4.1 Krav om sikkerhetsklarering og autorisasjon
Det har i begrenset
utstrekning blitt stilt krav om sikkerhetsklarering og autorisasjon
av personer som besitter de aller øverste verv og embeter i staten.
Dette fulgte tidligere av ulovfestet praksis, men er nå blitt lovfestet for
en del slike verv. Det følger av sikkerhetsloven § 1-4 at bestemmelsene
som er gitt i og i medhold av lovens kapittel 8 om personkontroll,
ikke gjelder for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer
og dommere i Høyesterett, jf. også endringer i den tidligere sikkerhetsloven
vedtatt på bakgrunn av Prop. 97 L (2015–2016).
Helt siden EOS-utvalget
ble opprettet i 1996, har det blitt stilt krav om sikkerhetsklarering
og autorisasjon av EOS-utvalgets medlemmer og sekretariat. EOS-loven § 11
andre ledd første og andre punktum lyder i dag:
«Utvalgets
medlemmer og sekretariat er bundet av regler om behandling av dokumenter
mv. som må beskyttes av sikkerhetsmessige grunner. De skal være sikkerhetsklarert
og autorisert for høyeste sikkerhetsgrad nasjonalt og etter traktat
Norge er tilsluttet.»
Personell
i Riksrevisjonen er underlagt krav om sikkerhetsklarering og autorisasjon
når de behandler informasjon som er gradert etter sikkerhetsloven,
eller skal ha tilgang til skjermingsverdig infrastruktur eller objekter.
I likhet med stortingsrepresentanter
har Riksrevisjonens kollegium hittil blitt ansett som sikkerhetsklarert
og autorisert «i kraft av sitt verv», slik systemet var etter den
tidligere sikkerhetsloven. Dette er imidlertid ikke uttrykkelig
fastsatt i riksrevisjonsloven.
Når Riksrevisjonen
og EOS-utvalget underlegges den nye sikkerhetsloven, vil krav om
sikkerhetsklarering og autorisasjon gjelde for tilgang til gradert
informasjon med mindre det fastsettes særskilte unntak. I brev 31. januar
2019 til Stortinget uttaler EOS-utvalget for sin del at hensynet
til legitimitet sterkt taler for fortsatt å stille krav om klarering
for utvalgets medlemmer.
Presidentskapet har vurdert
om det bør gjøres et unntak fra krav om sikkerhetsklarering og autorisasjon
for kollegiet i Riksrevisjonen, det vil si en videreføring av en
ordning hvor Riksrevisjonens kollegium, herunder daglig leder, i
likhet med det som gjelder for stortingsrepresentanter, anses klarert
og autorisert i kraft av sitt verv.
Presidentskapet viser til at
utenriks- og forsvarskomiteen i Innst. 103 (2017–2018) om lov om
nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) uttaler:
«Gjennom valget til
verv som stortingsrepresentant i tråd med Grunnlovens bestemmelser,
anses representantene klarert og autorisert til å motta informasjon
og ha tilgang til objekter der slike krav stilles. Komiteen foreslår
derfor å ta inn en eksplisitt bestemmelse om dette som ny siste
setning i loven § 1-4, annet ledd. Komiteen vil i denne sammenheng
peke på at organer for Stortinget sammensatt av andre enn Stortingets representanter
må underlegges de samme krav til sikkerhetsklarering og autorisasjon
som de loven for øvrig gjelder for.»
Presidentskapet viser videre
til at Riksrevisjonen i brev 19. mars 2019 skriver at Riksrevisjonens
kollegium, herunder Riksrevisjonens daglige leder, bør sikkerhetsklareres
i medhold av ny sikkerhetslov. Det vises til at det vil være «uheldig
i forhold til kollegiemedlemmenes konstitusjonelle rolle hvis ett
eller flere medlemmer av kollegiet må fratre behandlingen av alle
saker der sikkerhetsklarering kreves etter sikkerhetsloven. Dette
vil særlig være uheldig når det gjelder saker som skal legges fram
for Stortinget.»
Presidentskapet vil i lys av
utenriks- og forsvarskomiteens merknader og Riksrevisjonens synspunkter
ikke foreslå at det gjøres et generelt unntak fra krav om sikkerhetsklarering
og autorisasjon for Riksrevisjonens kollegium. Presidentskapet har i vurderingen
også lagt vekt på at Riksrevisjonen gjennom sin kontrollvirksomhet
kan få tilgang til høyt gradert informasjon, herunder mer omfattende
og detaljert informasjon enn den informasjon som videreformidles
til Stortinget. Det er derfor viktig for tilliten mellom forvaltningen
og kontrollorganene og for kontrollorganenes legitimitet at alle
personer som får tilgang til gradert informasjon, underlegges sikkerhetslovens
krav om sikkerhetsklaring og autorisasjon. Som en overgangsordning
foreslås det likevel at krav om sikkerhetsklarering og autorisasjon
for Riksrevisjonens kollegium først innføres ved oppnevning av nytt
kollegium etter stortingsvalget i 2021. Lovteknisk foreslås dette
løst ved at kapittel 8 om personkontroll først trer i kraft for
Riksrevisjonens kollegium fra 1. januar 2022.