Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth,
Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet,
Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson,
og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til Prop. 93 L (2019–2020), hvor regjeringen fremmer forslag
om at brukere som har hatt rett til brukerstyrt personlig assistanse
(BPA) før de fylte 67 år, skal få videreført denne retten også etter fylte
67 år.
Komiteen viser til at BPA ble
rettighetsfestet i 2015, slik at personer med nedsatt funksjonsevne
og stort behov for bistand skal kunne nå målene i sitt liv. Rettighetsfestingen
ble gjort for å bedre hverdagen for mennesker med stort behov for
assistanse, og for deres pårørende.
Komiteen understreker at endringen
ikke gjelder for aldersgruppen over 67 år som helhet, men vil være en
unntaksregel for personer som har fått innvilget BPA før fylte 67
år.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at det er nedsatt et offentlig
utvalg som skal gjennomgå BPA-ordningen i sin helhet og foreslå forbedringer
av den, hvor også de kommunale ulikhetene i tilbudene er sentralt. Disse medlemmer viser til
at mandatet også skal sikre en utredning av spørsmål som har vært
reist av brukere og brukerorganisasjoner. Disse medlemmer ser frem til
resultatet av dette arbeidet, og vil basert på dets konklusjoner
bidra til å løfte helhetlige løsninger for et styrket og mer geografisk
likeverdig BPA-tilbud.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i Innst. 294 L (2013–2014) fremmet et anmodningsforslag
om at hensikten med en øvre aldersgrense på 67 år skulle utredes
som ett av flere punkter i en opptrappingsplan for BPA, og disse medlemmer støtter
at rettigheten nå videreføres for personer som har fått innvilget
BPA før fylte 67 år.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til behandlingen av Prop. 86 L (2013–2014),
der rettighetsfesting av BPA ble vedtatt. Dette medlem viser til at Senterpartiet
i den anledning fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag til følgende endringer i pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser
om rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA): (…) at rettighet
til BPA må gi dem som oppfylte vilkårene før oppnådd aldersgrense,
rett til at ordningen videreføres om vilkårene ellers er til stede.»
Dette medlem viser
til Innst. 294 L (2013–2014), der Senterpartiet argumenterte som
følger:
«Dette medlem viser
til at et stort flertall av høringsinstansene ikke støtter forslaget
om å utelukke brukere over 67 år fra en rettighet. Dette medlem
viser spesielt til Helsedirektoratets høringsuttalelse der det frarådes
en ordning der en setter en absolutt øvre aldersgrense for å få
rett til BPA. Helsedirektoratet kan ikke se at det er grunn til
å tro at BPA blir dyrere dersom en person som allerede har BPA,
fortsetter å ha det også etter nådd aldersgrense, og mener at BPA
også kan føre til at man bor lengre hjemme. Dette medlem mener derfor
at en rettighet til BPA må gi de som oppfylte vilkårene før oppnådd
aldersgrense, rett til å videreføre ordningen.»
Dette medlem registrerer at
det foreliggende lovforslaget er i tråd med forslaget Senterpartiet
fremmet da rettighetsfestingen ble vedtatt. Dette medlem registrerer at
departementet antar at lovendringen ikke vil ha økonomiske konsekvenser
for kommunene, ettersom BPA ikke ventes å være mer kostbart enn
de kommunale tjenestene brukeren ellers ville ha krav på.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti ville fjerne aldersbegrensningen
som ligger i regjeringens forslag.
Dette medlem viser til forslag
nr. 8 i Innst. 294 L (2013–2014):
«I lov 2. juli 1999
nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter skal ny § 2-1 d lyde:
§ 2-1 d. Rett til
brukerstyrt personlig assistanse.
Personer med langvarig
og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven
§ 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b har rett til å få slike tjenester organisert
som brukerstyrt personlig assistanse. Retten omfatter avlastningstiltak
etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav
d.
Med langvarig behov
i første ledd menes behov ut over 2 år.
Med stort behov i
første ledd menes et tjenestebehov på minst 10 timer per uke. Brukere
med tjenestebehov på mindre enn 10 timer per uke har likevel rett
til å få tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse
med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre
vesentlig økt kostnad for kommunen.»
Dette medlem mener at fellesskapet
må stille opp gjennom solidariske ordninger for å skape et samfunn
med plass til alle og en enklere hverdag. BPA har vært kampen for
selvstendig liv og selvbestemmelse. BPA er et hjelpemiddel. Dette
medlem mener at det er rart at BPA er lovfestet som et helsetilbud.
Dette medlem viser til at kommuner
har ulik praksis når det gjelder BPA, og at det er store forskjeller. Mange
må slåss for noe så selvsagt som å få makt i eget liv. Forskjellsbehandlingen
kan arte seg slik at en person i én kommune kan få elektrisk rullestol,
men ikke i nabokommunen, der en kanskje bare får en manuell rullestol
eller hjemmehjelp. Vi har store forskjeller på BPA i kommunene. Dette medlem mener
at BPA-ordningen ikke bør sortere under kommunene. Ordningen bør bli
et likeverdig tilbud i hele landet.
Dette medlem viser til rapporten
Mitt liv – mitt ansvar! fra ULOBA – Independent Living Norge, som
dokumenterer at flere opplever å få redusert sitt tilbud, kampen
om å få nok timer er blitt hardere, mange gis mindre selvbestemmelse,
det settes mer fokus på basale krav enn selvbestemmelse, det er
økt kontroll og rapportering, reiseforbud med brukerstyrt personlig
assistanse (BPA) og mer institusjonalisering.
Dette medlem mener dette er
svært alvorlig, og viser til forslag og merknader fra komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti under behandlingen av lovfestingen,
jf. Innst. 294 L (2013–2014) og Prop. 86 L (2013–2014).
Dette medlem mener dette viser
klart at BPA må bli et hjelpemiddel lagt til og finansiert over
folketrygden.
Dette medlem viser til representantforslag
i Dokument 8:50 S (2018–2019) om tiltak for familier med store pleie-
og omsorgsbehov.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti har foreslått forskrifter så kommunene vet hva de kan
og ikke kan. Regjeringen har ikke fulgt opp, så diskrimineringen
fortsetter. Regjeringen skyver utvalgsarbeidet foran seg. Dette medlem mener at et utvalg er viktig,
men det kan ta flere år før tiltak fra en NOU vil bli iverksatt.
Dette medlem mener at regjeringen må ta grep om BPA. Hvis regjeringen
ikke gjør det, må dette medlem fremme
forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen straks forskriftsfeste ordningen med BPA for å sikre
et likeverdig tilbud i hele landet.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en flytting av ordningen med brukerstyrt
personlig assistanse over til folketrygden, finansiert som et hjelpemiddel,
og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»