Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er kommet flere
eksempler på arbeidskriminalitet i kjølvannet av covid-19-pandemien
i Norge. Blant annet gjelder det misbruk av permitteringsreglene,
som er alvorlig for den enkelte arbeidstaker og for samfunnet. Skjerpede straffetiltak
kan være ett av flere tiltak for å møte disse utfordringene.
Flertallet vil imidlertid
understreke at det er grunn til å tro at kriminalitet nå tiltar
og endrer seg på flere områder, og mener det krever en helhetlig
tilnærming i vurderingen av skjerpede straffetiltak. Flertallet viser
til nylig utgitt rapport fra Europol: Pandemic profiteering: How
criminals exploit the Covid-19 crisis, som viser at mange land i
EU rapporterer om økt kriminalitet på en rekke områder. Blant annet
cyberkriminalitet, gjennom et økt antall ID-tyverier, digitale innbrudd
i bedrifter og helseinstitusjoner, virus, falske fakturaer og overgrep
mot barn. Det er videre rapportert om et betydelig økt omfang av
svindelforsøk ved at det markedsføres og selges varer som enten
ikke finnes eller ikke er lovlige, både til privatpersoner og bedrifter.
Særlig synes det å gjelde medisinsk utstyr som munnbind, desinfeksjonsmidler
og annet, som mange nå forsøker å skaffe seg i frykt for å bli smittet.
Rapporten peker videre på uro for at menneskesmugling og menneskehandel skal
tilta i skyggen av covid-19-pandemien. Eventuelle skjerpede straffetiltak
må etter flertallets syn
derfor ses i sammenheng, og samlet.
Arbeidskriminaliteten
vi nå ser, krever målrettede ressurser og virkemidler. Sentrene
mot arbeidslivskriminalitet og Nav Kontroll har en viktig rolle
i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ser
med bekymring på opplysninger som viser at taushetsplikt for relevante
registerdata både i og mellom etater som kan avdekke eksempelvis
misbruk av permitteringsordningene, er et problem. Det kan for eksempel
gjelde opplysninger om hvilke selskaper som har meldt inn permitteringer,
hvem dette gjelder og liknende. Disse medlemmer viser til
at slike hindre kan motvirke målrettede tilsyn og kontroll.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener regjeringen snarest
må foreslå endringer slik at taushetsplikt for relevante registerdata
både i og mellom etater oppheves, slik eksempelvis misbruk av permitteringsordningene
lettere kan avdekkes.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til opplysninger
fra blant annet Fair Play Bygg Oslo, Uropatruljen og Arbeidstilsynet,
som tyder på at useriøse og kriminelle arbeidsgivere forsøker å
utnytte den ekstraordinære covid-19-pandemien og de midlertidige forbedringene
i regelverket, som skal gi berørte personer og bedrifter nødvendig
inntektssikring i en vanskelig periode for alle. Disse medlemmer mener at det bør
reageres kraftig på en slik kynisk utnyttelse av fellesskapets midler.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for et robust kontrollregime for å fange opp
useriøse og kriminelle arbeidsgivere som misbruker de nye reglene,
blant annet for permittering, samt vurdere behovet for skjerpede sanksjoner
i form av økt strafferamme, utvidete muligheter for bøtelegging
og inndragning av urettmessig fortjeneste i denne typen saker.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener konsekvensene av covid-19-pandemien
kommer til å vare lenger enn Stortinget så langt har forutsatt. Folkehelseinstituttets
melding per nå er at vi må leve med tiltak i 18 måneder fremover,
det vil si langt ut på høsten 2021.
Det vil ta lang
tid før folks forbruksmønstre kommer i et mer normalt gjenge. Dette medlem mener Stortinget
videre må ta inn over seg at en svært høy andel av økt konsum de
siste årene har vært lånefinansiert. En rekke bedrifter og arbeidsplasser
er derfor meget sårbare. Gjeldsnivået til europeiske land og husholdninger er
også langt høyere nå sammenlignet med situasjonen rett etter finanskrisen.
Vi står med andre ord i en situasjon som vil kunne kjennetegnes
ved før og etter covid-19-pandemien. De tiltakene som vi legger
til rette for i dag, må derfor gi oss tid til å omstille norsk nærings-
og arbeidsliv. Det er meget viktig at produksjonsvirksomhet av varer
og tjenester som er grunnleggende for nasjonalstaten Norge, blir
videreført. Videre må de midlertidige tiltakene sikre rettferdighet
mellom ulike sosiale lag i befolkningen, fordele byrder mellom bedrifter, selvstendige
næringsdrivende og ansatte, samt konsekvent bygge på at alle gjør
sin plikt og krever sin rett.
Dette medlem mener vi allerede
nå må rette oppmerksomheten mot en omstilling som opprettholder
og skaper ny aktivitet i Norge. Dette må ha høyeste prioritet og
gjelder alt fra leverandørindustrien i olje- og gassektoren, fiske,
fiskeforedling, skogbruk, treforedling, nydyrking, matforsyning,
helsevesen og IT-ingeniører til varehandel. Generelt må man ta lærdom
av behovet for større nasjonal produksjon og bedre nasjonal beredskap.
Dette medlem mener dagpenger
ved permittering og ledighet må forlenges slik at dagpenger i første omgang
kan gis ut 2020, samt at satsene beholdes.
Dette medlem mener videre
at det i hver enkelt kommune må organiseres en arbeidsformidling
hvor både formidling, praktisk arbeidsskolering og arbeidsutdanning
inngår. Dette må skje i den enkelte kommune i samarbeid med det
statlige Nav, kommunestyret, fylkeskommunen og arbeids- og næringslivets
parter, samt frivillige organisasjoner. Med det enorme arbeidspresset
som Nav nå har, vil det være helt avgjørende raskest mulig å få
i gang en slik innsats i hver enkelt kommune, rett og slett for
å gjøre en kvalitativ, god jobb der man ser mulighetene og behovene
ut fra det lokale arbeids- og næringslivet sitt ståsted.
Dette medlem vil understreke
at det er svært viktig å opprettholde prinsippet om at man enten
mottar dagpenger eller har inntektsbringende arbeid. Derved skal
inntektsgivende arbeid under permittering meldes inn og gi avkortning
av dagpenger time for time. Dersom unntak fra dette prinsippet innføres,
hindrer vi nødvendig omstilling. Det blir også umulig å kontrollere
når man ikke har rett til dagpenger, samt at det hverken er rettferdig
eller mulig å avgrense en slik kombinasjon til enkelte lavbetalte
næringer og yrker.