Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Katrine Boel Gregussen, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Representantforslag
84 S (2019–2020), der det foreslås et nytt jordvernmål, at regjeringen
legger fram en egen jordvernstrategi med tiltak for å nå dette,
og at regjeringen utformer et mål for dyrkbar mark samt tiltak som
vil redusere jordbrukets eget forbruk av matjord.
Komiteen viser til at det årlig
gjeldende jordvernmålet ved vedtak etter Innst. 56 S (2015–2016)
er satt til omdisponering av maksimalt 4 000 dekar dyrka mark innen
2020. Komiteen viser
til at tall fra regjeringen sannsynliggjør at målet er nådd.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener det uansett bør fastsettes et jordvernmål som gjelder fra 2020.
Forslagsstillerne mener at maksimal omdisponering av 2 000 dekar
dyrka mark årlig innen 2026 vil være et naturlig mål.
Komiteen viser til at jordvern
er svært viktig av flere grunner. Det handler om innbyggernes sikkerhet og
Norges løpende evne til å produsere mat på egne norske ressurser.
Jordvern er avgjørende for den felles beredskapen gjennom å ta vare
på ressursgrunnlaget for matproduksjonen. I tillegg har jordvern
stor positiv klimaeffekt. Store mengder karbon er lagret i god matjord i
tillegg til den betydelige karbonbindingen som skjer gjennom fotosyntesen
ved planteproduksjonen. Jordvern er derfor både praktisk politikk
for sikkerhet og et rimelig klimatiltak med stor effekt.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
framhever at det ut fra beredskapshensyn også vil være naturlig
å fastsette et mål for omdisponering av dyrkbar mark. Det vil også
måtte være et mål å begrense bruk av matjord ved bygging av nye
driftsbygninger i landbruket. Komiteen viser til at det for
å nå slike offensive jordvernmål vil trenge konkrete tiltak.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at jordvernpolitikken som har vært ført i de to siste
stortingsperiodene, har vært vellykket og redusert den årlige omdisponeringen
betydelig. De foreløpige tallene viser en omdisponering på 3 700
dekar i 2019, og omdisponeringen var på henholdsvis 4 000 dekar
og 3 600 dekar i 2017 og 2018. Til sammenligning var den gjennomsnittlige
omdisponeringen på 7 600 dekar per år i perioden 2004–2013 og 11 400
dekar per år i perioden 1994–2003. Dette viser at jordvernpolitikken
virker for å redusere omdisponeringen.
Flertallet støtter målet om
å redusere omdisponeringen av dyrket mark, og mener dette er viktig
for å opprettholde matproduksjonen og matberedskapen. Flertallet mener
likevel det er grunn til å understreke at det etter hvert blir nødvendig
med hardere prioriteringer rundt hvilke formål som kan forsvare
omdisponering. I noen tilfeller er det vanskelig å unngå omdisponering,
blant annet for å gjennomføre utbygging av samferdselsprosjekter
og annen infrastruktur som er nødvendig i samfunnet. Andelen nedbygging
til samferdselsformål var på 37 pst. av samlet omdisponert areal
i 2019, og høyeste andel de siste årene var i 2016 med 44 pst. Dette
viser at omdisponering av dyrket mark til samferdselsformål alene
i stor grad ville lagt beslag på handlingsrommet hvis omdisponeringsmålet
hadde vært 2 000 dekar per år, som foreslått i Dokument 8:84 S (2019–2020). Flertallet viser
videre til at landbrukets egen omdisponering er av et stort omfang,
og at en undersøkelse som ble gjort av SSB og NIBIO i 2017, viste
at 22 pst. av all omdisponering av dyrket mark i perioden 2004–2015
ble gjort av landbruket selv. Dette er det nest største formålet
for omdisponering i perioden, etter omdisponering til boligformål.
Selv om fokuset i jordvernsaker har vært sterkest på bolig- og næringsformål, er
det nødvendig at også andre sektorer reduserer sin omdisponering.
