte og foreslåtte
endringer har som mål å sikre forsvarlig saksgang uten for store
forsinkelser som følge av covid-19-utbruddet.
Komiteen viser til at forslaget
åpner for flere metoder for forkynnelse. Noen typer beskjeder –
som for eksempel meddelelse av dom eller innkalling av siktede eller
vitner til rettsmøter – gjøres i dag som forkynnelser som har bestemte
formkrav. Dagens formkrav gir ikke adgang til å gi forkynnelser
over telefon/videokonferanse eller e-post. Dette lovforslaget åpner
for denne muligheten. Komiteen viser
til at alle høringsinstanser støtter endringene, og det pekes også
på at Sverige og Danmark allerede i stor grad har åpnet for disse
løsningene før covid-19-situasjonen oppsto. Komiteen viser til at det i
lovforslaget er presisert at det må utvises varsomhet med å forkynne
sensitive opplysninger – for eksempel dom knyttet til tvungent psykisk
helsevern – over e-post. Da bør heller andre sikrere løsninger brukes.
Videre presiseres det også at forkynnelse over telefon passer best
for enklere beskjeder og ikke for å kommunisere kompliserte dommer.
Komiteen viser videre til at
forslaget åpner for å gjøre det enklere å flytte saker mellom domstoler
dersom covid-19-situasjonen gjør dette nødvendig. Flytting kan være
aktuelt dersom en domstol må stenge eller har så lav bemanning at
det ikke er hensiktsmessig eller forsvarlig å behandle saker i domstolen,
eller dersom gjennomføring av enkelte rettssaker vil være vanskelig.
I de tilfellene der domstolen ikke er stengt, forutsettes det at
saken bare kan flyttes dersom domstolen selv ønsker det og partene
i saken og domstolen som mottar saken, har hatt anledning til å
uttale seg.
Komiteen viser til at det i
forslaget foreslås å gi en ytterligere åpning for skriftlig behandling
av saker i jordskifteretten sammenliknet med gjeldene rett. I noen
tilfeller vil dommeren kunne bestemme dette uten at partene samtykker.
Det store flertallet av høringsinstansene støttet forslaget, og
noen ønsket å gi ytterligere åpning for skriftlig behandling. Komiteen viser
til at det er et grunnpremiss at skriftlig behandling skal være
i tråd med prinsippet om forsvarlig behandling.
Komiteen viser til at lovforslaget
gir en åpning for at domstolsleder kan beslutte at meddommere til
nye saker skal trekkes fra den kommunen der rettsmøte skal holdes,
eller fra de kommunene som ligger nærmest denne kommunen. Komiteen viser
til at det fortsatt er et behov i samfunnet for å begrense reiser
på grunn av smittevernhensyn. Forslaget kan hindre at meddommere
må reise langt eller ta offentlig transport for å delta i rettssaker.
Det er forutsatt at denne adgangen bare kan benyttes på grunn av
forhold som følger av covid-19-situasjonen.
Komiteen merker seg at det
i lovforslaget foreslås å endre reglene for tilkalling av meddommere.
Forslaget vil øke rettens mulighet til å tilkalle tilgjengelige
meddommere dersom det er klart at den opprinnelige meddommeren eller
varaen ikke kan stille. Istedenfor at ny meddommer kan tilkalles
dersom rettssaken er to dager unna, vil det nå åpnes for at tilkallelse
av ny meddommer kan skje åtte dager før rettssaken. Komiteen viser til
at prinsippet om tilfeldig valg av meddommere skal tilstrebes også
ved slik type innkalling.
Komiteen viser til at forslaget
utvider adgangen for hvilke saker som kan gjennomføres med tilståelsespådømmelse.
