Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Steinar Karlstrøm, Kirsti Leirtrø og Sverre Myrli, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, er opptatt av at det bygges ut samfunnsøkonomisk lønnsomme samferdselsprosjekter som bidrar til robuste bo- og arbeidsmarkeder og understøtter næringslivets behov. Komiteen fremhever at dette er kriterier som ligger til grunn for Nasjonal transportplan (NTP).

Komiteen understreker at det pågår arbeid i Statens vegvesen der prosjektene knyttet til fergefrie fjordkryssinger blir optimalisert for å redusere kostnader og øke nytten.

Komiteen ønsker å fremheve at et samlet flertall har godkjent gjeldende NTP, der fergefri E39 er prioritert. Samtidig ønsker komiteen å løfte fram Ekspertutvalget for teknologi og fremtidens transportinfrastruktur sin rapport om teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet. Denne rapporten peker på viktigheten av å vurdere teknologiske nyvinninger inn i store samferdselsprosjekter, og hente ut gevinster knyttet både til redusert klimagassutslipp, kostnader, reisetid og økt samfunnsnytte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, ønsker å understreke at prioriteringen av prosjektene på E39 i Nasjonal transportplan for 2018–2029 ligger fast, og at videre arbeid med E39 blir avklart i Nasjonal transportplan for 2022–2033 våren 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at fergefri E39 over lengre tid har vært et viktig prosjekt for å sikre bedre framkommelighet i store deler av landet, både for personer og gods. I likhet med andre prosjekt må også ønsket om fergefri E39 vurderes på nytt når tiden og forholdene tilsier det.

Disse medlemmer mener at det viktigste er at folk og varer skal komme seg raskt og effektivt fram, det er underordnet om det skjer med bro, tunnel eller ferge. Nye teknologiske løsninger og store kostnadsøkninger på fjordkryssingsprosjektene er viktige argument for å gjøre nye vurderinger av prosjektene.

Disse medlemmer viser også til statsrådens vurdering av forslaget, der det framgår at det stadig pågår et arbeid med optimalisering av prosjektene for å redusere kostnadene og øke nytten. Høyfrekvente ferger er en del av denne vurderingen, både som et midlertidig og permanent alternativ.

Disse medlemmer viser også til Ekspertutvalget for teknologi og fremtidens transportsystem, som anbefaler at ny teknologi, blant annet elektriske og autonome ferger, må være en del av vurderingen knyttet til nye infrastrukturprosjekt.

Disse medlemmer viser til at beslutninger knyttet til prioriteringer av prosjekter foretas i behandlingen av Nasjonal transportplan, i første omgang våren 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mange av fjordkryssingsalternativene for prosjektet Fergefri E39 er omstridte, både faglig og politisk. Det skyldes i første rekke de enormt store kostnadene forbundet med dem. Miljøorganisasjoner mener prosjektet er en svært dårlig satsing i et miljø- og klimaperspektiv. Det er også stor usikkerhet om trafikkgrunnlag, sikkerhet og teknisk gjennomføring.

Dette medlem peker på at flere forhold har forandret seg siden Fergefri E39 først ble planlagt. Klimavennlige alternativer, i form av nullutslippsferger, har vokst frem som et realistisk alternativ til dyre og utslippstunge undersjøiske tunneler og broer. Dette medlem mener målene om tidsbesparelse og sammenknytting av bo- og arbeidsmarked kan nås med hyppigere fergeavganger.

Dette medlem viser til at kostnadene til Fergefri E39 i 2016 ble anslått til 340 mrd. kroner, hvorav fjordkryssingene utgjorde hele 190 mrd. kroner. Ifølge Teknisk Ukeblad 13. juli 2019 kan kostnadene komme opp i nærmere 500 mrd. kroner om alle delprosjekter gjennomføres slik det opprinnelig er tenkt. Dette medlem understreker at dette vil gi store kostnader for staten i tillegg til store belastninger for bilistene i form av bompenger. I tillegg vil vedlikeholdsutgiftene, spesielt til undersjøiske tunneler, være tyngende for årlige budsjetter. Dette medlem viser videre til at det per 5. november 2019 var brukt over 1,8 mrd. kroner på planlegging bare av fjordkryssingene.

