Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringa fremme ein samla plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å auke bruk av ideelle aktørar i heile breidda av helse- og omsorgstenesta og legge han fram for Stortinget på eigna måte.

2. Stortinget ber regjeringa gi dei regionale helseføretaka i oppdrag å rullere sine strategiplanar for ideell vekst, med krav om at minst 10 pst. av tenestene deira skal vere drivne av ideelle aktørar innan 2030.

3. Stortinget ber regjeringa vedta ei forskrift til lov om offentlige anskaffelser som gir tydeleg heimel for å reservere konkurransar for ideelle aktørar.

4. Stortinget ber regjeringa sikre at dei 12 løpande avtalane med ideelle sjukehus får langsiktige avtalar og at helseføretaka får i oppdrag å vurdere moglegheita for auka opptaksområde og nytt tenestevolum for ideelle sjukehus i sine utviklingsplanar.

5. Stortinget ber regjeringa sikre at modellane for internfinansiering i dei regionale helseføretaka ikkje gir helseføretaka økonomiske insitament til å velje vekk ideelle aktørar, slik «Magnussen-modellen» har bidrege til.

6. Stortinget ber regjeringa sikre at dei regionale helseføretaka ikkje kjøper opp eller overtek ideelle aktørar sine spesialisthelsetenestetilbod, og at eventuelle forslag om dette må handsamast i føretaksmøte.

7. Stortinget ber regjeringa sikre at dei regionale helseføretaka, ved kontraktsinngåing med ideelle aktørar, stiller krav om at tenesteytaren ikkje kan endre driftsform frå ideell til kommersiell undervegs i kontraktsperioden.

8. Stortinget ber regjeringa avvikle kravet om auka konkurranse og meir kjøp av private tenester gjennom anbod, som vart innført gjennom reforma fritt behandlingsval.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslagene i Dokument 8:64 S (2019–2020) om å styrke det ideelle innslaget i spesialisthelsetenesta. Statsråd Bent Høie har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 27. februar 2020. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har hatt skriftlig høring, og to organisasjoner har sendt skriftlige innspill, Næringslivets Hovedorganisasjon og Foreningen for barnepalliasjon.

Komiteen viser til at ideell sektor er en viktig del av norsk helsetjeneste og har spilt en sentral rolle i utviklingen og utbyggingen av spesialisthelsetjenesten. Ideelle aktører bidrar på flere ulike områder. I dag har 12 ideelle organisasjoner har løpende kontrakter med regionale helseforetak om drift av lokalsykehus, distriktspsykiatriske sentre og spesialiserte sykehus. Videre drifter ideelle aktører mer enn halvparten av tilbudet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og ideelle står også for den største delen av tilbudet innen tverrfaglig spesialisert rehabilitering (TSR). Også på det akuttmedisinske området utenfor sykehus, og innen psykisk helsevern, har ideelle organisasjoner sterke fagmiljøer og en sentral posisjon, og nyter stor respekt. Ideelle aktører har vært innovative og bidratt til mangfold i sektoren, og komiteen vil understreke at det er bred enighet om at dette er en ønsket utvikling.

Komiteen viser til at representantforslaget inneholder i alt åtte forslag med ulike henstillinger til regjeringen for å styrke det ideelle innslaget i spesialisthelsetjenesten. I dokumentet vises det til at det er en politisk målsetting om vekst i ideell sektor.

Komiteen viser til statsrådens uttalelse til forslaget, der det gjøres rede for hvordan Helse- og omsorgsdepartementet jobber for å sikre en styrking av den ideelle andelen. Det vises blant annet til at departementet i 2018 ga de regionale helseforetakene, med unntak av Helse Nord RHF, i oppdrag å reservere nye konkurranser for ideelle tjenesteleverandører innenfor TSB. Komiteen merker seg også at de regionale helseforetakene i oppdragsbrevet for 2019 ble bedt om å inkludere de ideelle i plan- og utviklingsarbeid, samt om ikke å bygge opp konkurrerende tilbud til eksisterende tilbud hos ideelle.

