Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag om tiltak for en bedre fergepolitikk i Distrikts-Norge

Til Stortinget

Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen om å innrette kriteriene for finansieringen av båt- og fergedrift slik at fylker som har ansvar for denne delen av infrastrukturen, kan utvikle tilbudet basert på rimelige billettpriser.

  2. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert budsjett for 2020 om å legge fram forslag til en finansieringsordning som innebærer at staten fullt ut tar merkostnaden ved klimaomstilling av fylkenes hurtigbåt- og fergetrafikk. Ordningen må fange opp både gjennomførte og kommende tiltak.

  3. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert budsjett for 2020 utrede en nasjonal maksimalpris for båt- og fergebilletter hvor staten fullt ut kompenserer fylkenes inntektstap ved innføring av en slik ordning.»

Det vises til dokumentet for en nærmere beskrivelse av forslagene.

Komiteens behandling

Komiteen har i brev av 29. januar 2020 til Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/statsråd Nikolai Astrup bedt om en vurdering av forslagene. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 6. mars 2020. Komiteen har 25. februar 2020 avholdt muntlig høring i saken.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Representantforslag 40 S (2019–2020).

Komiteen viser til at mange innbyggere i store deler av landet er avhengige av å benytte seg av ferger og båt daglig – enten det er besøk til venner og familie, oppsøke Nav-kontor, legebesøk eller pendling til jobb og skole. Komiteen viser til at ansvaret for fergedrift på fylkesveinettet ble overført til fylkeskommunene i 2010 etter initiativ fra den rød-grønne regjeringen.

Komiteen viser til stort engasjement langs kysten etter at flere fylkeskommuner i det siste har satt opp eller vurdert å sette opp takstene ut over det staten har gjort. I tillegg har fylkeskommunene sluttet seg til AutoPASS-systemet, noe som bidrar til ekstra stor belastning for næringsliv og pendlere, siden disse får enda høyere pris og passasjerer får reise gratis. Komiteen har stor forståelse for at folk og næringsliv opplever summen av dette som urimelig og hemmende for utviklingen av næringslivet.

Komiteen viser til komiteens muntlige høring 25. februar 2020. Der kom det frem at det er ulike problemstillinger for de ulike fylkeskommunene. Vestland fylkeskommune var tidlig ute med å velge nullutslippsteknologi. Innspillene fra kommunene som stilte var at de ønsker at eventuelle ekstra løyvinger til fergedrift blir målrettet til reduserte takster og ikke gitt som helt frie midler som fylkeskommunen kan prioritere selv.

Komiteen viser til at det fremsatt tre forslag i saken.

Komiteen viser til forslag nummer 1:

«Stortinget ber regjeringen om å innrette kriteriene for finansieringen av båt- og fergedrift slik at fylker som har ansvar for denne delen av infrastrukturen, kan utvikle tilbudet basert på rimelige billettpriser.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at spørsmål om kriteriene for båt- og fergedrift hører hjemme i kommuneproposisjonen. Når det gjelder båtdrift, har regjeringen nylig sendt ut på høring forslag til nye kriterier. Disse imøteser flertallet å få vurdert i Kommuneproposisjonen 2021 som behandles i Stortinget våren 2020.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener flertallet har en noe spesiell vurdering av forslaget. Disse medlemmer er enig i at endringer av kriteriene bør foreslås i forbindelse med kommuneproposisjonen eller nasjonalbudsjettet. Forslaget legger derfor opp til at innretningen bes endret, og at regjeringen da må komme tilbake med et nytt system som Stortinget kan ta stilling til.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i dag er slik at fylkeskommunen har frihet til å utvikle tilbudet innenfor sine frie inntekter. Disse medlemmer viser til at til tross for det og at det også er stilt større midler til rådighet for fergefylkene gjennom inntektssystemet de senere år, har ikke fylkeskommunene satt ned prisene. Disse medlemmer viser til skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, Dokument 15:1005 (2019–2020), der det fremkommer at fergefylkene gjennom inntektssystemet har fått nesten 500 mill. kroner mer omfordelt siden 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at inntektssystemet har en omfordelende effekt. For mange av fylkene, særlig båt- og fergefylkene, har man hatt en realinntektsnedgang siden 2015. At man i samme tidsrom har gjort endringer i inntektssystemet slik at det gis mer på bakgrunn av behov til båt og ferge, endrer ikke det faktum at det økonomiske handlingsrommet reelt er redusert for flere av fylkene. Flertallet viser til at regjeringen over år har vurdert effektiviseringsmulighetene som større enn det statistikken viser har vært mulig å gjennomføre. Flertallet registrerer at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet viser til at fergefylkene nesten har fått 500 mill. kroner mer siden 2015. Flertallet viser til at bevilgninger til fylkeskommunal fergedrift dekkes over fylkeskommunenes frie midler. Disse er i samme periode reelt redusert for flere fylker. I 2013 brukte fylkeskommunene 1 738,2 mill. kroner på fylkeskommunal fergedrift, og i 2018 var forbruket 2 327,3 mill. kroner. Dette gir en nominell økning på 34 pst. for perioden. Forbruket er netto driftsutgifter, hentet fra Kommune-Stat-rapportering (Kostra). Flertallet viser til at utgiftsøkningen er større enn omfordelingen regjeringspartiene og Fremskrittspartiet viser til, selv om det er over en noe lengre periode. Null- og lavutslippskontraktene, som er kostbare, kommer på toppen av de kontraktene fylkene har utlyst de senere år. Det er derfor grunn til å anta at den største veksten er kommet midt i og mot slutten av perioden. Stortingets vedtak om særskilt styrking av ferge- og båtfylkene i statsbudsjettene fra 2018 anses som en innrømmelse av at kostnadene har økt mye. Denne erfaringen har også staten gjort seg.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å innrette kriteriene for finansieringen av båt- og fergedrift slik at fylker som har ansvar for denne delen av infrastrukturen, kan utvikle tilbudet basert på rimelige billettpriser.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 om å øke bevilgningene til fylkeskommunene med 300 mill. kroner til ekstrakostnader ved nullutslippsferger.

