Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Astrid Margrethe Hilde, Kristian Torve og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Kristin Ørmen Johnsen, Anne Karin Olli og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, merker seg at departementet ønsker å videreføre i lov regler fastsatt i midlertidig forskrift 3. april 2020 nr. 575 om forenklinger og tiltak i barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av covid-19 frem til 1. januar 2021. Komiteen ser at smitteverntiltak fortsatt vil kunne hindre ordinær drift i barnevernet og saksavvikling i fylkesnemnda i en periode fremover, og at opphopning av et stort antall saker og store restanser er uheldig. Lang saksbehandlingstid vil kunne bryte med den enkeltes rett til en rettferdig rettergang innen rimelig tid.

Komiteen merker seg og er enig i departementets understrekning av at unntaksbestemmelsene kun kan anvendes når det er nødvendig på grunn av konsekvenser av covid-19, og at barnevernet og fylkesnemndene skal gjennomføre saker på ordinær måte så langt det lar seg gjøre.

Komiteen viser til at regjeringen 12. mars innførte en rekke inngripende tiltak for å begrense smitten av covid-19. Dette gjorde det nødvendig å iverksette raske tiltak for at fylkesnemndene kunne behandle saker på en trygg og forsvarlig måte. Midlertidige saksbehandlingsregler ble derfor fastsatt med hjemmel i koronaloven. Høringsuttalelser ga bred støtte til dette.

Komiteen vil påpeke at barnevernets hovedoppgave er å gi utsatte barn nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Barnevernet må således fungere i krisetider og i ekstraordinære situasjoner.

Komiteen merker seg at departementets forkortede offentlige høring gir bred støtte til midlertidig lov om tilpasninger i regelverk for barnevernet og fylkesnemnda.

Komiteen merker seg at den midlertidige loven vil gjelde:

• muligheter for fjernmøter og fjernavhør i fylkesnemnda,

• kombinasjon av muntlig og skriftlig behandling i fylkesnemnda,

• avstemning og rådslagning i fylkesnemnda,

• midlertidig flytting av barn fra barnevernsinstitusjon,

• krav til tilsynsbesøk og oppfølgingsbesøk.

Komiteen viser til at saksbehandlingsreglene som foreslås for fylkesnemnda, vil gjelde for barnevernssaker og behandling av saker i fylkesnemnda etter smittevernloven og helse- og omsorgstjenesteloven.

Komiteen støtter at det gis hjemler til bruk av fjernmøter og fjernavhør, slik det også foreslås for domstolene i Prop. 94 L (2019–2020) om midlertidig lov og tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. Komiteen vil bemerke at før det treffes beslutning om fjernmøte eller fjernavhør, skal partene gis mulighet til å uttale seg om den beslutningen. Et barn som har partsrettigheter, kan velge om det vil delta i fjernmøte eller uttale seg på annen måte. Også barn uten partsrettigheter, som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis anledning til å uttale seg. Dette gjelder også ved beslutning om delvis skriftlig behandling.

Landsforeningen for barnevernsbarn har gitt tydelige innspill om barns medvirkning og om dokumentasjon, noe komiteen støtter opp om. Komiteen er tilfreds med at departementet har hensyntatt flere innspill fra høringsrunden, og understreker at behandlingsformen må ivareta private parters rettigheter på en betryggende måte. Møtevirksomhet og reising kan vanskeliggjøre fysiske møter, og komiteen mener det er forsvarlig at fylkesnemnda har rådslagning og avstemning i fjernmøteutveksling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslaget § 2 om fjernmøte og fjernavhør i fylkesnemnda og § 3 om kombinasjon av muntlig og skriftlig behandling i fylkesnemnda fastsetter at nemndleder kan foreta en rekke beslutninger alene. Disse medlemmer viser til at fylkesnemnda til vanlig består av tre personer: nemndleder, fagperson og en lekperson. Disse medlemmer mener at spesielt fagpersonen er viktig for at nemnda under slike omstendigheter skal fatte riktig beslutning. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at i §§ 2 og 3 skal «nemndleder» byttes ut med «fylkesnemnda».

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«§ 2 første ledd første punktum skal lyde:

Fylkesnemnda kan beslutte at forhandlingsmøtet eller møte i klagesak helt eller delvis skal holdes som fjernmøte, og at avhør skal gjennomføres som fjernavhør, når det er nødvendig og ubetenkelig.

§ 2 tredje ledd skal lyde:

Fylkesnemnda kan beslutte at tolking skal gjennomføres som fjerntolking når det er forsvarlig.

§ 3 første ledd første punktum skal lyde:

Fylkesnemnda kan beslutte at forhandlingsmøtets omfang begrenses, og at vedtak treffes på grunnlag av en kombinasjon av muntlig behandling i møte og sakens dokumenter, når det er nødvendig og ubetenkelig.

§ 3 andre ledd første punktum skal lyde:

Fylkesnemnda kan beslutte at prosessfullmektigene kan inngi avsluttende innlegg skriftlig når det er nødvendig og ubetenkelig.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til § 3 om en kombinasjon av muntlig og skriftlig behandling i fylkesnemnda og vil i den forbindelse presisere at foreldre og barn er den svake part mot det offentlige. Da er det viktig at de finner et slikt behandlingsopplegg forsvarlig av hensyn til deres rettsikkerhet.

Disse medlemmer mener at i saker etter barnevernloven §§ 4-12 og 4-20 må parter samtykke til en kombinasjon av muntlig og skriftlig behandling.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

Ǥ 3 tredje ledd skal lyde:

Før det treffes beslutning etter første og annet ledd skal partene gis anledning til å uttale seg. Partenes mening bør tillegges betydelig vekt. I saker etter barnevernloven §§ 4-12 og 4-20 må samtlige parter samtykke til slik behandling. Et barn uten partsrettigheter, som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis anledning til å uttale seg før beslutning treffes. Beslutning om delvis skriftlig behandling etter første og annet ledd skal begrunnes.»

