3.1 Motkonjunkturtiltak
Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De
Grønne og Rødt viser til at Norge og verden befinner seg i
en krisesituasjon. Disse
medlemmer viser til at det akkurat nå er størst behov for
inntektssikring for personer og bedrifter fordi økonomien er satt
på lavgir av smittevernhensyn. Samtidig må det legges til rette
for at økonomien raskt kommer i gang igjen når smittevernhensyn
tillater større aktivitet.
Disse medlemmer viser til
at det er mye usikkerhet knyttet til hvordan situasjonen vil utvikle
seg. Det er grunn til å anta at noe økonomisk aktivitet vil kunne
gjenopptas relativt raskt etter at ønsket begrensning på bevegelse
oppheves. For andre næringer vil det kunne ta lengre tid før normal
aktivitet kan gjenopptas.
Disse medlemmer erkjenner
at så lenge samfunnet er preget av omfattende tiltak for å redusere smittespredning,
er det vanskelig å iverksette omfattende motkonjunkturtiltak. Likevel
er det mye som kan forberedes nå, slik at arbeidet kan starte opp
raskt etter at begrensningene på mobilitet og aktivitet oppheves. Mange
av motkonjunkturtiltakene kan forberedes i perioden fremover, selv
om man av smittevernhensyn oppfordrer folk til å jobbe mer hjemmefra.
Disse medlemmer viser til
at for å raskt kunne igangsette arbeid når smittevernhensyn tillater
det, vil det være en fordel om anbud kan innhentes og kontrakter
fremforhandles i perioden frem til dette skjer. Disse medlemmer viser til
at slikt og annet forberedende arbeid burde være fullt mulig å gjennomføre
allerede nå og vil bidra til at aktiviteten kommer raskere i gang når
tiden er inne for det. Disse medlemmer mener derfor
at regjeringen snarest mulig bør legge frem forslag til styrking
av relevante etater for å igangsette arbeidet med fremtidige motkonjunkturtiltak.
Disse medlemmer viser til
at innføring av motkonjunkturtiltak er en anledning til å vri samfunnet
i en mer bærekraftig retning. Når samfunnet skal i gang igjen, er
det viktig å stimulere til tiltak som ikke bremser det grønne skiftet.
Kortsiktige krisetiltak som får negative konsekvenser for framtidige
muligheter til en trygg og bærekraftig økonomi må unngås.
Disse medlemmer mener at
regjeringens motkonjunkturpolitikk må vektlegge tiltak som gir langsiktige
samfunnsmessige gevinster som lavere klimagassutslipp, mer effektiv
ressursbruk og en mer robust infrastruktur og arealforvaltning i
møte med klimaendringer. Eksempler på tiltak som bør vurderes og
prioriteres er utbygging av havvindparker, karbonfangst og -lagring, flom-
og skredsikring av tettsteder og infrastruktur, forsering av investeringer
i jernbane og kollektiv, og økt støtte til blant annet Enova og
Innovasjon Norge for å øke tempoet i elektrifiseringen av Norge.
Flom- og rassikring:
Disse medlemmer viser til
at NVE har anslått at det trengs nær fire milliarder kroner til
flom- og rassikringstiltak rundt omkring i landet. I statsbudsjettet
for 2020 foreslo regjeringen å bevilge 505 mill. kroner til formålet.
Disse medlemmer viser til
at flom- og skredforebyggende tiltak, i tillegg til å være god klimatilpasning,
vil kunne skape arbeidsplasser og økonomisk aktivitet. På denne
bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så snart som mulig
med forslag til økte bevilgninger til NVEs arbeid med flom- og skredforebygging.»
Enova:
Disse medlemmer viser til
at det er viktig at Enova gis økte rammer allerede nå. Bygging av
utslippsfrie ferger og hurtigbåter, og installering av landstrøm, er
tiltak som det tar tid å gjennomføre. Mye arbeid må gjennomføres
før kontrakt underskrives mellom Enova og bedrift. Det er derfor
viktig at disse bevilgningene økes nå. På denne måten kan forberedende
arbeid gjennomføres nå, og bedriftene gis større sikkerhet for at
de har kontrakter når tiltakene mot smittespredning lettes.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så snart som mulig
med forslag til økte bevilgninger til Enovas arbeid for en grønn
omstilling og elektrifisering av Norge.»
