Stortinget ber regjeringen styrke det statlige eierskapet slik at dette blir et strategisk verktøy for å bidra til omstillingen av norsk økonomi.

Stortinget ber regjeringen utrede og i løpet av høsten 2020 komme tilbake til Stortinget med en egen sak med konkrete forslag til hvordan staten kan ta strategiske grep for å sikre nasjonal forankring og langsiktig industriell kapital til bedrifter eller næringer som vil kunne få nasjonal betydning for å:

• sikre utvikling av norske naturressurser

• bidra til omstilling med fokus på klima og miljøavtrykk

• utvikle strategiske kompetansemiljø

• bidra til teknologiutvikling av internasjonal interesse

• styrke eksportinntektene

Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny gjennomgang av det statlige eierskapet som vurderer hvordan det statlige eierskapet aktivt kan bidra til å styrke den nasjonale verdiskapingen og nå målene i Paris-avtalen. Denne gjennomgangen skal inneholde:

• en strategi for å øke den landbaserte industriens andel av BNP.

• en strategi for å styrke det nasjonale eierskapet til selskaper notert på Oslo Børs.

• en vurdering av hvordan statlig og nasjonalt eierskap kan bidra til å nå beredskaps- og sikkerhetspolitiske mål.

• en strategi for hvordan det statlige eierskapet kan bidra til å styrke Norges konkurransefortrinn i lav- og nullutslippsøkonomien samt bidra til lav- og nullutslippsløsninger i utlandet.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke, ikke redusere, det statlige eierskapet.

Stortinget ber regjeringen opprette et nytt eierskapsinstrument med formål om nasjonal forankring av eierskap i strategisk viktige selskaper av nasjonal betydning, samt øke verdien på disse eierpostene i det lange løp. Selskapet skal også kunne tilføres midler over statsbudsjettet.

Stortinget ber regjeringen sørge for at staten bruker sin posisjon som majoritetseier til å sørge for at lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i de relevante selskapene følger statens retningslinjer for lederlønn. Videre skal staten etterstrebe at statens retningslinjer for lederlønn gjelder i alle selskaper der staten har en eierandel.

Stortinget ber regjeringen benytte sin eiermakt til å sikre at statens retningslinjer for lederlønn og forventninger til styrehonorarer etterleves, og stemme for å skifte ut medlemmene i styrer i statseide selskaper som ikke følger disse retningslinjene og forventningene.

Stortinget ber regjeringen endre retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel, slik at det legges til grunn at selskaper der staten er majoritetseier, skal følge statens retningslinjer for lederlønn.

Stortinget ber regjeringen endre retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel på en måte som sikrer at samlet godtgjørelse over tid ikke skal vokse raskere enn den generelle lønnsutviklingen.

Stortinget ber regjeringen sikre at bruken av variabel lønn og bonusordninger begrenses, samt at størrelse på pensjonsordninger og sluttvederlag for ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel gjennomgås med mål om reduksjoner i samlet godtgjørelse.

Stortinget ber regjeringen sørge for at samlet godtgjørelse for ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel reduseres.

Stortinget ber regjeringen kreve bærekraftsrapportering av de statlige selskapene i tråd med TCFD-rammeverket. Rapporteringen skal revideres av en uavhengig tredjepart.

Stortinget ber regjeringen innføre et mål om minst 40 pst. kvinner i styrene i alle selskaper der staten har en eierandel.

Stortinget ber regjeringen i eierskapsutøvelsen sørge for at selskapene integrerer klimarisiko i sin ordinære virksomhet og rapporterer om dette i tråd med TCFD-rammeverket, slik det allerede gjøres for finansielle investeringer gjennom Norges Bank og Folketrygdfondet.

Stortinget ber regjeringen benytte sin eiermakt til å sikre at retningslinjene etterleves, og til å skifte ut styremedlemmer som ikke følger statens retningslinjer for lederlønninger i selskaper der staten legger til grunn at de skal følges.

Stortinget ber regjeringen endre overordnet mål for eierutøvelsen i statseide selskaper, slik at det lyder:

«Selskaper i kategori 1 og 2 leverer høyest mulig avkastning over tid og bidrar aktivt til å nå målene i Paris-avtalen».

Stortinget ber regjeringen omgjøre statens «forventninger» til selskapene hva gjelder bærekraft, aktsomhetsvurderinger, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, skattepolicy, osv. til «krav».

Stortinget ber regjeringen opprette konkrete måleindikatorer på selskapenes aktsomhetsvurderinger og håndtering av både risiko og faktisk skade på mennesker, samfunn og miljø.

Stortinget ber regjeringen utarbeide klare retningslinjer for de statseide selskapenes skattepolicy, i tråd med SPUs forventninger til selskaper fondet investerer i. Styrene i selskaper der retningslinjene ikke overholdes, og der staten er majoritetseier, skal skiftes ut.

Stortinget ber regjeringen oppdatere statens retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel, slik at et av hovedprinsippene for lønnsdannelsen er at lederlønninger ikke skal overstige statsministerens lønn.

Stortinget ber regjeringen sikre at bruken av variabel lønn og bonusordninger strammes inn, samt at størrelsen på pensjonsordninger og sluttvederlag for ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel gjennomgås med mål om reduksjoner i samlet godtgjørelse. Det skal meldes tilbake om utviklingen i de årlige statsbudsjettene.

Stortinget ber regjeringen gjennomgå styrehonorarene i statlige selskaper med mål om reduksjon i honorarene. Den årlige veksten i godtgjørelsene skal ikke overstige den alminnelige lønnsveksten i Norge, målt i absolutt kroneverdi.