Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Kari Anne Bøkestad Andreassen
og Heidi Greni, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Representantforslag
106 S (2019–2020) om utsettelse av riving av Y-blokka til Oslo tingrett
har behandlet saken.
Komiteen vil minne om terrorhandlingen
den 22. juli 2011 som krevde flere menneskeliv. Dette er det tragiske
bakteppet for at regjeringskvartalet må gjenoppbygges, og at det
i ettertid har vært en bred debatt om sikkerhetsnivået i et nytt
regjeringskvartal for å forhindre at noe lignende skal skje på nytt.
Komiteen viser til at det siden
2012 har vært ført så brede og åpne prosesser som mulig for planleggingen av
et nytt regjeringskvartal. Komiteen viser også til at det
av åpenbare grunner har vært deler av sikkerhetsvurderingene for
nytt regjeringskvartal som ikke har blitt gjort offentlige.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser videre til at Kommunal- og
moderniseringsdepartementet (KMD) i vedtak 10. februar 2017 har
behandlet reguleringsplan for regjeringskvartalet og blant annet konkludert
med at Y-blokka må rives. De fire mest skadde bygningene etter 22. juli-terroren,
H-blokka, Y-blokka, R4 og S-blokka, var ikke operative i etterkant.
Flertallet vil påpeke at rivingsvedtaket
om Y-blokka har sin hovedbegrunnelse i de sikkerhetsmessige vurderingene
som er gjort av en rekke faginstanser, slik som Nasjonal sikkerhetsmyndighet,
Politiets sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet, Oslo politidistrikt
og Forsvarsbygg v/Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg.
Komiteen viser
også til Innst. 382 S (2018–2019), jf. Meld. St. 21 (2018–2019),
hvor en samlet komité uttrykte:
«Komiteen understreker
at terroranslaget mot Norge den 22. juli 2011 gjorde det synlig
at også Norge er utsatt for trusler og kan være et mål for terrorisme.
Et trygt og sikkert regjeringskvartal må derfor være et hovedpremiss
for utviklingen av kvartalet.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til svarbrev fra statsråden
25. mai 2020, som blant annet redegjør for de prosesser som er gjennomført
i saken, og de sikkerhetsvurderingene som gjelder Y-blokka, spesielt
hvor det i svarbrevet står:
«[…]er
de sikkerhetsfaglige rådene tydelige på at det ikke er mulig å la
Y- blokken stå og benytte den til departementsvirksomhet. Det er
heller ikke mulig å la deler av Y-blokken stå, det såkalte C-alternativet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet etterlyser et kostnadsestimat
for nytt regjeringskvartal og mener dette må komme i god tid før
byggestart dersom Stortinget skal ha mulighet til eventuelt å gjøre
endringer i prosjektet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelsen i representantforslaget. Dette medlem mener
at premisset om at alle departement med unntak av Forsvarsdepartementet skal
samles, legger uheldige begrensinger på både arbeidsplasskonseptet,
byplanmessige forhold, vern av kulturskatter og områdets særegne
status. Dette medlem mener
at sikkerhetskravene må følges, men at anslagene for antall ansatte
i regjeringskvartalet er svært usikre, og at det er sannsynlig at
en allikevel må leie lokaler for å dekke fremtidige behov. En trang
tomt setter begrensninger som burde medføre at en også planla for
at det vil bli behov for andre lokaliteter i tillegg til de som
nå planlegges, og at sikkerhetskravene også ble planlagt i disse
lokalene.
Dette medlem viser til at tidlig
i planleggingen av et nytt regjeringskvartal ble Høyblokka og Y-blokka forutsatt
revet. Symbolverdien til Høyblokka ble senere anerkjent, mens Y-blokka
fortsatt ble definert ut av det nye regjeringskvartalet. Dette ble
lagt til grunn for de utlyste parallelloppdragene og for den videre
planprosessen. Protestene mot riving av Y-blokka har vært til dels store
fra flere miljøer. Picasso-kunsten er ett av flere gjennomgående
argumenter når det gjelder bevaring av Y-blokka.
Dette medlem påpeker at Stortinget
enda ikke har fått noen sak om kostnader for prosjektet. Kostnadsøkningen
fra KVU (2013) til nå er kanskje en tre- eller firedobling, og det
ser ut til at det stilltiende aksepteres av regjeringen. KVU anslo
5,6 mrd. kroner, og de siste tall dette medlem er kjent med nå,
er 21,7 mrd. kroner (i 2018).
Disse tallene må
også sammenholdes med at arealtallet samtidig er vesentlig redusert. Dette medlem vil
påpeke det faktum at hva et nytt regjeringskvartal vil koste, vil
Stortinget først få vite like før byggestart. Ifølge regjeringens
nettside er det tidligst i 2021.
Dette medlem viser til at det
ikke er uvanlig at kostnader endres fra tidligfase og frem til den
endelige kostnadsrammen fremlegges for godkjenning i Stortinget,
men med slike økninger som en her kan stå overfor, er kostnadsestimatene
for prosjekt nytt regjeringskvartal nå av en slik karakter at de
kan rokke ved konseptvalget.
Dette medlem viser til at når
KS2 blir lagt frem for godkjenning av Stortinget, vil det være for
sent for å gå inn for en nedskalert løsning som prioriterer gjenbruk
og muliggjør bevaring av Y-blokka. Dette medlem mener derfor at
tallene må fremlegges for Stortinget før riving gjennomføres, og
viser til forslag som blir fremmet under behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett 2020 om:
-
at regjeringen bes
fremlegge oppdatert kostnadsramme for nytt regjeringskvartal (RKV),
før videreutvikling og realisering av prosjektets deler, herunder
at riving av Y-blokka settes på vent til Stortinget har gjort vedtak
om ramme.
-
at regjeringen bes
utarbeide et fullverdig innsparingsalternativ for nytt regjeringskvartal,
med utbredt gjenbruk av eksisterende departementsbygninger, der
areal- og sikkerhetsmessige behov er ivaretatt, og legge fram de
to fullt utredede alternativene til beslutning.
Dette medlem viser
til at et flertall i Oslo bystyre 22. april 2020 kom med en uttalelse
til støtte for bevaring av Y-blokka. Dette medlem viser også til
at både reguleringsplanen og rammetillatelsen har vært gjenstand
for klageprosesser i forvaltningssystemet og i domstolen. Norske
arkitekters landsforbund og Fortidsminneforeningen har stevnet Kommunal-
og moderniseringsdepartementet for retten. De mener at reguleringsplanen
for det nye regjeringskvartalet og rammetillatelsen for rivningen
ikke er gyldig. Saken skal opp i Oslo tingrett i august.
Det bestrides ikke
at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har formell tillatelse
til å iverksette videre planer om riving av Y-blokka. Likevel mener dette medlem at
gjennomføringen av rivingen i forkant av domstolsbehandlingen i
august skaper betydelige utfordringer. Man risikerer at Oslo tingrett
behandler en sak om gyldighet av et rivingsvedtak på et tidspunkt etter
at riving allerede er iverksatt.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen instruere Statsbygg om å stille rivingsvedtak om
Y-blokka i bero til saken har blitt behandlet i Oslo tingrett.»