Det vil i økende grad være nødvendig å prioritere mellom sektorer
og ulike geografiske regioner for å klare å nå målet. Flertallet mener
at dette er problemstillinger som må utredes nøye før en eventuell
ytterligere skjerping av jordvernmålet gjennomføres.
Flertallet vil for øvrig påpeke
at det hvert år også skjer en betydelig nydyrking i Norge, og at
det i 2019 ble gitt tillatelse til å nydyrke 27 500 dekar. Det har
ikke vært gitt tillatelse til så mye nydyrking i løpet av ett år
siden KOSTRA-rapporteringen startet i 2005.
Flertallet viser også til at
et av tiltakene i den oppdaterte jordvernstrategien i statsbudsjettet
for 2019 er å videreføre den nasjonale jordvernprisen som første gang
ble utdelt i 2017. Prisen har vært et godt tiltak for fokus og synlighet
på god jordvernforvaltning. Det er stadig mange nominasjoner til
prisen, og disse medlemmer ser frem til å se gode tiltak for jordvern
gjennom disse nominasjonene.
Flertallet merker seg at departementet
i tråd med anmodningsvedtak nr. 155 (2018–2019) har bedt Landbruksdirektoratet
om å utrede en generell søknads- og meldeplikt i jordloven for å
regulere landbrukets egen nedbygging av dyrket og dyrket mark, og
at en rapport om dette ble overlevert departementet 20. desember
2019. I denne rapporten foreslår direktoratet å innføre en meldeplikt
for alle byggetiltak i landbruket, og eventuelt regulere dette nærmere
i en forskrift. Flertallet merker
seg videre at statsråden i sitt svarbrev til næringskomiteen av
20. mars 2020 informerer om at departementet er i gang med en vurdering
av forslagene fra Landbruksdirektoratet og vil komme tilbake vedrørende
oppfølging av denne rapporten.
Flertallet viser til at regjeringens
første jordvernstrategi ble behandlet i Stortinget i 8. desember
2015 og oppdatert i 2018. Målsettingen i begge strategiene var å få
omdisponeringen under 4 000 dekar innen 2020. Flertallet viser videre til
at statsråden i sitt svarbrev til komiteen vurderer det slik at
det er lite hensiktsmessig å sette i gang et arbeid med en helt
ny jordvernstrategi allerede nå siden den gjeldende jordvernstrategien nylig
er blitt oppdatert, men at det kan være hensiktsmessig å foreta
en ny oppdatering av strategien hvis omdisponeringen ikke går ytterligere
ned. Statsråden skriver videre at rapporteringen på omdisponeringen
i 2020 først foreligger i 2021, og at det er naturlig å gjøre en
endelig vurdering av oppnådd resultat når denne foreligger. Flertallet slutter
seg til disse vurderingene og vil på dette grunnlag ikke støtte
forslagene som fremmes i Dokument 8:84 S (2019–2020).
Flertallet viser til at Stortinget
ved behandlingen av Innst. 112 S (2017–2018) den 6. februar 2018
gjorde følgende enstemmige anmodningsvedtak:
«Vedtak nr. 444:
Stortinget ber regjeringen
fremme en oppdatert jordvernstrategi i forbindelse med fremleggelsen
av statsbudsjettet for 2019.»
Flertallet viser videre til
at regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2018–2019) la fram en oppdatert
jordvernstrategi i tråd med vedtak nr. 444 av 6. februar 2018. I
den oppdaterte jordvernstrategien definerer regjeringen et nytt
oppdatert jordvernmål på følgende måte:
«Regjeringa vil at
den årlege omdisponeringa av dyrka jord ikkje skal overstige 4 000
dekar, og at målet skal vere nådd innan 2020.»