Dette medlem viser til at flere forskningsmiljøer har fremhevd at hyppige fergeavganger (også med autonome løsninger) nå seriøst må vurderes som alternativer til tunneler og broer av alle slag – og vil være både klimamessig og samfunnsøkonomisk gunstig. Dette medlem viser til en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI), bestilt av Statens vegvesen, der det blant annet konkluderes med følgende:

«Økt frekvens, redusert ventetid og lavere overfartstid på riksvegferjene gir nyttegevinst for trafikantene. Det samme gjelder ringvirkninger i de lokale arbeidsmarkedene og skatteeffekter av økt arbeidstilbud … Framtidens ferjeteknologi er usikker, men det er grunn til å tro at den teknologiske utviklingen vil kutte driftskostnadene i ferjesambandene, noe som vil øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. For enkelte av sambandene kan økt frekvens gi nytte raskere enn hva tilfellet er ved faste forbindelser. Noen av fjordkryssingene vi kjenner fra ‘ferjefri E39’ prosjektet er både ingeniørteknisk utfordrende og svært kostbare.» (…)

«Vi anbefaler at de samfunnsøkonomiske effektene av å øke ferjefrekvensen beregnes på en mer grundig måte for at man fullt ut skal kunne ta stilling til om frekvensøkning på riksvegferjene er et reelt alternativ til fast fjordkryssing. En investering i ny fast forbindelse er mye mer irreversibel i sin natur enn frekvensøkning med tilhørende investering i nytt ferjemateriell og oppgradering av ferjekai. Et reelt alternativ er å øke frekvensen på enkelte av ferjestrekningene i påvente av teknologiske løsninger som muliggjør investering i faste forbindelser til lavere kostnader.»

Dette medlem viser til at også Sintef har uttalt at de ønskede tidsbesparelsene i stor grad kan oppnås ved hyppigere fergeavganger, og påpekt at Norge kan bli verdensledende innen autonome, elektriske ferger. Dette medlem viser til at Statens vegvesen i september 2019 uttalte at kostnadene for fjordkryssingene er så store at i alle fall noen av fergestrekningene bør bestå. Dette medlem viser til at Norges Lastebileier-Forbund har uttalt at det er viktigere å utbedre veien mellom fergestrekningene enn å fjerne fergene. De undersjøiske tunnelene vil dessuten medføre store CO₂-utslipp fra tungtransport på grunn av bratt stigning. Det er også spørsmål knyttet til brannfaren ved tungtransport i dype tunneler.

Dette medlem viser til at det er et stort potensial i maritim næring for null- og lavutslipp i nær fremtid. Nettopp derfor kommer en også til å satse mer på godstransport på sjø (og bane), fremfor på vei, i fremtiden – slik viktige aktører som ASKO allerede går foran med. Dette medlem viser til at en viktig synergieffekt av å videreutvikle gode nullutslipps fergekonsepter på de aktuelle fjordkryssingene er den stimulansen dette gir til norsk maritim industri som arbeider med høyteknologiske nullutslippsferger. Disse fergene skaper etterspørsel for videreutvikling av produkter og teknologi innen dette segmentet, og fergestrekningene vil i seg selv være gode utstillingsvinduer for denne teknologien. Dette medlem mener dette vil gi en viktig stimulans til norsk næringsliv i den usikre situasjonen landet står i nå, og at det derfor bør opprettes et industrielt kompetansesenter for maritim nullutslippsteknologi og autonome maritime transportsystemer på Vestlandet.

