Proposisjonens hovedinnhold

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i lov 19. juni 2009 nr. 103 om tjenestevirksomhet (tjenesteloven). Proposisjonen gjelder gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/302 av 28. februar 2018 om imøtegåelse av uberettiget geoblokkering og andre former for forskjellsbehandling på grunnlag av kundenes nasjonalitet, bopel eller hjemsted i det indre marked (heretter omtalt som geoblokkeringsforordningen) og endring av forordning (EF) 2006/2004 og (EU) 2017/2394 og av direktiv 2009/22/EF. Selve gjennomføringen av forordningen vil skje i forskrift.

Forordningen er EØS-relevant og ble ved EØS-komiteens beslutning nr. 311/2019 av 13. desember 2019 innlemmet i EØS-avtalens vedlegg X og XIX. Beslutningen om å ta forordningen inn i EØS-avtalen ble tatt med forbehold om Stortingets samtykke. Departementet foreslår derfor at Stortinget gir samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Det vises til egen innstilling om samtykkesaken.

Bakgrunnen for lovforslaget

Innledning

Hensikten med lovforslaget er å etablere en forskriftshjemmel for å kunne gjennomføre Norges forpliktelser i geoblokkeringsforordningen og endring av forordning (EF) 2006/2004 og (EU) 2017/2394 og av direktiv 2009/22/EF.

Hensikten med geoblokkeringsforordningen er å sikre at kunder i EØS blir behandlet på samme måte når de er i samme situasjon, uavhengig av kundens nasjonalitet, bopel eller hjemsted. Hovedelementene i forordningen omfatter bestemmelser om salg av varer og tjenester, kundens tilgang til nettsider, og ikke-diskriminering i valg av betalingsmåte.

Bakgrunnen for geoblokkeringsforordningen

Tjenestedirektivet artikkel 20 pålegger EØS-statene å sørge for at tjenestemottagere ikke diskrimineres basert på geografisk tilhørighet eller nasjonalitet. Det er bare når det er direkte begrunnet i objektive forhold at man kan forskjellsbehandle tjenestemottagere. Rettslig uklarhet knyttet til når forskjellsbehandling kan begrunnes i objektive forhold og svakt utbygde håndhevingsmekanismer, har ført til at diskrimineringsforbudet i tjenestedirektivet ikke har vært særlig effektivt.

Geoblokkeringsforordningen er ment å klargjøre artikkel 20 i tjenestedirektivet blant annet ved å definere enkelte situasjoner der forskjellbehandling basert på nasjonalitet, bosted eller etableringssted ikke kan legitimeres under artikkel 20.

Geoblokkering og annen diskriminering basert på geografisk tilhørighet kan bidra til markedsdeling og redusert konkurranse. Videre gir det forbrukerne mindre innflytelse i markedene og hindrer dem i å benytte seg av de beste tilbudene.

Formålet med geoblokkeringsforordningen er å bidra til vekst og økt valgfrihet for forbrukere gjennom å hindre ulovlig diskriminering basert på nasjonalitet, bosted eller etableringssted i det indre markedet. Ulovlig geoblokkering legger begrensninger på grenseoverskridende handel, som igjen motvirker et velfungerende indre marked. Forordningen tar sikte på å øke valgfrihet for forbrukere og øke forbrukeres tilgang til varer og tjenester, samtidig som det tas hensyn til næringsdrivendes frihet til å organisere sin virksomhet innenfor rammene av nasjonal rett og EØS-retten.

Hovedinnholdet i geoblokkeringsforordningen

Hovedinnholdet i geoblokkeringsforordningen er omtalt i pkt. 2.5 i proposisjonen, og i Innst. 308 S (2019–2020) (innstillingen til samtykkesaken).

Gjennomføringen av forordningen i norsk rett

Forordningen gjennomføres «som sådan» i nasjonal rett

Geoblokkeringsforordningen skal gjennomføres «som sådan» i nasjonal rett, jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a. Dette innebærer at forordningen må gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon som innebærer at forordningen gjøres gjeldende som norsk lov uten omskrivinger.

Geoblokkeringsforordningen inneholder forpliktelser rettet mot næringsdrivende. Gjennomføringen må derfor ha hjemmel i lov, i dette tilfellet forskriftshjemmel i tjenesteloven § 19, for ikke å stride mot legalitetsprinsippet. Det foreslås å innta et nytt tredje ledd i tjenesteloven § 19, samt å endre formålsbestemmelsen i § 1 ved å henvise til forordningen.

I tillegg forutsetter forordningen at enkelte supplerende bestemmelser fastsettes i nasjonal rett. Disse knytter seg blant annet til valg av håndhevingsorgan, sanksjonsbestemmelser, utpeking av organ som skal gi bistand til forbrukere, og unntak for bestemte næringsdrivende med begrenset omsetning. Dette er omtalt i punkt 3.2–3.5 i proposisjonen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Konsekvenser for næringsdrivende

Tjenesteloven inneholder allerede regler om et generelt diskrimineringsforbud. Imidlertid kan etterlevelse av geoblokkeringsforordningen medføre økt administrasjon og økte kostnader for næringsdrivende som følge av behov for tilpasning av websider, applikasjoner og betalingsmetoder. Arbeidet med å unngå geoblokkering vil imidlertid antagelig ikke være nevneverdig mer kostnadskrevende enn å etablere nettsider som faktisk geoblokkerer. Ved etablering av nye nettsteder vil forordningen allerede gjelde, og nye nettsider kan tilpasses i utformingsfasen.

Konsekvenser for det offentlige

Europakommisjonen skrev i sin konsekvensanalyse av forslaget, KOM (2016) 289, at den i perioden 2007–2015 fikk kunnskap om 1 500 klager. Dette forholdsvis lave tallet over en ganske lang tidsperiode tilsier at antallet saker vil være relativt lavt også i Norge. Departementet vurderer det likevel slik at håndhevingsmyndigheten vil få noe økte utgifter som følge av ansvaret for å utøve kontroll etter forordningen. Hvor store disse utgiftene blir, vil i noen grad avhenge av om det er behov for å etablere nye systemer og utvikle kompetanse på området, eller om det kan inngå som en del av myndighetens vanlige virksomhet. Økte utgifter knyttet til gjennomføring av forordningen dekkes innenfor relevante virksomheters gjeldende budsjettrammer.

Konsekvenser for forbrukere og næringsdrivende som sluttkunde

Reglene som foreslås, vil etter departementets vurdering være positive for forbrukerne og næringsdrivende som sluttkunde. Geoblokkering og annen diskriminering basert på geografisk tilhørighet kan medføre redusert konkurranse og markedsdeling. Innføringen av geoblokkeringsforordningen vil derfor for forbrukere og for en næringsdrivende som er sluttkunde, kunne medføre at de får tilgang til et bredere tilbud, som igjen kan føre til lavere priser på varer og tjenester.