Komiteen vil påpeke at barn i institusjon har sammensatte behov og er sårbare. Midlertidig flytting av barn fra barnevernsinstitusjon må bare skje dersom utbrudd av covid-19 gjør det tvingende nødvendig. Det kan være at institusjonene må stenges helt eller delvis på grunn av smitte. Flytting skal begrunnes skriftlig og i samarbeid med kommunen. Barnet skal involveres og barnets medvirkning dokumenteres.

Et grunnleggende hensyn i vurderingen av om barnet skal flyttes, er at institusjonen er barnets hjem, om enn kanskje bare for en periode, og dermed gjelder bestemmelser om privatlivets fred.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at bestemmelsen foreslått i § 5 om midlertidig flytting av barn fra en barnevernsinstitusjon, medfører en altfor stor svekkelse av barn og unges rettssikkerhet. Vern av de mest sårbare og deres rettssikkerhet blir enda viktigere i krisetider. Disse medlemmer viser til at både Advokatforeningen og KS har innsigelser mot denne paragrafen. Proposisjonen beskriver videre at det heller ikke har vært noe reelt behov for en slik paragraf slik den fremkommer i gjeldende forskrift 3. april 2020 nr. 575. Det er ikke rapportert om noen tilfeller hvor paragrafen har kommet til anvendelse. Det er videre vanskelig å se at det praktiske behovet for denne paragrafen er så stort at den trenger å videreføres, da de forhold som er beskrevet som grunnlag for paragrafen, kan følges opp med lovregler som allerede foreligger, enten som akuttplassering etter barnevernloven § 4-25 annet ledd eller ordinære nødrettsbetraktninger. Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke støtte § 5.

Komiteen vil understreke at gjennomføring av oppfølgingsbesøk via telefonsamtale eller videooverføring bare skal skje dersom det er tvingende nødvendig, og at dette ikke medfører endringer i andre krav til tilsyn eller oppfølgingssamtaler. Komiteen støtter videre at det ikke skal foretas lempninger i kravene til antall besøk.

Komiteen har bedt om skriftlige innspill med kort frist til sin behandling av proposisjonen. Komiteen merker seg at Barneombudet ser behovet for at forskriftens bestemmelser nå løftes opp i en midlertidig lov, og støtter departementets forslag.

Barneombudet skriver i sin uttalelse til komiteen av 14. mai 2020:

«Det er fint at departementet understreker at unntaksbestemmelsene kun kan anvendes når det er helt nødvendig på grunn av konsekvenser av covid-19.

Av Midlertidig forskrift om forenklinger og tiltak for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid19 § 2 annet ledd tredje pkt. fremgikk at ‘Barnets mening skal alltid innhentes før beslutning treffes’. Vi er enige med departementet i at denne formuleringen var uheldig. Barneombudet mener § 2, slik den er foreslått i den midlertidige loven, er i samsvar med statens forpliktelser og barnets rett til å bli hørt etter Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonen artikkel 12.»

Komiteen merker seg videre at Advokatforeningen i sin uttalelse er positiv til at departementet fremmer forslag til midlertidige bestemmelser for behandling av saker i fylkesnemnda, men har kritiske anmerkninger til noen av bestemmelsene i lovforslaget.

Komiteen merker seg også uttalelsen fra Landsforeningen for barnevernsbarn:

«Vi forstår, til en viss grad, at det kan være behov for noen av substituttene til det ordinære regelverket for barnevernet og fylkesnemnda i en lang periode fremover. Landsforeningen for barnevernsbarn vil likevel stille spørsmålstegn ved hvorfor departementet vurderer at de midlertidige endringene skal presiseres i en lov med så lang varighet, spesielt i en tid hvor smitteverntiltakene som legges til grunn evalueres fortløpende.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti støtter at bestemmelser fastsatt i midlertidig forskrift 3. april 2020 nr. 575 om forenklinger og tiltak i barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av covid-19 gis forlenget varighet og i hovedsak videreføres i midlertidig lov. Disse medlemmer mener det er alvorlig dersom man får en opphopning av saker, store restanser og lang saksbehandlingstid. Lang saksbehandlingstid vil kunne bryte med den enkeltes rett til en rettferdig rettergang innen rimelig tid. Disse medlemmer mener at virketiden bør settes noe kortere enn departementet foreslår.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens forslag om midlertidig lov og ser at det på nåværende tidspunkt fortsatt kan være behov for unntaksregler i møte med smittevernhensyn. Flertallet understreker imidlertid at det er svært alvorlige endringer som gjøres, og at behovet for unntaksreglene må være sterkt og tydelig for å rettferdiggjøre dem. I lys av at myndighetenes restriksjoner lettes, og at samfunnet gradvis åpner opp, virker regjeringens foreslåtte varighet til 1. januar 2021 å være unødvendig lang. Flertallet mener derfor at varigheten må reduseres til 22. oktober 2020 for at loven skal vare kortest mulig, og i tillegg sikre at Stortinget kan rekke en forsvarlig behandling av en eventuell forlengelse ved behov.

På denne bakgrunn vil komiteen foreslå følgende:

Ǥ 7 andre ledd skal lyde:

Loven oppheves 22. oktober 2020.»

Dersom regjeringen mener det er nødvendig, vil komiteen foreslå at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om å forlenge virketiden for hele eller deler av loven.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å forlenge virketiden for hele eller deler av midlertidig lov om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 ut over 22. oktober 2020 dersom regjeringen vurderer dette som nødvendig for å sikre at barnevernet kan løse sine oppgaver.»