Komiteen har merket seg at regjeringen har uttrykt et tydelig mål om at ideelle aktørers rolle som leverandører av helse- og omsorgstjenester skal styrkes. I statsbudsjettet for 2020 ble det slått fast at 10 pst. av helse- og omsorgssektoren skal være organisert som ideell virksomhet, noe som vil være en dobling for de samlede helse- og omsorgstjenestene. I foretaksmøtet i januar 2020 ble RHF-ene bedt om å øke ideelles andel av spesialisthelsetjenester over tid, og gjøre rede for utviklingen årlig. Komiteen viser også til at RHF-ene ble bedt om at de i sine anskaffelser skulle stille kvalitetskrav som bedre tar hensyn til ideelle aktørers særegenheter. Komiteen viser til at statsråden opplyser at han vil redegjøre for utviklingen i de årlige budsjettproposisjonene til Stortinget, og at han vil vurdere om det i lys av utviklingen vil være behov for å stille ytterligere krav til helseregionene.

Komiteen merker seg også at statsråden opplyser at regjeringen har lagt til rette for at stat og kommuner i større grad kan bruke ideelle leverandører. I februar 2020 fastsatte Nærings- og fiskeridepartementet endringer i anskaffelsesforskriften som åpner for at oppdragsgivere på nærmere vilkår kan reservere konkurranser om kontrakter i helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner.

Komiteen viser til at ideelle sykehus ble omtalt ved komiteens behandling av stortingsmeldingen om Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, jf. Meld. St. 7 (2019–2020) og Innst. 255 S (2019–2020). Meldingen gjorde rede for avtalen med KS om etablering av helsefellesskap, der det er enighet om at kommuner og sykehus skal se på hverandre som likeverdige partnere med felles ansvar for pasientene. Målet med de nye helsefellesskapene er å bedre samhandlingen. En enstemmig komité fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen å sørge for at ideelle sykehus og ideelle DPS blir inkludert i helsefellesskapene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslagsstillernes intensjon om å styrke ideelle aktørers rolle i helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer anerkjenner at ideelle utgjør viktige supplement for en offentlig helsetjeneste, særlig innenfor rus og psykisk helse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser også til at Arbeiderpartiet støtter utprøving av hospicer i flere fylker, i arbeidet med å styrke tilbudet til døende og deres pårørende, som et viktig supplement til lokale palliative team.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at de ideelles rolle må komme tydelig frem i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Tidligere vedtak fra Stortinget må følges opp i oppdragsdokumentene, slik at de blir implementert i praksis. Disse medlemmer mener at ideelle aktører bør få flere og nye oppgaver, gjerne framfor for de kommersielle aktørene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter de fleste av forslagene i representantforslaget, men mener at forslaget om å håndtere alle forslag om å løfte eventuelle oppkjøp eller overtakelser av ideelle aktører inn i foretaksmøtet, er for generelt utformet til at disse medlemmer kan støtte det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Sensterparti er bekymret for at ideelle aktører i helse- og omsorgstjenesten sliter under koronakrisen, fordi regjeringens ordninger i liten grad treffer dem. Disse medlemmer vil understreke at regjeringen må ha oversikt over utfordringene koronakrisen har skapt i ideell sektor, og sikre at ikke viktige aktører forsvinner.

Disse medlemmer er bekymret over privatiseringen som skjer gjennom ordningen med såkalt «fritt behandlingsvalg». Disse medlemmer viser til at bransjeorganisasjonen Virke har anført at «fritt behandlingsvalg» fører til at private ideelle tilbydere taper kampen mot private kommersielle tilbydere.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en samlet plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å øke bruken av ideelle aktører, som erstatning for kommersielle aktører, i hele bredden av helse- og omsorgstjenesten, og legge den fram for Stortinget på egnet måte.»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa fremme ein samla plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å auke bruk av ideelle aktørar i heile breidda av helse- og omsorgstenesta og legge han fram for Stortinget på eigna måte.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tidlegare vedtak i Stortinget om ein samla plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å auke bruk av ideelle aktørar i helse- og omsorgstenesta, men at regjeringa ikkje har fremja ein slik plan.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ideelle aktører er et svært viktig bidrag i det norske helsevesenet. Vi bør ivareta den kompetansen og ressursene som ideelle har bygget opp over år. Etablerte tilbud er avgjørende for å sikre gode helsetilbud. Samtidig mener dette medlem at ideelle aktører ikke er et mål i seg selv. Der det ikke allerede er et etablert og godt tilbud, er det ingen grunn til at ikke også det offentlige kan etablere gode tilbud. Dette medlem er imidlertid bekymret for kommersielle aktørers rolle i det norske helsevesenet, og ønsker å redusere den rollen disse aktørene har.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til at det i statsbudsjettet for 2020 er sett mål om at 10 pst. av helse- og omsorgssektoren skal vere organisert som ideell verksemd. Desse medlemene merkar seg at dei regionale helseføretaka i oppdragsdokumentet er bedne om å auke det ideelle innslaget over tid og gjere greie for utviklinga årleg. Desse medlemene meiner at dei regionale helseføretaka må få klarare målsettingar for ideell vekst.