Dette medlem mener bevisbyrden nå ligger på dem som fortsatt tar til orde for fjordkryssingsprosjektene. Derfor bør både nytte/kostnad og klimaeffektene av fjordkryssingsprosjektene utredes på ny og sammenlignes med et alternativ med hyppige avganger med nullutslippsferger. Dette medlem mener det ikke står til hinder for en ny gjennomgang at prosjektet er inne i NTP. Dette medlem mener det snarere, gitt rådende fagkunnskap om både miljøeffekter og økonomiske effekter, vil være politisk uansvarlig å ikke innhente ny kunnskap og revurdere fjordkryssingsprosjektene før samfunnet investerer over 300 mrd. kroner av skatte- og bompengebetalernes penger.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en løsning med hyppige avganger med nullutslippsferger (Mortavika–Arsvågen) som et alternativ til fergefri kryssing av Boknafjorden. Utredningen skal inneholde en vurdering av både kost/nytte og klima/miljø-effekter av kryssing med nullutslippsferger sammenlignet med fergefri E39. Inntil utredningen foreligger, stilles all planlegging av kryssingen i bero.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en løsning med hyppige avganger med nullutslippsferger (Halhjem–Sandvikvåg) som et alternativ til fergefri kryssing av Bjørnafjorden. Utredningen skal inneholde en vurdering av både kost/nytte og klima/miljø-effekter av kryssing med nullutslippsferger sammenlignet med fergefri E39. Inntil utredningen foreligger, stilles all planlegging av kryssingen i bero.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en løsning med hyppige avganger med nullutslippsferger (Lavik–Oppedal) som et alternativ til fergefri kryssing av Sognefjorden. Utredningen skal inneholde en vurdering av både kost/nytte og klima/miljø-effekter av kryssing med nullutslippsferger sammenlignet med fergefri E39. Inntil utredningen foreligger, stilles all planlegging av kryssingen i bero.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en løsning med hyppige avganger med nullutslippsferger (Lote–Anda) som et alternativ til fergefri kryssing av Nordfjorden. Utredningen skal inneholde en vurdering av både kost/nytte og klima/miljø-effekter av kryssing med nullutslippsferger sammenlignet med fergefri E39. Inntil utredningen foreligger, stilles all planlegging av kryssingen i bero.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en løsning med hyppige avganger med nullutslippsferger (Festøya–Solavågen) som et alternativ til fergefri kryssing av Vartdalsfjorden. Utredningen skal inneholde en vurdering av både kost/nytte og klima/miljø-effekter av kryssing med nullutslippsferger sammenlignet med fergefri E39. Inntil utredningen foreligger, stilles all planlegging av kryssingen i bero.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en løsning med hyppige avganger med nullutslippsferger (Hareid–Sulasundet) som et alternativ til fergefri kryssing av Sulafjorden. Utredningen skal inneholde en vurdering av både kost/nytte og klima/miljø-effekter av kryssing med nullutslippsferger sammenlignet med fergefri E39. Inntil utredningen foreligger, stilles all planlegging av kryssingen i bero.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en løsning med hyppige avganger med nullutslippsferger (Molde–Vestnes) som et alternativ til fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. Utredningen skal inneholde en vurdering av både kost/nytte og klima/miljø-effekter av kryssing med nullutslippsferger sammenlignet med fergefri E39. Inntil utredningen foreligger, stilles all planlegging av kryssingen i bero.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en løsning med hyppige avganger med nullutslippsferger (Halsa–Kanestraum) som et alternativ til fergefri kryssing av Halsafjorden. Utredningen skal inneholde en vurdering av både kost/nytte og klima/miljø-effekter av kryssing med nullutslippsferger sammenlignet med fergefri E39. Inntil utredningen foreligger, stilles all planlegging av kryssingen i bero.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativet til å opprette et industrielt kompetansesenter på Vestlandet for maritim nullutslippsteknologi og autonome maritime transportsystemer, i nær kontakt med både forskningsmiljøene, aktuelle næringer og klynger og Statens vegvesen.»