Disse medlemmer viser
også til at fylkeskommunene må gis økonomiske rammer for at de kan
gå til anskaffelse av utslippsfrie og/eller lavutslippsløsninger for
ferger og hurtigbåter. Dette vil bidra til at verftsindustrien vil
få kontrakter for videreutvikling og bygging av utslippsfrie ferger
og hurtigbåter, og vil gi en trygghet for videre drift.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så snart som mulig
med forslag til økte bevilgninger til fylkeskommunene, øremerket
investeringer i utslippsfri og lavutslipp kollektivtransport som
ferger og hurtigbåter, samt økte bevilgninger til riksveifergetjenester.»
Enøk-tiltak
i boliger og næringsbygg:
Disse medlemmer viser til
at sterke statlige incentiver for å stimulere til etterisolering
og energisparing i hjemmet kan utløse økt aktivitet svært raskt. ENØK-tiltak
i husholdninger og næringsbygg kan redusere energibruken og utgiftene
til strøm og gi både økonomiske og miljømessige gevinster. Disse medlemmer viser
til at potensialet for energisparing i eksisterende bygningsmasse
er stort.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå virkemiddelapparatet for støtte til ENØK-investeringer
i bolig og næringsbygg og legge frem forslag om forsterkede incentiver
for slike investeringer.»
Solenergi på
tak og fasader:
Disse medlemmer viser til
at økt støtte til solenergi kan utløse økt aktivitet på kort tid.
Økt produksjon av fornybar strøm fra solenergi er miljøvennlig og kan
redusere utgiften til strøm for både husholdninger og næringsliv.
Potensialet for produksjon av solenergi er stort, og både privatboliger,
offentlige bygninger og næringsbygg kan være egnet til slik energiproduksjon.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå virkemiddelapparatet for støtte til installasjon
av solenergianlegg i boliger og næringsbygg, og legge frem forslag
om forsterkede incentiver for slike investeringer.»
Ta igjen vedlikeholdsetterslep
på jernbane og veiinfrastruktur:
Disse medlemmer viser til
at Norge i dag har et betydelig vedlikeholdsetterslep på jernbane
og veier. I mange tilfeller vil kostnadene bli høye hvis nødvendige tiltak
utsettes slik at skader, svakheter eller slitasje på infrastruktur
får utvikle seg videre. I mange slike tilfeller finnes det allerede
god kunnskap om hva som må gjøres, slik at tiltak kan iverksettes
på kort varsel og utløse aktivitet allerede i år.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen øke innsatsen for vedlikeholdsarbeid på vei og jernbane
og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.»
Fornebubanen:
Disse medlemmer viser til
at bygge- og anleggsnæringen er hardt rammet av den pågående krisen.
Det er derfor viktig å sikre rasjonell framdrift i vedtatte infrastrukturprosjekter
som vil gi sikre inntekter til lokalt næringsliv.
Disse medlemmer viser til
at det er bred enighet om bygging av Fornebubanen, som er et samfunnsøkonomisk
lønnsomt prosjekt som vil bedre kollektivtilbudet i Oslo og Viken
og bidra til å nå nullvekstmålet for biltrafikk i byene og klimamålene.
Disse medlemmer viser til
at en bekreftelse fra regjeringen om dekning av kostnader i KS2
av Fornebubanen, som etterspurt av Oslo kommune, vil sikre igangsetting
og en rasjonell framdrift på Fornebubanen og sånn sett bidra til
økonomisk aktivitet når smittevernhensyn tillater dette.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen bekrefte overfor Oslo kommune at staten vil dekke
50 pst. av kostnadene i henhold til KS2 for Fornebubanen, fratrukket
verkstedsdelen på basen på Fornebu og 50 pst. av den eventuelle
besparelsen som ny løsning på Skøyen vil innebære.»