På denne bakgrunn fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa gi dei regionale helseføretaka i oppdrag å rullere sine strategiplanar for ideell vekst, med krav om at minst 10 pst. av tenestene deira skal vere drivne av ideelle aktørar innan 2030.»

Desse medlemene viser til handsaminga av ny lov om offentlige anskaffelser i juni 2016, der ein samla næringskomité bad regjeringa om å arbeide for å reservere anbodskonkurransar for ideelle aktørar, jf. Prop. 51 L (2015–2016) og Innst. 358 L (2015–2016). Desse medlemene påpeiker at det gjekk meir enn tre og eit halvt år utan at vedtaket var følgt opp, og at det var bakgrunnen for at dette vart føreslått på nytt i dette representantforslaget. Desse medlemene merkar seg at Nærings- og fiskeridepartementet 13. februar 2020 fastsette ei forskriftsendring som opnar for at oppdragsgjevarar kan reservere konkurransar om kontraktar om helse- og omsorgstenester for ideelle organisasjonar. Desse medlemene meiner dermed det ikkje er naudsynt å fremje forslaget på nytt. Desse medlemene forventar at både regionale helseføretak og kommunar dermed kan reservere konkurransar om helse- og omsorgstenester for ideelle aktørar utan å frykte juridiske konsekvensar.

Desse medlemene meiner det er positivt at dei regionale helseføretaka har fått i oppdrag å inkludere ideelle tilbydarar i sitt plan- og utviklingsarbeid. Desse medlemene meiner at det trengs meir forpliktande mål for arbeidet, skal det ideelle innslaget auke. Desse medlemene viser også til at samarbeidet mellom styresmaktene og ideelle sjukehus er basert på årlege oppdragsbrev som er skrivne etter at helseføretaka har utarbeidd sine eigne budsjett. Difor kjem dei ofte fyrst nokon månader ut i budsjettåret. Ideelle aktørar er avhengige av at det finst gode langtidsplanar.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner at ingen av dei regionale helseføretaka har laga gode langtidsplanar som vil gi reell styrking for desse institusjonane.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at ideelle sjukehus får langsiktige avtalar, og at helseføretaka får i oppdrag å vurdere moglegheita for auka opptaksområde og nytt tenestevolum for ideelle sjukehus i sine utviklingsplanar.»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at brukarorganisasjonar på rusfeltet har ropt varsku fordi internfinansieringsverktøyet «Magnussen-modellen» gjev dei einskilde helseføretaka insitament til å halde pasientar att i eigne tilbod heller enn å nytte avtalar som er inngått med ideelle tilbydarar.

Denne medlemen viser til praktiseringa av Magnussen-modellen for å fordele inntektene frå regionalt helseføretak til dei lokale helseføretaka, der fordelinga etter modellen også omfattar tverrfagleg spesialisert rusbehandling, slik ein har døme på frå Helse Midt-Noreg RHF. Resultatet er at helseføretaka må betale det regionale helseføretaket for å bruke tilbodet til dei ideelle tenesteytarane innan TSB. Denne medlemen registrerer at helseføretaka dermed får eit økonomisk insentiv til å velje bort ideelle tenesteytarar for å behalde pengane i eige føretak. Denne medlemen viser i den anledning til følgjande uttale frå Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon:

«En konsekvens er at pasientene gis et tilbud i eget helseforetak fremfor å benytte spesialiserte eller regionale tilbud i regionen. Fagrådet mener Magnussen-modellen ikke er egnet innenfor TSB fordi feltet er så lite og den gir store utslag i de enkelte foretak. Da er det lett for at de økonomiske vurderingene vinner over de faglige vurderingene. TSB har i dag mange tilbud med ulik metodikk. I dag vil det være vanskelig for et lokalt foretak å gi et bredt spekter av tilbud innenfor rusbehandling.»