Komiteen viser til forslag nummer 2:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert budsjett for 2020 om å legge fram forslag til en finansieringsordning som innebærer at staten fullt ut tar merkostnaden ved klimaomstilling av fylkenes hurtigbåt- og fergetrafikk. Ordningen må fange opp både gjennomførte og kommende tiltak.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at staten allerede har bidratt til omleggingen til mindre utslipp fra ferger og båter gjennom direkte tilskudd via Enova og gjennom driften ut ifra at kriteriedataene oppdateres hyppigere og derfor fanger opp merkostnadene fylkeskommunene har til fergedrift. Flertallet viser også til at det er galt å si at all merkostnad til fergedrift skyldes omlegging til nullutslippsfartøy.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forslagsstillerne ikke hevder at all merkostnad til fergedrift skyldes omlegging til null- og lavutslippsfartøy. Sektorens ekstraordinære kostnadsvekst, nye behov og reutlysninger av kontrakter som var billig priset i første runde, er også medvirkende. Dette flertallet mener at Stortinget gjennom de vedtak som er fattet, har bedt fylkene om å legge om til null- og lavutslipp, og finner det derfor også rimelig at staten dekker denne omstillingen. Ferge- og båtdriften står for store utslipp, og en reduksjon vil derfor være i felleskapets interesse. Dette flertallet mener at en reduksjon i utslippene er ønskelig, men at det ikke skal gå ut over tjenestilbudet til kystens befolkning. Dersom kostnadene ikke kompenseres, vil det medføre at fylkeskommunene må redusere rutetilbudet, videregående skole-tilbudet eller utsette vedlikehold av fylkesveinettet for å opprettholde budsjettbalansen når inntektene reduseres og kostnadene øker. Nivået på Enova-tilskuddet (investering i fergekai eller til nybygg/ombygging) og endringen i inntektssystemet knyttet til ferge- og båtkriteriet er ikke tilstrekkelig.

På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 om å legge frem forslag til en finansieringsordning som innebærer at staten fullt ut tar merkostnaden ved klimaomstilling av fylkenes hurtigbåt- og fergetrafikk. Ordningen må fange opp både gjennomførte og kommende tiltak.»

Komiteen viser til forslag nummer 3:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert budsjett for 2020 utrede en nasjonal maksimalpris for båt- og fergebilletter hvor staten fullt ut kompenserer fylkenes inntektstap ved innføring av en slik ordning.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, synes ikke dette er en god modell. Om man tar den bokstavelig, kan en fylkeskommune med et slikt system skru prisen opp og dermed få kompensert mellomlegget av staten. Flertallet vil advare mot å etablere en slik ordning der det er fylkeskommunene og ikke Stortinget som har budsjettansvar for en slik post.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslaget ber om en utredning av en ordning som sikrer maksimalpriser for båt- og fergebilletter. Disse medlemmer har ikke tatt stilling til hvordan ordningen skal utformes, eller hvordan det skal sikres at fylkene ikke spekulerer i ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at de statlige bevilgningene til fylkeskommunene ikke har stått i forhold til de kostnadene båt- og fergefylkene har hatt i årene etter 2013. Den nåværende regjerings sultefôring av fylker med stort ansvar for båt- og fergetilbud har sammenfalt med store og viktige investeringer som gjøres i samband med det grønne skiftet. Dette presser fylkeskommunenes økonomi.

