Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred
Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til representantforslaget.
I forslaget ber forslagsstillerne om at Nord universitets lokaler
på Nesna blir stilt til rådighet for ny aktivitet i forlengelsen
av den dialogen som regjeringen har med lokale og regionale aktører
om ny bruk knyttet til innovasjons-, forsknings- eller utdanningssektoren. Videre
ber forslagsstillerne Stortinget be regjeringen om å sørge for at
spørsmålet om leieforhold med konkurrerende bruk og potensiell avhending
av bygningsmassen, som Nord universitet i dag leier på Nesna, stilles
i bero i en toårsperiode for å gi tid til å fullføre det pågående
omstillingsarbeidet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser videre til brev fra statsråden av 23. mars
2020, der det fremgår at Campus Nesna er i statlig eie og forvaltes
av Statsbygg. En konsekvens av at Nord universitet har besluttet
å avvikle Nesna som studiested fra august 2020, er at lokalene fristilles.
Statsbygg er gitt i oppdrag å undersøke om det er annet statlig
behov for eiendommen. Dersom det ikke viser seg å være annet statlig
behov for lokalene på Nesna, skal eiendommen normalt selges i tråd
med instruks om avhending av statlig fast eiendom.
Flertallet viser videre til
samme brev fra statsråden, der det fremgår at ettersom lokalene
på Nesna ikke skal fraflyttes før i august 2022, er det god tid
til å vurdere nye statlige funksjoner som kan innplasseres i lokalene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Nord universitet har lovet studentene at de skal få fullføre sin utdannelse
på det studiestedet hvor de er tatt opp. Når kommunal- og moderniseringsministeren
nå aksepterer oppsigelse av leieavtalen med Statsbygg, aksepterer han
samtidig at Nord universitet bryter løfter som er gitt til studentene
ved studiestedet Nesna. Det betyr at studentene som ble tatt opp
ved studiested Nesna i 2019, ikke får fullført masterutdanninga
si på Nesna i 2024, og studentene blir tvunget til å skifte studiested midt
inne i sitt studieløp. Disse
medlemmer mener at valg av studium og studiested henger sammen,
og at institusjonen har plikt til å tilby studentene å fullføre sine
studier ved studiestedet Nesna. Disse medlemmer minner om at
studentene ved studiestedet Nesna er de mest fornøyde studentene
ved Nord universitet, ifølge resultatene i Studiebarometeret. Studentene
som er opptatt ved studiested Nesna, har krevd å få fullføre utdanninga
si ved studiested Nesna.
Disse medlemmer viser til at
Statsbygg i brev av 4. februar 2020 til Kommunal- og moderniseringsdepartementet
har reist tvil om hvorvidt Nord universitet har kompetanse til å
si opp leieavtalen, når det ikke foreligger et positivt vedtak om
omorganisering eller nedlegging av studiested Nesna fra storting
eller regjering. Det er Kunnskapsdepartementet som er den formelle
leietakeren, og det går ikke fram av avtalen at det er andre enn
den formelle leietakeren som har rettslig kompetanse til å si opp
avtalen.
Disse medlemmer viser til at
Nord universitet får særskilt husleiekompensasjon fra departementet
for å dekke kostnader for husleie. Disse medlemmer mener det er
grunn til å stille spørsmål ved hva Nord universitet vil tjene på
å ville si opp leieavtalen med Statsbygg, med mindre det er meningen
at Nord universitet fortsatt skal få husleiekompensasjon etter at
husleieavtaler er sagt opp.
Disse medlemmer mener det er
oppsiktsvekkende at kommunal- og moderniseringsministeren mener
at leiekontrakten som Nord universitet nå sier opp, ikke er juridisk
bindende, og slik undergraver inngåtte langsiktige avtaler som kunne
ført til at studentene ved studiested Nesna kunne gjennomført hele
studieløpet sitt som planlagt ved studiested Nesna. Disse medlemmer mener
behovet for høyere utdanning på Helgeland er stort, og minner om
at fusjonsavtalen fra 2016 lovet vekst og utvikling for studiestedet
Nesna. Disse medlemmer mener
fusjonsavtalens premisser og inngåtte avtaler fortsatt må gjelde
for Nord universitet.