Denne medlemen registrerer at statsråden kommenterer kritikken ved å vise til at han i revidert oppdragsdokument for 2019 har gitt dei regionale helseføretaka oppdrag om ikkje å byggje opp konkurrerande tilbod til dei ideelle. Denne medlemen merkar seg at statsråden seier han vil følgje med på oppdraget og vurdere behovet for ytterlegare krav. Denne medlemen meiner eit slikt oppdrag har liten praktisk nytte dersom ein samstundes gir einskilde helseføretak økonomiske insentiv for å gjere det motsette.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at modellane for internfinansiering i dei regionale helseføretaka ikkje gir helseføretaka økonomiske insitament til å velje vekk ideelle aktørar.»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at fleire stader har helseføretaka tatt over oppgåver frå ideelle aktørar. Siste døme er Bergensklinikkene. Denne medlemen meiner at dette er svært uheldig. Denne medlemen meiner at dei regionale helseføretaka må ha plikt til å varsle departementet om utviklingar som kan truge sjølvstendet til ideelle kontraktspartnarar.

På denne bakgrunn blir følgjande forslag fremja:

«Stortinget ber regjeringa sikre at dei regionale helseføretaka ikkje kjøper opp eller overtek ideelle aktørar sine spesialisthelsetenestetilbod, og at eventuelle forslag om dette må handsamast i føretaksmøte.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mykje av arbeidet med å byggje opp det tverrfaglege spesialiserte rehabiliteringstilbodet er gjort av ideelle aktørar. Ideelle aktørar står for langt det største private innslaget i denne delen av spesialisthelsetenesta. Det er ein tendens til at tidlegare familieeigde verksemder blir kjøpte opp av større kommersielle føretak som ofte er eigde av oppkjøpsfond. I Helse Midt-Noreg kom det nyleg fram at 20 pst. av døgnplassane innan spesialisert rehabilitering hadde skifta frå ideell til kommersiell leverandør fordi kommersielle aktørar hadde kjøpt opp ideelle tenesteytarar undervegs i kontraktsperioden. Dette trass i at helseføretaket hadde mål om å auke ideell drift.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner at den ideelle delen av rehabiliteringstilbodet minst må haldast på same nivå, og at han på sikt må aukast.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at dei regionale helseføretaka, ved kontraktsinngåing med ideelle aktørar, stiller krav om at tenesteytaren ikkje kan endre driftsform frå ideell til kommersiell undervegs i kontraktsperioden.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ta i bruk all kapasitet i hele Helse-Norge, både private og offentlige institusjoner. Disse medlemmer mener det er viktig at pasienten selv skal kunne velge hvilken institusjon de vil bli behandlet ved, og offentlig finansiering må følge pasienten enten valget blir behandling ved offentlig eller privat sykehus. Dette vil gjøre at helsekøene reduseres, i tillegg til at pasientene får valgfrihet.

Disse medlemmer viser til at den ledige kapasiteten hos landets behandlingssteder varierer fra sted til sted, og fritt behandlingsvalg gir mulighet for å velge behandling der ventetiden er kortest.

Disse medlemmer ønsker at offentlige og private helsetjenester skal likebehandles juridisk og økonomisk for å kunne konkurrere på like vilkår. Disse medlemmer mener pasienter, etter å ha fått innvilget en bestemt helsetjeneste av det offentlige, skal ha rett til å velge hvilken tjenesteleverandør de ønsker å benytte seg av.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at eit fleirtal på Stortinget i 2015 vedtok reforma Fritt behandlingsval. Eit mål i denne var å auke bruken av konkurranse og anbod i spesialisthelsetenesta. Desse medlemene viser til høyringsinnspel om at kommersielle aktørar byggjer opp behandlingstilbod og får dette godkjent gjennom HELFO og blir ein konkurrent til ideelle behandlingstilbod.

På denne bakgrunn fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa avvikle kravet om auka konkurranse og meir kjøp av private tenester gjennom anbod, som vart innført gjennom reforma fritt behandlingsval.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke er noen grunn til at mennesker skal stå i helsekø når det finnes ledig kapasitet hos private aktører. Disse medlemmer viser til at fritt behandlingsvalg ble innført av hensyn til pasientene. Ved utgangen av august 2019 hadde over 25 000 pasienter kommet raskere til helsehjelp eller fått velge seg til den institusjonen de mener har det beste tilbudet. Disse medlemmer mener at for mange pasienter over for lang tid har ventet på behandling mens det har vært ledig kapasitet både på offentlige og private behandlingssteder.

Disse medlemmer understreker at fritt behandlingsvalg for pasientene reduserer ventetidene, øker valgfriheten og stimulerer de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Dette gjør at sykehusene får mulighet til å behandle flere pasienter og øke bruken av anbud. Det kommer alle pasienter til gode. Disse medlemmer mener det er viktig at pasienter ikke skal måtte vente i helsekø, samtidig som private helsetilbydere har ledig kapasitet.