Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at representantforslaget
har som formål å sikre seriøsitet i fiskeindustrien og peker på
reelle og uakseptable forhold der arbeidsfolk utnyttes. Komiteen noterer
seg at det fremsettes et forslag om en tiltakspakke som skal sikre
kompetanse, seriøsitet og anstendige lønns- og arbeidsvilkår.
Komiteen viser til at saken
er avgitt fra komiteen under det pågående utbruddet av Covid-19.
Dette virusutbruddet vil ha stor innvirkning på både norsk økonomi
og næringsliv. Komiteen viser
til at det kan ta lang tid fra avgivelse av saken i komiteen og
til behandling i Stortinget. I den grad dette vil påvirke komiteens
eller partienes syn på saken, vil dette komme frem under debatten
om saken eller på annen egnet måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at blant tiltakene er en mer aktiv bruk av arbeidstilsynet
og arbeidslivskriminalitetssentre inn mot fiskeindustrien.
Komiteen noterer
seg at regjeringen (jf. statsrådens brev av 7. januar 2020 til komiteen)
har etablert et bredt etatssamarbeid som et viktig tiltak i arbeidet med
arbeidslivskriminalitet, og at fiskerimyndighetene i Nordland deltar
fast.
Komiteen ser positivt på at
organisasjonene innenfor sjømat- og fiskeindustrien synes å aktivt
ville medvirke for å bekjempe arbeidslivskriminalitet i denne viktige
næringen.
Komiteen viser til at det innenfor
dagens regelverk gis klare bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår
i fiskeindustrien. I forskrift 12. oktober 2018 nr. 1702 om delvis
allmenngjøring av tariffavtale for fiskeindustribedrifter er det
fastsatt satser for minstelønn og tilleggssatser for skiftarbeid.
Forskriften gjelder for fagarbeidere og produksjonsarbeidere med
dertil hørende arbeidsoperasjoner, lagerarbeidere, transport, vakthold,
rengjøring og kantine, håndverkere, reparatører, arbeidsledere,
kontrollører, instruktører og kjølemaskinister/kuldemaskinister.
Det framgår klart av forskriften at arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers
sted leder virksomhet som utfører arbeidsoppdrag innenfor de nevnte kategoriene,
skal sikre at bestemmelsene i forskriften gjennomføres.
Komiteen viser videre til at
det med virkning fra 1. januar 2019 ble gjort endringer i arbeidsmiljøloven som
blant annet innebar at vilkårene for innleie fra bemanningsforetak
iht. lovens § 14-12 ble skjerpet. Det ble også innført en presisering
av begrepet fast ansettelse i arbeidsmiljøloven. I tillegg ble det
innført en tydeliggjøring av plikten til informasjon om arbeidstid
i arbeidsavtalen, som skal bidra til bedre forutsigbarhet blant
annet ved uregelmessig arbeid. Komiteen viser også til arbeidsmiljøloven
§ 14-12 a, som presiserer at utleid arbeidstaker fra bemanningsforetak
minst skal sikres de vilkår som ville ha kommet til anvendelse dersom
arbeidstaker hadde vært ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid.
Dette gjelder for arbeidstidens lengde og plassering, overtidsarbeid,
pauser og hvileperioder, ferie og fridager med tilhørende feriepenger
og godtgjøring samt lønn og utgiftsdekning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener at de nevnte bestemmelsene i lov og forskrift utgjør et klart
og tydelig regelverk for lønns- og arbeidsforhold i fiskeindustrien
som ikke er til å misforstå, og som gir trygge og forutsigbare rammevilkår
for arbeidstakere i næringen hvis de overholdes og etterleves.
Komiteen merker
seg at Sjømat Norge i skriftlig innspill til den åpne høringen i
Stortingets næringskomite som ble avholdt 25. februar 2020, uttaler
følgende:
«Det er helt avgjørende
at næringen drives innenfor rammene av lovverket, og at det ikke
gis rom for arbeidslivskriminalitet eller ressurskriminalitet. Slike lovbrudd
bidrar til grov konkurranse-vridning mellom de mange aktørene som
driver i henhold til lovverket og aktører som forbryter seg på dette.
(…)
Sjømat Norge har
gjennom flere år arbeidet for ryddige og seriøse arbeidsvilkår i
fiskeindustrien. Høsten 2019 tok vi også et felles initiativ sammen
med andre organisasjoner som dekker næringen på både arbeidsgiver-
og arbeidstakersiden. Målet er å løfte denne problemstillingen i
fellesskap.»
Komiteen mener det er svært
viktig at næringen selv så tydelig signaliserer at den tar avstand
fra enhver form for lovbrudd og omgåelser av regelverket, og er enig
i at denne typen kriminalitet vil svekke konkurranseevnen i vesentlig
grad for de næringsaktørene som opptrer ryddig og lovlydig.
