2.19 Klimatiltak i landbruket
Komiteen viser til at forslagsstillerne
ber regjeringen styrke finansieringen av prosjektet Klimasmart Landbruk,
som er en del av arbeidet med målrettet rådgivning på det enkelte
gårdsbruk med mål om en mer klimaeffektiv norsk matproduksjon. Videre
ber forslagsstillerne regjeringen gjennomføre en utredning av konsekvensene
av klimaendringene for landbruket. Komiteen merker seg at Klimasmart
Landbruk er et system med et verktøy for å beregne klimaavtrykk
og utslipp fra det enkelte gårdsbruk. Komiteen er bekymret for klimakonsekvensene
for norsk landbruk og skogbruk, som er blant de sektorene som vil
merke klimaendringene sterkest. Komiteen vil understreke behovet
for å se helhetlig på klimakonsekvenser for både matproduksjon og
skogbruk, både drift og produksjonspotensial. Komiteen mener at det er viktig
å legge til grunn en vurdering av hvilken form for produksjon som
er praktisk mulig og hensiktsmessig å drive i de enkelte deler av
landet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til avtalen som er inngått mellom
jordbrukets organisasjoner og regjeringen med en tydelig forpliktelse
om kutt i utslipp fra sektoren. Disse medlemmer mener at kutt
som berører jordbruksproduksjonen, bør håndteres innenfor rammene
av denne avtalen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at landbruket har
inngått en avtale med regjeringen og forpliktet seg til et mål om
å redusere klimagassutslippene og øke opptaket av karbon i jordbruket.
Jordbrukets samlede klimagassutslipp skal i henhold til denne avtalen
reduseres med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter
fra 2021 til 2030.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at det likevel er skissert svært
sterke tiltak i Klimakur 2030 på dette området, som ikke er i tråd
med verken forhandlinger, innspill eller avtale med landbruket.
Videre
vil komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vise til at
norsk skog lenge har vært et viktig klimabidrag. I 2017 var opptaket
på til sammen 25 millioner tonn CO2,
fordelt på skog og andre arealer i Norge, noe som tilsvarer omtrent
halvparten av norske klimagassutslipp.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil i denne sammenheng vise til Senterpartiets
forslag om virkemidler for å ta i bruk skogen som klimabidrag, jf.
Dokument 8:62 (2019–2020). Disse medlemmer vil videre
understreke at landbruksnæringen tar et betydelig ansvar når det
gjelder norsk klimaarbeid, men at det politiske rammeverket og angitte metoder
for hvordan dette skal arbeidet skal skje, synes både uferdige og
å mangle forankring i helhetsvurderinger og bærekraftstankegang. Disse medlemmer vil senere
komme tilbake til konkrete forslag på dette området i tråd med det
som er påpekt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at bondeorganisasjonene har fremlagt en plan
for kutt i klimagassutslipp, og at flere av disse tiltakene bør
gjennomføres.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at landbrukets oppvarming bør bli fossilfri innen 2030. Bruk
av biogass i stedet for fossil gass i gassrørene vil fjerne klimagassutslippene
uten at veksthusnæringa mister viktig tilførsel av biogen CO2. Alternativer til bruk av
gass i veksthusnæringa bør støttes i langt større grad enn i dag.
Det må også stimuleres til produksjon og bruk av biogass. Et krav
til omsettere av gass om en viss andel biogass i forhold til omsatt
volum bør vurderes. Et slik krav kan imidlertid ikke gå på bekostning
av veksthusnæringas konkurransekraft for å oppnå økt produksjon
av norske grønnsaker. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede krav til omsettere av gass om en viss andel
biogass i forhold til omsatt volum. Et slikt krav kan ikke gå på
bekostning av veksthusnæringas konkurransekraft.»
Disse medlemmer peker
på at ny klimateknologi kan revolusjonere jordbruket og skape nye
arbeidsplasser. Norsk landbruk har særlig gode forutsetninger for
rask innfasing av ny klimateknologi. Utvikling av klimateknologi
som reduserer utslipp fra jordbruket, vil kunne redusere klimagassutslipp
både i Norge og globalt og samtidig bidra til sterkere kompetansemiljø
og økt verdiskaping. Det må tilrettelegges for mer innovasjon, men
dagens innretning av Enova er konsentrert mot utvikling av teknologier
som kan bidra til å fase ut fossil energibruk for å kutte klimagasser.
Dersom Parisavtalens mål om balanse mellom utslipp og opptak av klimagasser
innen andre halvdel av dette århundret skal nås, er det imidlertid
behov for økt vektlegging av teknologi som kan bidra til økt opptak
og lagring av karbon. Det er på ingen måte tilstrekkelig å peke
på at skogen i dag har et stort opptak av karbon. Det er behov for å
øke og sikre dette opptaket raskt. Enovas mandat bør derfor i større
grad innrettes mot utvikling og markedsintroduksjon av teknologi
som kan bidra til å lagre karbon i jord. Det bør opprettes et eget
innsatsområde som særlig retter seg mot teknologiutvikling for å
redusere utslipp av biogent metan og lystgass samt økt eopptak av
karbon i jord.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gi Enova mandat til å etablere et eget jordbruksprogram
som retter seg særlig mot teknologiutvikling for å redusere utslipp
av biogent metan og lystgass samt økte opptak av karbon i jord.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne vil peke på at god kvalitet på graset, eller god grovfôrkvalitet,
påvirker fordøyeligheten på grovfôret og dermed metanutslippet fra
vomgjæring og gjødsel. Høy fordøyelighet gir lavere metangassproduksjon
i vomma enn fôr med lavere fordøyelighet. Økt energiopptak fra grovfôr
kan føre til litt redusert behov for kraftfôr og også ha positiv
effekt på selvforsyningsgraden. I Landbrukets klimaplan legges det
til grunn at bedre grovfôrkvalitet kan utgjøre et utslippskutt på
om lag 400 000 tonn CO2-ekvivalenter gjennom
perioden 2021–2030. Skal tiltaket bokføres, krever dette forbedring
av utslippsregnskapet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stimulere til bedre grovfôrkvalitet i landbruket
med sikte på lavere klimagassutslipp og økt selvforsyning.»