Flertallet viser
til at påstanden om at regjeringen Solberg har utvist motvilje mot
skjerpet jordvern, således er uriktig. Også regjeringspartiene stemte
for anmodningsvedtaket som implisitt ba regjeringen om å ta jordvernmålet
opp til ny vurdering, og regjeringen fulgte opp med å skjerpe jordvernmålet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at den skjerpelsen
av jordvernet som har skjedd siden 2013, har vært drevet frem av
partiene på Stortinget. Det vises til at regjeringen gikk mot å
redusere jordvernmålet, men foreslo å beholde det på 6 000 dekar
årlig. Disse medlemmer viser
til at dette fremkommer i Prop. 127 S (2014–2015), der regjeringen
skriver:
«Regjeringen vil
at den årlige omdisponeringen av dyrka jord ikke skal overstige
6 000 dekar.»
Disse
medlemmer viser til at det var gjennom forhandlinger i næringskomiteen
at målet om 4 000 dekar ble bestemt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at matjord og dyrkbar mark er en knapp ressurs her i landet.
Det er kun 3 pst. av arealet som er matjord, og av dette er kun
1/3 egnet for produksjon av korn. Det er derfor nødvendig med et
sterkt jordvern for å sikre fremtidige muligheter for matproduksjon.
Disse medlemmer viser til at
tiltakene som ble vedtatt i 2015, har hatt en positiv effekt, og
omdisponeringen av matjord er gradvis blitt redusert. Regjeringen la
fram en oppdatert jordvernstrategi i 2018, jf. Prop. 1 S (2018–2019)
Landbruks- og matdepartementet (LMD), og videreførte da målet på
4 000 dekar, og at det skal være nådd innen 2020.
Disse medlemmer viser til at
de foreløpige KOSTRA-tallene viser at omdisponeringen av dyrka jord
var på ca. 3 700 dekar i 2019. Omdisponeringen er under målet som
er satt, for tredje året på rad, og omtrent på samme nivå som for
2017 og 2018, da omdisponeringen av dyrka jord var på henholdsvis
ca. 4 000 og 3 600 dekar.
Disse medlemmer mener jordvern
er så viktig at vi må fortsette å sette oss ambisiøse mål for å
få ned omdisponeringen av matjord.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet følgende forslag:
«Stortinget
fastsetter et nytt jordvernmål om maksimal omdisponering på 3 000
dekar årlig innen 2026.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
fastsetter et nytt jordvernmål om maksimal omdisponering på 2 000
dekar årlig innen 2026.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det vil være viktig med en egen strategi med tiltak for å
nå jordvernmålet.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en ny jordvernstrategi med tiltak for
å nå det nye jordvernmålet.»
Disse medlemmer viser
til at landbrukets nedbygging av både dyrka og dyrkbar jord har
et betydelig omfang. En undersøkelse fra SSB og NIBIO i 2017 viste at
landbruket stod for 22 pst. av omdisponeringen av dyrka jord, i
gjennomsnitt 1 750 dekar per år, for perioden 2004–2015. Ifølge
kartleggingen er en betydelig del av dette omdisponering av områder
uten nye bygninger, slik som gårdstun, parkeringsplass, lagringsplass
eller andre opparbeidede arealer.
Disse medlemmer viser til at
Norge har i overkant av 12 millioner dekar dyrkbar mark, mens det
er ca. 10 millioner dekar jordbruksareal i drift i Norge i dag, inkludert
overflatedyrka jord og innmarksbeite. Det er imidlertid verdt å
merke seg at det er svært lite dyrkbar mark som egner seg til å
produsere for eksempel matkorn, siden bare ca. 1,7 pst. av arealet
er i klimasonen som er godt egnet til matkorndyrking. Ut fra hensynet til
jordvern mener disse
medlemmer at det derfor er riktig at det også fastsettes et
mål for omdisponering av dyrkbar mark.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utforme et mål for omdisponering av dyrkbar mark,
samt tiltak som vil redusere jordbrukets eget forbruk av matjord.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener forslagsstillerne, stortingsrepresentantene
fra Senterpartiet, her tar opp en sentral og viktig problemstilling.
Matjord er en knapp og livsviktig nasjonal ressurs, og landbrukspolitikken
må sikre at matjorda er i god hevd så den kan produsere minst like godt
og aller helst enda bedre om 500 år.
