CO2-avgift på naturgass og LPG
Ved behandlingen
av Prop. 67 S (2019–2020) og tilhørende Innst. 216 S (2019–2020)
fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (vedtak nr. 447 av 31. mars 2020):
«Stortinget ber
regjeringen komme tilbake senest innen utgangen av april med forslag
om å gjeninnføre det tidligere fritaket for CO2-avgift for ikke-kvotepliktig sektor
for elektrolyse og metallurgiske prosesser for industrien, og inngå
en avtale der industrien går med på en gradvis opptrapping over
en fireårsperiode.»
CO2-avgiften på mineralske produkter
har siden 1991 vært hovedvirkemiddelet i norsk klimapolitikk. Grønn
skattekommisjon (NOU 2015:15) anbefalte at «alle utslipp fra ikke-kvotepliktig
sektor ilegges lik CO2-avgift
per tonn CO2-ekvivalent»
og at «reduserte satser og fritak fra eksisterende [klima]avgifter
oppheves». Stortinget har tidligere bedt regjeringen om å «innføre lik
CO2-avgift i ikke-kvotepliktig
sektor» (anmodningsvedtak 108, punkt 21 (2016–2017)) og i Meld.
St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk
samarbeid ble det varslet at regjeringen vil vurdere avgift på generelt
nivå for alle ikke-kvotepliktige utslipp.
I tråd med faglige
anbefalinger ble fritaket for CO2-avgift
for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske
og mineralogiske prosesser avviklet 1. januar 2020, jf. Prop. 1
LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020 og Innst. 3 S (2019–2020)
fordi fritaket ikke hadde noen miljøbegrunnelse. Avviklingen av
fritaket førte til at årlige utslipp tilsvarende om lag 75 000 tonn,
som tidligere ikke var ilagt verken kvoteplikt eller CO2-avgift, ble ilagt en effektiv
karbonpris.
Å gjeninnføre fritaket
vil svekke insentivene til utslippsreduksjoner. Forslaget vil dermed
svekke insentivene til å ta i bruk mer klimavennlige alternativer,
som biogass. Å gjeninnføre fritaket vil imidlertid redusere kostnadene
for de berørte virksomhetene og dermed øke virksomhetenes lønnsomhet.
Dette kan bidra til økt aktivitet i virksomhetene, men dermed også
til økte utslipp.
I anmodningsvedtaket
bes regjeringen inngå en avtale der industrien går med på en gradvis
opptrapping av avgiften over en fireårsperiode. Departementet fraråder
imidlertid at endringene i avgiften kobles til en avtale. Det vil
ta tid å forhandle frem en eventuell miljøavtale. Det tok for eksempel
over 16 måneder fra NOX-avgiften
ble innført til den første NOX-avtalen
ble undertegnet. Selv om det kan gå vesentlig raskere å inngå en
avtale nå, er det rimelig å anta at det vil ta flere måneder før en
eventuell avtale kan tre i kraft. En slik avtale vil heller ikke
være bindende for Stortinget. Etter Grunnloven § 75a er det Stortinget
som vedtar skatter som er tidsbegrenset til ett år av gangen.
For en mer omfattende
vurdering av å erstatte miljøavgifter med avtaler vises det til
omtale i NOU 2015:15 Sett pris på miljøet og i Meld. St. 2 (2016–2017)
Revidert nasjonalbudsjett 2017.
Departementet legger
til grunn at Stortinget, gitt den økonomiske situasjonen, ønsker
at avgiftsendringen skal tre i kraft raskt, med en konkret opptrappingsplan
som gir industrien forutsigbare rammevilkår. Det legges på denne
bakgrunn opp til at Stortinget vedtar endringer i avgiften i tråd
med anmodningsvedtaket i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene,
og det anbefales at det ikke inngås avtale med industrien. Med en
fireårig opptrappingsplan vil industrien fortsatt ha en sterk egeninteresse
av å redusere sine utslipp, og det legges til grunn at industrien
benytter det økte handlingsrommet den midlertidige reduksjonen i
CO2-avgiften gir til å finansiere
utslippsreduksjoner i egen virksomhet.
Regjeringen følger
opp Stortingets anmodningsvedtak ved å foreslå at CO2-avgiften på naturgass og
LPG levert til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske
og mineralogiske prosesser, fra 1. april 2020 settes til henholdsvis
0 kroner per Sm3 naturgass
og 0 kroner per kg LPG, jf. forslag til endringer i avgiftsvedtaket
§ 1. Forslaget anslås å gi et provenytap på 45 mill. kroner påløpt
og 40 mill. kroner bokført i 2020. Helårsvirkningen av forslaget
er et provenytap på 60 mill. kroner.
I tråd med anmodningsvedtaket,
tas det sikte på at avgiftssatsene trappes opp til 25 pst. av det
generelle avgiftsnivået i CO2-avgiften
på naturgass og LPG i 2021, til 50 pst. i 2022, til 75 pst. i 2023
og til 100 pst. fra og med 2024.
Det følger av EUs
energiskattedirektiv (2003/96/EC) artikkel 2 at naturgass og LPG
levert til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og
mineralogiske prosesser ikke er omfattet av direktivet. Avgiftssatser
på naturgass og LPG levert til disse formålene på henholdsvis 0
kroner per Sm3 naturgass
og 0 kroner per kg LPG innebærer derfor ikke statsstøtte.
I Innst. 3 S (2019–2020)
har finanskomitéens flertall er merknad hvor de «ber regjeringen
vurdere hvorvidt det finnes muligheter innenfor regelverket til
å frita kvotepliktige virksomheter for CO2-avgift på naturgass mv.»
Merknaden ble gjentatt i Innst. 216 S (2019–2020). Siden naturgass
og LPG levert til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske
og mineralogiske prosesser faller utenfor energiskattedirektivet,
kan nullsatsene også omfatte kvotepliktige virksomheter innen kjemisk reduksjon
eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser. Forslaget
avgrenses derfor ikke til ikke-kvotepliktige virksomheter. For de
øvrige kvotepliktige virksomheter som er omfattet av CO2-avgift på naturgass mv.,
er departementet i dialog med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om det
er muligheter innenfor EØS-avtalen til å innføre fullt avgiftsfritak
og vil komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett 2020.
Den reduserte satsen
for naturgass og LPG levert til kjemisk reduksjon eller elektrolyse,
metallurgiske og mineralogiske prosesser, vil bli gjennomført som
en refusjonsordning. Virksomhetene vil, som i dag, kjøper naturgass
og LPG med full avgift inkludert i prisen, men virksomhetene vil
kunne søke Skatteetaten om refusjon av differansen mellom full sats
og den reduserte satsen. Nærmere regler om refusjonsordningen vil
bli fastsatt i forskrift.
Den reduserte satsen
for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske
og mineralogiske prosesser vil omfatte både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige
virksomheter. Til sammen utgjør dette om lag 40 virksomheter.
Når CO2-avgiften på naturgass og
LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske
prosesser økes i 2021, vil avgiftssatsene bli høyere enn de reduserte
satsene på naturgass og LPG levert til bruk som gir kvotepliktige
utslipp etter klimakvoteloven. For kvotepliktige virksomheter innen
kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske
prosesser, vil det da være lønnsomt å benytte de reduserte satsene
for kvotepliktige virksomheter, og ikke de høyere avgiftssatsene
for kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske
prosesser. Fra og med 2021 vil det dermed gjenstå om lag 25 virksomheter
som vil ha økonomisk insentiv til å benytte den reduserte avgiftssatsen
for naturgass og LPG levert til kjemisk reduksjon eller elektrolyse,
metallurgiske og mineralogiske prosesser.