Komiteen viser videre til brev
datert 7. januar 2020 fra daværende fiskeri- og sjømatminister Harald
T. Nesvik til næringskomiteen, der han skriver følgende:
«På generelt grunnlag
vil jeg understreke at tilstander som det som har blitt avdekket
i fiskeindustrien, ikke er akseptabelt. Vi skal ha anstendige lønns-
og arbeidsvilkår i Norge. Det som har blitt avdekket, er ille for
menneskene som rammes. Det er også ødeleggende for omdømmet til
norsk sjømatnæring og for konkurranseforholdene i bransjen. Når
useriøse aktører skaffer seg et urettmessig konkurransefortrinn
gjennom å ikke følge spillereglene, går det ut over aktørene som
driver seriøst.»
Komiteen støtter dette og konstaterer
at det er bred enighet både politisk og i sjømatnæringen om at de
forholdene i deler av fiskeindustrien som blant annet ble avdekket
av a-krimsenteret i Nordland i løpet av 2019, er fullstendig uakseptable
og må slås hardt ned på.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener at regjeringen de seneste årene har gjennomført flere viktige
og målrettede tiltak for å motvirke arbeidslivskriminalitet og sikre
ordnede forhold i norsk arbeidsliv. I tillegg til endringer i arbeidsmiljøloven
har regjeringen etablert sentre mot arbeidslivskriminalitet i Oslo,
Tønsberg, Stavanger, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Bodø. Gjennom samlokalisering
av personell fra Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten
sikres en koordinert og effektiv innsats mot arbeidslivskriminalitet. Flertallet konstaterer
at nettopp operasjonen «Blue Silence», som a-krimsenteret i Bodø
iverksatte i 2019 for å kartlegge og avsløre lovbrudd og uregelmessigheter
i fiskeindustrien i Nordland, viser at dette tiltaket fra regjeringen
har vært vellykket og fungerer etter hensikten. Flertallet mener det er naturlig
at regjeringen ut fra den dokumenterte og gode effekten av arbeidet
ved a-krimsentrene fortløpende vurderer behovet for økte ressurser
til de eksisterende sentrene og opprettelse av nye a-krimsentre
sett opp mot utviklingen i arbeidsmarkedet. Flertallet vil understreke
at skatteunndragelser utgjør et vesentlig element i ulike former
for arbeidslivskriminalitet, og at straffeforfølgelse og ileggelse
av tilleggsskatt i slike tilfeller vil kunne motvirke et samlet økt
utgiftsnivå til bekjempelse av denne typen lovbrudd.
Komiteen viser
videre til at fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik i brev
datert 7. januar 2020 til næringskomiteen, skriver følgende:
«Det arbeides også
med tiltak for å styrke håndhevingen av innleiereglene. Et forslag
om dette har vært på høring. Forslaget går ut på at Arbeidstilsynet
gis myndighet til å føre tilsyn med at innleie- og likebehandlingsreglene
overholdes og til å gi reaksjoner ved brudd på reglene. Dette vil
kunne styrke kontrollen med innleie- og likebehandlingsreglene og
effektivisere etterlevelsen av regelverket, samt virke preventivt
i seg selv.»
Komiteen viser til Stortingets
enstemmige vedtak 821 av 4. juni 2018 i forbindelse med behandlingen av
Prop. 73 L (2017–2018), med følgende ordlyd:
«Stortinget ber regjeringen
utarbeide forslag til en kontrollfunksjon som skal føre tilsyn med,
gi pålegg om og treffe enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene
i arbeidsmiljøloven § 1-7, kapittel 2 til kapittel 11, samt §§ 14-1
a, 14-5 til 14-8, § 14-9 andre ledd bokstav f andre punktum og andre
ledd siste punktum, § 14-12, § 14-12 a, § 14-15 femte ledd og §§ 15-2
og 15-15. Forslaget til kontrollfunksjon legges fram for Stortinget
på en egnet måte.»
Komiteen imøteser en snarlig
ferdigstillelse av arbeidet med å utarbeide forslag til en kontrollfunksjon,
i tråd med dette stortingsvedtaket.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at forslagsstillerne ber regjeringen om å videreføre
særordningene for permittering i fiskeindustrien. Flertallet viser til at det
i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for
2020 er vedtatt at perioden med rett til dagpenger under permitteringer
i fiskeindustrien skal reduseres fra 52 til 26 uker i løpet av en
18-månedersperiode. Dette samsvarer med hvor lenge arbeidsgivere
i næringslivet ellers er fritatt fra lønnsplikt under permittering,
med tilsvarende dagpengerett for de permitterte. Flertallet konstaterer at ujevn
og uforutsigbar råstofftilgang i overskuelig framtid vil være en
utfordring for deler av fiskeindustrien.