Flertallet viser til rapporten «Kostnader ved overgang til fossilfri kollektivtransport» fra Menon Economics og Transportøkonomisk institutt (Menon-publikasjon nr. 4/19). Rapporten dokumenterer hvordan fylkeskommunene får en stor ekstraregning når fergetransporten skal omstilles til fossilfrie løsninger. Her anslås de udekkede totale årlige merkostnadene (drift/investering) for fylkeskommunene til 468 mill. kroner innen 2024.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ut ifra tilbakemeldinger fra fylkeskommunene og oppdaterte beregninger er det god grunn til å anta at summen ble anslått for lavt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til høringsinnspill fra Vestland fylkeskommune:

«Fylkeskommunane fekk overført drifta av ferjene frå Statens vegvesen for kring 10 år sidan. Då tida var inne for å rullere kontraktane, valde det tidlegare fylkestinget i Hordaland å leggje Sundvoldenerklæringa frå 2013 til grunn; Ein skal ‘utarbeide krav om at alle nye offentlige kjøretøy og alle nye drosjer, ferger, rutebåt og dieseltog, benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier det.’ I tillegg har fylkestinget følgt opp Stortinget sitt oppodningsvedtak frå 2015: ‘Stortinget ber regjeringen sørge for at alle fremtidige fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier dette’.»

Flertallet viser til at økte billettpriser og kutt i fergeavganger er én av flere konsekvenser av manglende statlige bevilgninger til fylkeskommunene. Store deler av båt- og fergetilbudet blir gjennomgående dyrere – og i flere tilfeller dårligere. Endringer i måten fergebetalingen foregår på, bidrar også i flere tilfeller til urimelig store utslag for de som må ha med seg bil på ferga, noe situasjonen knyttet til AutoPASS-innføring i Møre og Romsdal viser til fulle. Denne endringen er initiert av staten ved Vegdirektoratet.

Flertallet mener det grunnleggende problemet er at staten ikke kompenserer for de merutgiftene til ferge og båt som flere kystfylker har. Slik rammes en helt nødvendig infrastruktur i Distrikts-Norge, og det blir lagt nye, store byrder på dem som er avhengige av dette tilbudet.

Flertallet viser til høringsinnspill fra Møre og Romsdal fylkeskommune som illustrerer ressursbruken på fergesambandene i Norge:

«Vi ‘arva’ ein aldrande ferjeflåte, stort etterslep på kaianlegg som heller ikkje var tilpassa trafikkutviklinga og vi fekk etter kvart nye krav til klima. Vi vil peike på at medan overføringane til fylkesvegferjer har auka frå 1 600 til 2 476 mill. kroner (55%) i perioden 2010 til 2020, medan overføringar i Statsbudsjettet til drift av riksvegferjer har auka frå 436 til 1488 mill. kroner (140%) i same periode. Tala er i nominelle kroner. Fylkeskommunane forvaltar om lag 100 ferjesamband, og staten har ansvar for om lag 16 ferjesamband.»

Etter flertallets syn illustrerer dette et stort gap mellom fylkeskommunenes økte kostnader knyttet til fylkesvegferger og regjeringens vilje til å kompensere for disse økte kostnadene.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 utrede en nasjonal maksimalpris for båt- og fergebilletter hvor staten fullt ut kompenserer fylkenes inntektstap ved innføring av en slik ordning.»

Uttalelse fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt transport- og kommunikasjonskomiteen til uttalelse, jf. vedtak i Stortinget 28. januar 2020.

Transport- og kommunikasjonskomiteen uttaler følgende i brev av 9. juni 2020:

«Komiteen har ingen ytterligere merknader til innstillingsutkastet.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 utrede en nasjonal maksimalpris for båt- og fergebilletter hvor staten fullt ut kompenserer fylkenes inntektstap ved innføring av en slik ordning.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen om å innrette kriteriene for finansieringen av båt- og fergedrift slik at fylker som har ansvar for denne delen av infrastrukturen, kan utvikle tilbudet basert på rimelige billettpriser.

II

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 om å legge frem forslag til en finansieringsordning som innebærer at staten fullt ut tar merkostnaden ved klimaomstilling av fylkenes hurtigbåt- og fergetrafikk. Ordningen må fange opp både gjennomførte og kommende tiltak.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 10. juni 2020

Karin Andersen

Helge André Njåstad

leder

ordfører