Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til EØS-komiteens vedtak nr. 72/2019 av 29. mars 2019, hvor energimerkeforordningen, (EU) 2017/1369, ble vedtatt innlemmet EØS-avtalen.

Komiteen viser til at det er nødvendig med lovendring for å sikre tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for gjennomføring av de nye pliktene som følger av energimerkeforordningen. Beslutningen i EØS-komiteen krever Stortingets samtykke, i tillegg til endring av vedlegg II (tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) og vedlegg IV (energi) i EØS-avtalen. Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens vedtak er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Komiteen viser til at energimerkeforordninga er en rammeforordning. Den gir Kommisjonen hjemmel til å vedta produktspesifikke forordninger om energimerking av ulike produktgrupper. Slike forordninger blir innlemmet i EØS-avtalen ved egne vedtak i EØS-komiteen. Deretter må de gjennomføres i norsk rett på ordinær måte i tråd med EØS-avtalen.