Disse medlemmer viser til at
bygningsmassen på studiestedet Nesna representerer en unik utdanningspolitisk
historie av lokal, regional og nasjonal verdi. Kunstsamlingen representerer
også en verdifull regional og nasjonal kunsthistorie. Kommunal-
og moderniseringsdepartementets pålegg til Statsbygg om å finne andre
brukere av bygningsmassen, alternativt selge den på det åpne markedet,
er dramatisk både for lærerutdanninga i nord og spesielt på Helgelandskysten,
og i et kulturhistorisk perspektiv. Disse medlemmer vil sterkt
advare mot å endre bruksområde for bygningsmassen ved studiested
Nesna, og mener at bygningene fortsatt må brukes til høyere utdanning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Nord universitets lokaler på Nesna
blir stilt til rådighet for ny aktivitet i forlengelsen av den dialogen
som regjeringen har med lokale og regionale aktører om ny bruk knyttet til
innovasjons-, forsknings- eller utdanningssektoren.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at spørsmål om leieforhold med konkurrerende
bruk og potensiell avhending av bygningsmassen som Nord universitet
i dag leier på Nesna, stilles i bero i en toårsperiode for å gi tid
til å fullføre det pågående omstillingsarbeidet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at det er Nord universitet som selv har besluttet å avvikle
undervisningstilbudet fra høsten 2022. Disse medlemmer er enig i at
det har lite for seg at Nord universitet skal betale leie til Statsbygg
ut 2029 for lokaler som det ikke skal bruke. Det vil være en dårlig
økonomiforvaltning for universitetet, samtidig som det fører til
tomgangsleie av statens lokaler. Det er forståelig at avvikling
av studietilbudet ved Nesna får konsekvenser for regionen. Nettopp
derfor er Statsbygg bedt om undersøke muligheten for annen statlig
bruk av lokalene.
Disse medlemmer viser videre
til at Nord universitet har opplyst at sviktende søkergrunnlag gjorde at
virksomheten på Nesna gikk fra campusbaserte utdanninger til samlingsbaserte
utdanninger alene. Det betyr at studentene som startet utdanningen
i 2019, er tatt opp på samlingsbaserte utdanninger. Universitetet har
opplyst at det ikke er noen studenter som har daglig undervisning
eller aktivitet på studiested Nesna. Alle studietilbudene gjennomføres
i samlinger.
Disse medlemmer vil peke på
at Nord universitet på sine nettsider opplyser om at studenter som
er tatt opp
«til et campusbasert
studium vil få fullføre sin utdanning på studiestedet, innenfor
normert tid. For de samlingsbaserte studiene vil samlinger kunne
flyttes.»
På nettsidene opplyses
det også at:
«Studenter som har
påbegynt studier vil normalt få anledning til å fullføre studiene
der hvor de er tatt opp. Samlingsbaserte studier kan bli flyttet
til annen lokasjon i dialog med studentene. Studenter som tas opp høsten
2019 vil normalt starte studiene der hvor de er tatt opp, og gis
anledning til å fullføre studiene samme sted innenfor normert tid.
Samlingsbaserte studier kan bli flyttet til annen lokasjon i dialog
med studentene. Opptak fra høsten 2020 vil som utgangspunkt bli
tilpasset endret studiestedsstruktur.»
Disse medlemmer legger derfor
til grunn at Nord universitet har opplyst om at samlingene som har vært
på studiested Nesna, kan bli flyttet i dialog med studentene. Disse medlemmer forventer
at universitetet følger opp dette og tar initiativet til dialog
med studentene så tidlig som mulig og sørger for god informasjon.
Disse medlemmer viser til at
både universitet og Statsbygg er del av samme rettssubjekt, «staten». Campus
Nesna er en statlig fast eiendom som forvaltes av Statsbygg og brukes
av Nord universitet. I henhold til statens husleieordning er det
da slik at bruker betaler leie til forvalter. Leien skal i hovedsak
dekke forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) og investeringskostnader. Dette
er regulert i en egen internstatlig «leieavtale». Siden det kun
er én part – staten – er ikke dette en rettslig bindende avtale,
jf. grunnvilkåret i avtaleretten om to parter. Men denne «avtalen»
er med på å regulere det internstatlige ansvars- og finansieringsforholdet
mellom forvalter og bruker av den statlige eiendommen.