Gjeldende rett gir adgang til tilståelsespådømmelse – pådømming
uten hovedforhandling – dersom siktede tilstår forholdet. Gjeldende
rett åpner for en slik fremgangsmåte dersom strafferammen for saken
er mindre enn 10 år, mens dette lovforslaget åpner for at også saker
som gjelder overtredelse av straffeloven § 232 annet ledd om grov
narkotikaovertredelse kan benytte denne fremgangsmåten – selv om
bestemmelsen har en maksstraff på 15 år. Ved tilståelsespådømmelser knyttet
til § 323 annet ledd stilles det i tillegg krav i loven om at påtalemyndighetene
og forsvarer alltid må være til stede ved en slik pådømmelse, og
at saken ikke kan overlates til dommerfullmektiger. Komiteen viser
til at forslaget kan føre til at flere saker kan avvikles på kortere
tid og med færre personer til stede enn under en normal rettssak.
Komiteen viser videre til at
forslaget utvider Riksadvokatens adgang til å konstituere statsadvokater
på midlertidig basis. Ettersom covid-19-situasjonen kan føre til
mer sykdom blant statsadvokater, vil midlertidig konstituering –
i motsetning til konstituering der departementet og statsrådet må
være involvert – føre til at ledige embeter blir besatt raskere.
Dette kan bedre saksgangen.
Komiteen merker seg at lovforslaget
ikke innebærer forslag om å redusere kravet til antall lekdommere
i lagmannsretten, slik det var foreslått i Domstoladministrasjonens
høringsnotat. Ettersom smittevernsanbefalingene om avstand mellom
personer på to meter har blitt redusert til en–to meter, vil det
nå være enklere å gjennomføre rettssaker i rettssaler som en periode
var for små til å brukes under covid-19-utbruddet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter regjeringens intensjon
om å iverksette nye forkynnelsesmetoder som er mer fleksible, grunnet
pandemien. Bruk av elektroniske løsninger virker ressurseffektivt,
men må ikke gå på bekostning av rettssikkerhet. Dette medlem vil presisere
viktigheten av at dette tiltaket må vurderes som en supplerende løsning
til dagens forkynnelsesmåte, og ikke som en erstatning for dagens
prosedyre. Det bør etterstrebes å bruke en formålstjenlig metode
ved hver enkelt forkynnelse som ivaretar betryggende og forsvarlige
løsninger.
Dette medlem støtter forslaget
om en e-postløsning, så lenge det ivaretar hensyn til informasjonssikkerhet
og personvern, for eksempel gjennom kryptering.
Dette medlem vurderer telefonforkynnelse
som den minst forsvarlige metoden å benytte for den enkelte forkynnelse.
Det må være særlig strenge krav til identifisering av rette vedkommende
som skal motta forkynnelsen. Forslaget fra regjeringen er ikke tilstrekkelig
på dette punktet.
Dette medlem støtter at regjeringen
i høringsnotatet foreslår at det som vilkår for å anse forkynnelse
som skjedd, også må kreves at den som ringes, antas å ha forstått
samtalen og formålet med den. Det kan for eksempel, som nevnt i
høringsforslaget, være en utfordring at den som ringes, ikke forstår
språket eller på grunn av sykdomstilstand, ruspåvirkning eller liknende
åpenbart er ute av stand til å forstå at det meddeles en beskjed.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å utarbeide en veileder eller sjekkliste til
bruk for telefonforkynnelser, jf. ny § 12 b i lov om endringer i
midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av
utbruddet av covid-19 mv. (forkynnelse mv.), slik at det sikres
korrekt forståelse av beskjeden hos mottaker.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen ønsker
å utvide muligheten for tilståelsesdommer. Dette medlem er kritisk til
at vi skal gjøre endringer på dette punktet for en kort midlertidig
periode, fordi regjeringen ikke har synliggjort en vesentlig økning
i kriminalitetsbildet under pandemiperioden som gjør dette nødvendig.
En endring av muligheten for tilståelsesdommer er såpass inngripende
at det krever at Stortinget blir forelagt en helhetlig utredning
om dette forholdet, noe det ikke er mulighet for innenfor rammene
av den begrensede perioden tiltaket er ment å fungere.