Sammendrag

Regjeringen vil fremme privat eierskap og gjøre det gunstigere for medarbeidere å bli medeiere i egen bedrift.

Den fordelen som ansatte i et selskap oppnår ved å erverve aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs, er som hovedregel skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid. Det vil si at fordelen inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift og føres til inntekt hos den ansatte det året den ansatte blir eier av aksjene.

Etter skatteloven § 5-14 første ledd kan det gis en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet. Fordelen den ansatte oppnår skal settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 3 000 kroner per inntektsår. Den skattefrie fordelen ble oppjustert fra 1 500 til 3 000 kroner i forbindelse med statsbudsjettet for 2017. Regelen gjelder også når aksjen er ervervet ved innløsning av opsjon eller tegningsrett i arbeidsforhold.

Ordningen må være generell for at den ansatte skal skattlegges etter disse reglene. For å bli godtatt som en generell ordning, må tilbudet om aksjeerverv i utgangspunktet gis til alle ansatte i selskapet. Selskapet har mulighet til å stille krav om at ansatte har vært ansatt en viss tid, og at aksjene, i rimelig utstrekning, fordeles i henhold til ansiennitet.

Ordningen gjelder også når en ansatt i et datterselskap erverver aksjer i morselskapet. Som morselskap anses selskap som eier mer enn ni tiendedeler av aksjene i datterselskapet, og som har en tilsvarende del av de stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Dette gjelder også ved erverv av aksjer i et utenlandsk morselskap.

Hvis den ansatte har ervervet aksjer til underkurs flere ganger i løpet av inntektsåret, blir beregningsgrunnlaget for reduksjonen på 20 pst. aksjenes salgsverdi på de ulike ervervstidspunktene. Beløpsbegrensningen på?3 000 kroner gjelder den samlede skattefrie fordelen i løpet av ett inntektsår. Dette gjelder uavhengig av om det er flere erverv hos samme arbeidsgiver eller erverv hos ulike arbeidsgivere.

Ved å kunne tilby aksjer til de ansatte på gunstige skattemessige betingelser kan selskapet redusere sine lønnskostnader, samt gjøre det enklere å trekke til seg og beholde ansatte. For ytterligere å legge til rette for at ansatte kan tilbys aksjer i arbeidsgiverselskapet som en del av avlønningen, foreslår regjeringen å øke den skattefrie fordelen fra 3 000 til 5 000 kroner.

Endringen har ingen vesentlige administrative følger. Departementet anslår at endringen vil redusere provenyet med 30 mill. kroner påløpt og 24 mill. kroner bokført i 2020.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a siste punktum.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at hensikten med forslaget er å gjøre det «gunstigere» for medarbeidere å bli medeiere i egen bedrift. Disse medlemmer er positivt innstilt til arbeiderstyrte og arbeidereide bedrifter, men viser videre til at dette forslaget har som siktemål at selskapet skal kunne redusere sine lønnskostnader. Disse medlemmer er på ingen måte forsikret om at forslaget slik det foreligger ikke vil føre til uønskede kutt i lønninger, sett fra arbeidstakerens side.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet påpeker at all godtgjørelse i et ansettelsesforhold som hovedregel skal skattlegges som lønn. Det er gode grunner for at det er slik. Prinsippet skal blant annet sikre at skattebyrden fordeles rettferdig, at det blir vanskelig å tilpasse seg bort fra å betale skatt, og at arbeid i hovedsak blir godtgjort med lønn. Det siste er et grunnleggende element i den norske arbeidslivsmodellen. Dersom ansatte i stedet for lønn får en stor del av sin godtgjørelse som ytelser arbeidsgiver stiller til rådighet, for eksempel subsidiert mat, bolig, fritidstilbud etc., kan dette bidra til en betydelig asymmetri i maktforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. I tillegg bidrar det til redusert skatte- og markedseffektivitet.

Disse medlemmer anerkjenner at det finnes tilfeller der man bør gjøre unntak fra det generelle prinsippet, og viser her til egne merknader bl.a. i Innst. 225 S (2018–2019). Disse medlemmer mener på generelt grunnlag at man fra myndighetenes side må understøtte pragmatiske ordninger i norsk arbeidsliv som sikrer både arbeidsgivers og arbeidstakers interesser og legger til rette for et godt samarbeid og interessefellesskap mellom partene.

Disse medlemmer påpeker imidlertid at det aktuelle unntaket, skattefri fordel ved kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet, ikke synes å ha egenskaper som tilsier at et unntak kan forsvares. Etter disse medlemmers syn fremstår forslaget asymmetrisk gjennom at det gir arbeidsgiver større fordeler enn arbeidstaker, og det vil dessuten gi uheldige fordelingsmessige konsekvenser, både mellom arbeidstakere og mellom bedrifter. Disse medlemmer påpeker at arbeidstaker etter standard økonomisk teori vil ivareta sine sparebehov best ved å investere i alle andre selskaper enn der han eller hun allerede er investert gjennom sitt arbeidsforhold (differensiering av risiko). I tillegg vil ikke alle ansatte ha overskudd til å kunne nyttiggjøre seg av tilbudet, noe som vil gi et slikt skattesubsidie regressive egenskaper (de høyest lønnede vil oppnå en relativt større fordel). Fordelene for arbeidsgiver kan være betydelige da det generelt vil innebære et positivt markedssignal at aksjen kjøpes, og kan hende enda mer at den kjøpes av ansatte. Det vil imidlertid være store forskjeller mellom bedrifter i hvilken grad de vil kunne nyttiggjøre seg av ordningen, og man kan ikke utelukke at den kan representere en konkurranseulempe for virksomheter som f.eks. ikke er i stand til å tilby de ansatte aksjer.

Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet flere ganger tidligere har foreslått å avvikle ordningen med skattefri fordel ved kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet. I stedet har Senterpartiet foreslått andre lettelser i beskatning av godtgjørelse for arbeid, for eksempel redusert trygdeavgift. Dette er ordninger som vil treffe bredere og mer rettferdig og ikke gir uheldige insentiver. Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.