Dette medlem deler forslagsstillernes
tanker om at det må ligge en nullvisjon til grunn for omdisponering
av matjord, og at et viktig steg på veien til dette vil være et
offensivt nytt jordvernmål, en oppdatert jordvernstrategi med tiltak
for å nå målet, samt å fastsette et mål for omdisponering av dyrkbar
mark. Dette medlem støtter
derfor forslag 2 og 3 som fremmes i Dokument 8:84 S (2019–2020).
I tråd med forslagsstillernes og dette medlems nullvisjon er
imidlertid forslaget om et mål for maksimal omdisponering av dyrka mark
på 2 000 dekar ikke ambisiøst nok.
Dette medlem viser til KOSTRA-tallene
for 2019, som viser at omdisponeringen av dyrka mark var på ca. 3 700
dekar i 2019, 3 600 dekar i 2018 og 4 000 dekar for 2017 – alle
under målsettingen som er satt. Dette medlem mener at det
er to viktige lærdommer fra dette: 1) jordvernmål fungerer, og 2)
tiden er inne for at det settes et enda mer ambisiøst mål. Når Stortinget
først skal sette et nytt mål, mener dette medlem at ambisjonsnivået
må reflektere tempoet i reduksjonen de siste tiårene. Dette medlem viser
videre til Prop. 1 S (2018–2019), hvor det opplyses at den årlige
gjennomsnittlige omdisponeringen på 1990-tallet (1994–2003) var
ca. 11 400 dekar, og ca. 76 000 dekar på 2000-tallet (2004–2013).
Nedgangen fra det ene tiåret til det andre var altså 3 800 dekar.
Denne trenden har fortsatt frem til i dag. De siste tre årene viser
en nedgang i snitt på ca. 3 700 dekar, som betyr en reduksjon fra
forrige tiår på 3 900 dekar. Dette medlem viser til at
fra 1990-tallet til 2010-tallet og frem til i dag har vi altså konsekvent
redusert omdisponeringen med nesten 4 000 dekar per tiårsperiode.
Dette medlem mener at listen
ikke kan settes lavere nå, og at det er naturlig å opprettholde
tempoet i reduksjonen på minst 3 000 dekar per tiårsperiode inn
i 2020-tallet. Dette innebærer at vi må redusere dagens jordvernmål
fra 4 000 til 1 000 dekar. Dette medlem viser til at
det er et svært offensivt mål, men erfaringene viser at det er realistisk
så lenge vi er villige til å prioritere enda hardere og iverksette
kraftfulle tiltak i tiden som kommer. Dette medlem viser til at
det er konsekvensen av en nullvisjon. Dette medlem peker på at det
betyr at veiprosjekter, industri og boligutvikling, som kan bygges
andre steder, må vike for jordvernet.
Dette medlem peker på at det
i prinsippet kun er jernbanen som det kan gjøres unntak for. Toget
må gå rett frem, og kan ikke svinge unna som vei kan. Toget må også
innom befolkede områder, og der folk har bosatt seg, er det også
matjord. Dette
medlem mener det imidlertid må være høy terskel å gjøre unntak
også for jernbaneprosjekter, og arealnøytrale alternativer må ha forrang.
Skal det likevel gjøres et unntak for jernbaneprosjekter, bør de
respektive kommunene kompenseres med erstatningsjord minimum i forholdet
2:1.
På denne bakgrunn
vil dette medlem fremme følgende
forslag:
«Stortinget
fastsetter et nytt jordvernmål om maksimal omdisponering på 1 000
dekar årlig innen 2026.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at utgangspunktet er en nullvisjon
for nedbygging av dyrka mark. Disse medlemmer viser til at
i tillegg til å gå inn for en halvering av nedbyggingen innen 2026
også er ønsket politikk å begrense omdisponering av dyrkbar mark
samt redusere jordbrukets eget forbruk av matjord. Disse medlemmer mener det viktigste
er å sette seg gradvise mål som blir nådd gjennom kraftfulle og
effektive virkemidler for å ta vare på matjorda.