Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Prop. 87 L (2019–2020) Endringer i arbeidstvistloven (om mekling og Arbeidsretten). I proposisjonen foreslår regjeringen endringer i arbeidstvistloven kapittel 3 om mekling og kapittel 4 om Arbeidsretten. Komiteen viser til at det i tillegg er foreslått inntatt en definisjon i kapittel 1 Innledende bestemmelser. Komiteen mener at de foreslåtte endringene gjør loven mer tilgjengelig for brukerne.

Komiteen merker seg at departementet i desember 2018 sendte forslag til endringer i arbeidstvistloven på høring, og at regjeringen ikke går videre med enkelte av forslagene som ble presentert i høringsnotatet.

Arbeidstvistloven kapittel 3

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås å presisere og harmonisere fristbestemmelsene i §§ 18 og 19. I tillegg foreslås det å definere begrepet «virkedager» i loven § 1. Bakgrunnen for forslaget er at det har oppstått enkelte uklarheter på bakgrunn av forarbeidene til loven, jf. Prop. 134 L (2010–2011). Uklarhetene knytter seg til forståelsen av virkedagsbegrepet og om det skal legges til grunn samme tidspunkt for når fristene begynner å løpe.

Komiteen merker seg at departementet i forslaget som ble sendt på høring, foreslo endringer som gikk ut på at lørdager ikke lenger skulle være omfattet av virkedagsbegrepet. Videre merker komiteen seg at departementet ikke går videre med denne delen av forslaget. Komiteen mener det er positivt at departementet har imøtekommet høringsinnspill fra blant annet LO, Unio og Akademikerne som viser til at det er uheldig om begrepet virkedager gis et annet innhold enn i øvrig lovgivning. Komiteen mener regjeringens forslag som ble sendt på høring, kunne ført til en forlengelse av fredsplikten.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å presisere bestemmelsen om taushetsplikt i § 23. Det tydeliggjøres at bestemmelsen om taushetsplikt gjelder det som fremkommer under meklingen, og at taushetsplikten også omfatter en parts egne krav og tilbud fremsatt under meklingen. Komiteen deler departementets oppfatning om at muligheten til å fremsette et identisk nytt tilbud etter avsluttet mekling ivaretar de utfordringene som knytter seg til informasjonsbehov.

Komiteen slutter seg til de forslagene som fremmes i proposisjonen under arbeidstvistloven kapittel 3.

Arbeidstvistloven kapittel 4

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås å lovfeste gjeldende praksis hva angår forholdet til tvisteloven og domstolloven. Videre foreslås det å tydeliggjøre at en sak ikke kan bringes inn for Arbeidsretten uten at partene først har forhandlet eller forsøkt å forhandle om tvisten.

Komiteen viser til at det blir oppnevnt stedfortreder dersom en dommer under forhandlingene får forfall som må antas å ville vare lenger enn en uke. I proposisjonen foreslås det en presisering om at hovedforhandlingen skal starte på nytt ved slikt forfall.

Komiteen viser til at gjeldende arbeidstvistlov ikke gir åpning for en forsterket sammensetning av retten. Komiteen merker seg regjeringens forslag om at det i særskilte tilfeller kan åpnes for at Arbeidsretten forsterkes med ekstra varadommere. Komiteen støtter forslaget og mener endringen kan forhindre at enkelte saker må starte på nytt dersom en av dommerne får langvarig forfall.

Komiteen viser til at det foreslås å åpne for at retten kan settes med forenklet sammensetning. Komiteen merker seg at forslaget ikke rokker ved hovedregelen om at retten skal settes med sju dommere. Kriteriene for å åpne for forenklet sammensetning vil være at partene må være enige, og at retten finner det ubetenkelig.

Komiteen viser videre til at det foreslås at retten i særlige tilfeller kan tillate partshjelp senere enn fire uker før hovedforhandlingen. I proposisjonen foreslås det også å klargjøre ankereglene gjennom å oppheve bestemmelsen i § 58, slik at Arbeidsretten følger reglene i tvisteloven så langt de passer.

Komiteen viser til at proposisjonen inneholder en rekke mindre endringer. Det foreslås en frist for retting av stevning, justering av fireukersfristen for domsavsigelse, en mer pedagogisk oppbygning av § 58 og omredigering og flytting av § 59 om sakskostnader. Det foreslås også en opprydding i de innledende bestemmelsene om Arbeidsrettens sete, domsmyndighet og hvem som har søksmålsrett i saker om tariffavtaler.

Komiteen slutter seg til de forslagene som fremmes i proposisjonen under arbeidstvistloven kapittel 4.