Flertallet er derfor tilfreds
med at det også i statsbudsjettet for 2020 er vedtatt at det skal
gis adgang til å forlenge stønadsperioden på 26 uker til inntil
52 uker i løpet av en 18-månedersperiode ved uforutsette og ekstraordinære
hendelser. Flertallet viser
til at forslag til nærmere utforming av en slik unntaksbestemmelse er
under utarbeidelse i Arbeids- og sosialdepartementet i samarbeid
med Nærings- og fiskeridepartementet. Regelendringene skal tre i
kraft 1. juli 2020.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått å styrke både a-krimsentrene og Arbeidstilsynet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
bekymret over at det flere steder langs kysten er avdekket uakseptable
lønns- og arbeidsforhold innenfor norsk fiskerinæring. Arbeidslivskriminalitetssenteret
i Nordland har det siste året avdekket omfattende lovbrudd knyttet
til menneskehandel og alvorlig fiskerikriminalitet i fylket, og disse medlemmer er
bekymret over det som er avdekket. En slik situasjon rammer omdømmet
til fiskerinæringen og er ikke forenlig med våre målsettinger i
fiskeripolitikken.
Disse medlemmer mener derfor
det er behov for politisk handling for å møte denne utfordringen,
og tar derfor til orde for en konkret tiltakspakke, der følgende
elementer må inkluderes:
-
Gode opplæringsordninger
for å sikre næringen tilgang på fagkompetanse.
-
Videreføring av særordninger
for permittering i fiskeindustrien.
-
Kartlegging av bruk
av innleie og vikarbyråer i bransjen.
-
Tiltak for å stimulere
til hele faste stillinger og for å begrense innleie.
-
Mer aktiv bruk av
Arbeidstilsynet og a-krimsentrene inn mot fiskeindustrien.
-
Strengere sanksjoner
ved brudd på arbeidsmiljøloven.
Disse medlemmer viser
til at det i den åpne høringen i næringskomiteen var bred støtte
til at det er behov for å iverksette tiltak. Det er derfor beklagelig
at regjeringen ikke ønsker å følge opp forslaget. Disse medlemmer er enig i
at næringen selv har et betydelig ansvar, men det må også tas politiske
grep for å hindre at sosial dumping får fotfeste i den viktige sjømatnæringen.
Disse medlemmer viser til
den viktige rollen a-krimsenteret i Nordland har spilt ved at de
gjennom sine kontroller har avdekket useriøse forhold. Slike kontroller
er ressurskrevende. Disse
medlemmer understreker derfor betydningen av å sette av tilstrekkelige ressurser
til a-krimsentrene. Disse
medlemmer mener dette er gode og viktige redskaper for å få
bukt med ulovlighetene, begrense innleie og rydde opp i regelverket. Disse medlemmer mener
det må vurderes å opprette et eget a-krimsenter for Finnmark og
Troms, og at det også må vurderes om det bør opprettes et eget a-krimsenter
for fiskerinæringen.
Disse medlemmer ser det også
som viktig å skjerpe straffene og viser til at det var flere av
høringsinstansene som var opptatt av at bøtene ikke må være for lave. Disse medlemmer viser
til at kampen om råstoff til industrien er hard, og ser det som
svært uheldig dersom noen kan sikre seg fiskeressurser gjennom å underbetale
innleide arbeidstakere og tilby en høyere pris for fisken enn andre
kjøpere. Dette hindrer lik konkurranse og skader de som driver seriøst
i bransjen.
Disse medlemmer viser til
at det i den åpne høringen i komiteen også ble gitt uttrykk for
at omfanget av ulovlighetene ser ut til å være stort, noe som er
bekymringsfullt. Dette bekrefter at det er behov for økt politisk
oppmerksomhet og nye tiltak. Disse medlemmer understreker
at det er behov for ikke bare økonomisk bærekraft i fiskerinæringen,
men også den sosiale bærekraften. Det er nødvendig for at vi kan
nå våre politiske mål om å være verdens fremste sjømatnasjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om en konkret tiltakspakke for å
sikre mer seriøsitet i fiskeindustrien. Viktige tiltak som må inkluderes
for å sikre kompetanse, seriøsitet og anstendige lønns- og arbeidsvilkår,
er:
-
Gode opplæringsordninger
for å sikre næringen tilgang på fagkompetanse.
-
Videreføring av
særordninger for permittering i fiskeindustrien.
-
Kartlegging av bruk
av innleie og vikarbyråer i bransjen.
-
Tiltak for å stimulere
til hele faste stillinger og for å begrense innleie.
-
Mer aktiv bruk av
Arbeidstilsynet og a-krimsentrene inn mot fiskeindustrien.
-
Strengere sanksjoner
ved brudd på arbeidsmiljøloven.»