Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Prop. 71 L (2019–2020) Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (innfasing av nettoberegnet ektefellepensjon), som ble lagt frem av regjeringen Solberg 3. april 2020.

Komiteen viser til at ektefellepensjon ble lagt om for snart 20 år siden fra offentlig tjenestepensjon til et vesentlig enklere regelverk der pensjonen beregnes uavhengig av ytelser fra folketrygden. Men langvarige overgangsregler gjør at det fortsatt er noen som mottar ektefellepensjon etter de gamle reglene. Reglene for samordning av brutto ektefellepensjon fra offentlig tjenestepensjon er noe av det mest kompliserte regelverket i pensjonssystemet. Regelverket vil kompliseres ytterligere dersom samordningsreglene også skal tilpasses innfasingen av ny alderspensjon fra folketrygden fra og med 1954-kullet. For å unngå dette har regjeringen foreslått en raskere innfasing av nettopensjonen enn det som ble foreslått for 20 år siden.

Komiteen viser til at det vil være vanskelig å utforme samordningsregler mot ny alderspensjon fra folketrygden med de samme egenskapene som dagens samordningsregler. Derfor vil personer som har rett på brutto ektefellepensjon og som delvis tjener opp alderspensjon i folketrygden etter nye opptjeningsregler, få andre pensjonsnivåer enn eldre årskull.

Komiteen viser til at det foreslås at årskullene som er født i 1954 eller senere, fra fylte 67 år får innfaset nettoberegnet ektefellepensjon. Det foreslås at innfasingen følger innfasingen av nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden. Bruttoberegnede ektefellepensjoner kan enten være såkalte ikke-behovsprøvde eller behovsprøvde ytelser. Selv om bruttonivået er likt (39,6 pst. av avdødes pensjonsgrunnlag), er det store forskjeller i utbetalt beløp etter samordning.

Det foreslås at nettoytelsen for de som i dag har rett til ikke-behovsprøvd ektefellepensjon, skal være tre ganger ordinær sats. Målgruppen for de ikke-behovsprøvde ytelsene var kvinner uten egen inntekt og uten egen pensjon. Lovforslagene vil omfatte om lag 1 200 personer. Litt under halvparten av disse har etter gjeldende regler rett til ikke-behovsprøvd ektefellepensjon.

Komiteen viser til at det vil være uheldig å ytterligere komplisere regelverket for å beregne ektefellepensjoner med et nytt sett med kompliserte samordningsregler. De fleste høringsinstansene har støttet departementets vurdering i å erstatte bruttoytelsen med en nettoberegnet ytelse fra 67 år, og begrunnet dette med hensynet til å lage forståelige regler, samt hensynet til rettsikkerhet og forutberegnelighet for pensjonistene.

Komiteen viser til at høringsinstansene i all hovedsak støtter overgang til nettoberegnet ektefellepensjon, og viser til at dette er enklere enn å etablere nye samordningsregler. Flere av høringsinstansene mener reglene for å beregne ektefellepensjon fra offentlig tjenestepensjon, og fastsettelse av fradrag for folketrygden, allerede er komplisert, og at en ytterligere komplisering av regelverket er uheldig. LO, Unio og YS uttaler at de ser at samordning mot ny alderspensjon fra folketrygden vil medføre komplikasjoner i et allerede komplisert regelverk. De anerkjenner at samordning mot ny alderspensjon også må ha andre egenskaper enn samordning mot alderspensjon etter gamle regler. Organisasjonene er enige i at hensynet til å lage forståelige regler, samt hensynet til rettsikkerhet og forutberegnelighet for pensjonistene, tilsier at det innføres en nettoytelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kvinner er overrepresentert blant mottakere av ektefellepensjon, men at departementet mener at forslaget likevel ikke har likestillingsmessige konsekvenser. Disse medlemmer viser til det felles høringssvaret fra LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, hvor organisasjonene understreker at de ikke er enige i den vurderingen. Disse medlemmer er enig med organisasjonene i dette.

Disse medlemmer viser til at en overgang til netto ektefellepensjon for alle i de statlige ordningene, har bred oppslutning, også fra arbeidstakerorganisasjonene, av forenklingshensyn. Disse medlemmer viser videre til Stortingets debatt 30. april 2020 om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer, der Arbeiderpartiet viste til regjeringen Solbergs manglende initiativ når det gjelder likestilling mellom menn og kvinner, blant annet i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at slik manglende likestilling også får som konsekvens at kvinner generelt har lavere opparbeidede rettigheter, både i folketrygden og i ulike tjenestepensjonsordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at komiteens enstemmige innstilling om å innføre en nettoordning med to satser for ektefellepensjon i de lovbestemte tjenestepensjonene i offentlig sektor gjør at lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven) ikke lenger er relevant for offentlig, lovbestemt ektefellepensjon, i likhet med det som vil gjelde for ny offentlig tjenestepensjon for personer født fra og med 1963.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det i proposisjonen foreslås lovendringer for hvordan brutto ektefellepensjon etter samordning skal beregnes for personer som har alderspensjonen fra folketrygden helt eller delvis opptjent med nye regler.

Dette medlem merker seg at departementet mener at forslagene ikke har uheldige likestillingsmessige konsekvenser. Dette medlem har merket seg at LO Kommune, LO Stat, Unio og YS er uenige i dette fordi kvinner er overrepresentert blant mottakere av ektefellepensjon. Gjeldende regler gir veldig ulike ytelser til gjenlevende på samme alder. Dette medlem merker seg videre at lovforslagene vil innebære høyere ektefellepensjon enn etter gjeldende regler for noen, og lavere ektefellepensjonen enn etter gjeldende regler for andre, og kvinner er overrepresenterte i begge gruppene.

Dette medlem ser ikke nå hvordan en kunne ivareta de likestillingsmessige konsekvensene bedre, men er åpen for endringer dersom erfaringen med den nye ordningen viser at dette bør rettes opp.

Dette medlem merker seg at overgang til nettoberegnet ektefellepensjon vil gi større grad av likebehandling mellom ulike grupper gjenlevende med samme alder, uansett kjønn. Dette medlem er enig i de fremlagte lovforslagene og viser til proposisjonen for nærmere redegjørelse av disse.