Disse medlemmer vil
peke på at god drenering og bedre utnyttelse av husdyrgjødsla og
mineralgjødsla er god ressursbruk og gir lavere klimagassutslipp.
Ved å dekke gjødselkummer med tak dempes fordamping som skaper ammoniakkutslipp.
Dekke er også forventet å holde tilbake utslipp av metan. Ved etablering
av biogassanlegg på gården kan bonden benytte husdyrgjødsel til
å produsere strøm og varme. I Landbrukets klimaplan er det mål om
å redusere klimagassutslippene ved god agronomi og bedre bruk av
gjødsla tilsvarende 470 000 tonn CO2-ekvivalenter
mot 2030.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stimulere til bedre bruk av gjødsla gjennom bruk
av positive stimuli i jordbruksoppgjøret, som økt satsing på investeringsvirkemidler og
dreneringstilskudd.»
Disse medlemmer vil
peke på at utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon bidrar
til reduksjon av klimagassutslipp både i landbruket og i andre sektorer.
Ved å utnytte husdyrgjødsel til biogass reduserer man lagringstid
for gjødsla og dermed utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager.
I tillegg fører biogassproduksjon med husdyrgjødsel til reduserte
utslipp fordi det i biogassprosessen tas ut metan som blir omformet
til biogent CO2 når det konverteres
til energi. Biogass kan erstatte fossile oppvarmingskilder og fossilt drivstoff
for eksempel i tungtransporten eller skipsfarten. I dag går 1 pst.
av husdyrgjødsla til biogass. Stortinget har vedtatt et mål om 30
pst. I årets jordbruksoppgjør ble leveringsstøtten for husdyrgjødsel
til biogass økt fra 70 kr/tonn til 100 kr/tonn. Andre virkemidler
for å øke bruken av husdyrgjødsel i biogassanlegg må styrkes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram nye forsterkede forslag for å stimulere
til økt bruk av husdyrgjødsel i biogassanlegg.»
Disse medlemmer viser
til at karbon i jord er en viktig del av det globale karbonkretsløpet.
Tiltak som kan binde karbonet i jorda, er naturens egen CCS (Carbon
Capture and Storage). Potensialet for karbonlagring i jord vil variere
ut fra geografi, klima og jordsmonn, og det er fortsatt behov for
mer forskning under norske forhold. NIBIO (2019) peker på bruk av fangvekster
og biokull som tiltakene med størst effekt og gjennomførbarhet i
Norge, basert på dagens tilgjengelige kunnskap. I Landbrukets klimaplan
pekes det på muligheten for å binde karbon i jord med økt bruk av fangvekster,
med en tilsvarende klimaeffekt på mellom 220 000–440 000 tonn CO2-ekvivalenter mot 2030. Det pekes
også på økt bruk av biokull med en klimaeffekt tilsvarende 830 000
tonn CO2-ekvivalenter mot
2030. Ambisjonsnivået samsvarer med klimaeffekt beskrevet i Klimakur
2030.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stimulere til økt bruk av fangvekster og biokull
for å styrke arbeidet med karbonlagring i jord. Virkemidler som
styrker etableringen av sirkulære verdikjeder ved bruk av biokull,
bør prioriteres.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke finansieringen av arbeidet med målrettet
rådgivning på det enkelte gårdsbruk og viser til Landbrukets Klimaselskap
SA, som er etablert for å legge til rette for mer klimaeffektiv
norsk matproduksjon.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en utredning av konsekvensene av klimaendringene
for landbruket.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Klimakur 2030 fastslår
at det mest effektive klimatiltaket innenfor jordbrukssektoren er
redusert kjøttforbruk. Dette er imidlertid et tiltak som jordbrukssektoren
ikke kan løse på egenhånd. Å redusere kjøttforbruket kan fordre
endringer i skatter og avgifter, samt styrket satsing på folkeopplysningskampanjer knyttet
til kostholdsrådene. Redusert kjøttproduksjon krever en jordbrukspolitikk
som gjør det lønnsomt for bønder å dyrke korn, frukt og grønt der
jorda og klimaet er egnet for det.
Dette medlem viser til at
økende kjøttforbruk ikke bare er et klimaproblem. Når kjøttproduksjonen øker
i kornområdene og fortrenger korn, slik den har gjort de siste årene,
svekkes matsikkerheten. Når nordmenn spiser langt mer rødt og bearbeidet
kjøtt enn de offisielle kostholdsrådene anbefaler går det ut over
folkehelsen, med de konsekvensene det har for statens helseutgifter.
Dette medlem applauderer landbrukets
satsing på mer klimaeffektiv produksjon, men understreker at det
er tilnærmet umulig å kutte utslippene fra landbruket tilstrekkelig
uten å redusere kjøttproduksjonen og øke planteproduksjonen. Dette medlem viser
i den forbindelse til Dokument 8:118 S (2018–2019), der det fremmes
en rekke forslag for å legge om norsk matproduksjon og forbruk i
en mer bærekraftig retning.