Sammendrag
Virusutbruddet er
alvorlig for liv og helse i Norge. Både vi og andre land er i en
svært spesiell og vanskelig situasjon, som mangler sidestykke i
moderne historie. Vi har innført de strengeste og mest inngripende
tiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenesten skal være
i stand til å hjelpe de som blir svært syke, både av koronaviruset
og andre sykdommer og skader.
Virusutbruddet er
en global utfordring. Mange andre land har også iverksatt omfattende
smitteverntiltak, og hendelsen har stor påvirkning på norsk og internasjonal
økonomi. Aktiviteten i samfunnet er betydelig redusert. Siden 12. mars
2020 er det sendt inn 274 000 søknader om dagpenger, i hovedsak
på grunn av permittering. Den kraftige økningen i antall permitteringer har
bidratt til en raskt stigende registrert arbeidsledighet. Til sammen
var det registrert 335 000 helt eller delvis ledige personer 24. mars
2020. Det tilsvarer 12 pst. av arbeidsstyrken. Det er foreløpig
ikke kommet tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som dekker
perioden etter 12. mars 2020. I AKU regnes permitterte som sysselsatte
ved permitteringer opp til tre måneder. Økningen i antall permitterte
vil dermed i mindre grad påvirke AKU-ledigheten den nærmeste tiden.
Så godt som alle
næringer rammes av virusutbruddet. Enkeltbedrifter og -bransjer
rammes hardt, blant annet de næringene som har fått pålegg fra myndighetene
om å stenge ned virksomheten og servicenæringer som reiseliv, restauranter
og idretts- og kulturarrangementer. Mange bedrifter som er avhengig
av leveranser til eller fra utlandet, får ikke lenger produsert
og levert det de skal. De negative virkningene på økonomien er blitt
forsterket av at mange kommuner har vedtatt eller oppfordret til
atferd som i noen tilfeller ytterligere drar ned den økonomiske
aktiviteten. En del arbeidsgivere og organisasjoner har dessuten
valgt egne og strengere regler enn det som følger av sentrale myndigheters
pålegg og oppfordringer. Virusutbruddet omfatter nå de fleste land
i verden, og det vil dra ned aktiviteten i verdensøkonomien i lang
tid fremover. Enkeltmennesker og bedrifter opplever stor usikkerhet
om fremtiden. Usikkerheten har kraftig dempet privat konsum og gir kraftig
negative virkninger for næringslivet, finansmarkedene og enkeltmennesker,
både i Norge og i andre land.
Norsk økonomi rammes
samtidig av lavere oljepris. Det gir lavere inntekter for staten
og oljeselskapene. Oljeprisen var 25. mars 2020 27 dollar per fat.
Både en lavere oljepris enn for noen uker siden og driftsforstyrrelser på
grunn av virusutbruddet, kan føre til at investeringer og vedlikehold
på norsk sokkel skyves ut i tid. Allerede nå har vi sett varsler
om permitteringer blant underleverandører til oljevirksomheten.
Utslaget i investeringene kan bli større dersom oljeprisen blir
liggende lav lenge.
Finansdepartementet
anslår at aktiviteten i Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning
vil falle med 15–20 pst. den nærmeste tiden, mens virussituasjonen fortsatt
er akutt og de strenge smitteverntiltakene vedvarer i Norge og andre
land. Fastlands-BNP anslås å falle med 2 pst. fra 2019 til 2020,
men anslaget er usikkert, og fallet kan bli større. Til sammenligning
ble nedgangen anslått til 1 pst. for en uke siden. Nedjusteringen
reflekterer både usikkerheten i dagens situasjon, et sterkere tilbakeslag
internasjonalt og at departementet nå ser det som mer sannsynlig
at virkningene av virusutbruddet og smitteverntiltakene vil påvirke
både norsk og internasjonal økonomi negativt i lang tid fremover,
også etter at norske smitteverntiltak mykes opp. Anslagene påvirkes
sterkt av hvor lenge den akutte situasjonen vedvarer både i Norge
og andre land, og hvor raskt aktiviteten i økonomien tar seg opp
igjen når virusutbruddet kommer mer under kontroll.
De to siste ukene
er det besluttet eller foreslått omfattende tiltak for å begrense
skadevirkningene for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser.
Hensikten er at produksjonskapasiteten ikke skal bli varig svekket, slik
at produksjon og sysselsetting raskt kan komme tilbake til et normalt
nivå. Målet er å bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter
ikke bukker under som følge av virusbekjempelsen, men kan bidra
til å skape verdier og arbeidsplasser når situasjonen bedrer seg.
Videre er det satt inn tiltak for å kompensere de som nå opplever at
inntekten faller bort fordi de blir permittert eller mister inntektsgrunnlaget
som følge av de smittebekjempende tiltakene. Regjeringen er opptatt
av at tiltakene skal bidra til å skape trygghet for husholdningene
og bedriftene.
Regjeringen kommuniserte
for to uker siden at det jobbes med tiltak i tre faser, se Prop.
52 S (2019–2020):
-
I første fase ble
det lagt frem en rekke strakstiltak for å unngå unødige oppsigelser
og konkurser i levedyktige selskap som ble rammet av en akutt svikt
i inntektene. I tillegg ble det innført ekstra inntektssikring for
de som blir permitterte, mister jobben eller på annen måte mister
inntektsgrunnlaget sitt.
-
I fase to har regjeringen
jobbet med ytterligere konkrete tiltak for bransjer, bedrifter og
husholdninger som er spesielt hardt rammet av virusutbruddet. Disse
tiltakene har regjeringen lagt vekt på å fremme raskt.
-
I fase tre vil regjeringen
kunne fremme forslag om bredere tiltak for å opprettholde aktiviteten
i økonomien, gitt at virusutbruddet leder til omfattende økonomisk
tilbakeslag og fører Norge inn i en lavkonjunktur.
Vi er nå i fase to,
og ytterligere tiltak legges frem i denne proposisjonen. Siden den
reduserte økonomiske aktiviteten i all hovedsak er tilsiktet for
å begrense smittespredningen, vil fase tre-tiltak for å øke etterspørselen foreløpig
være lite målrettet og i noen tilfeller kunne motvirke virusbekjempelsen.
Flere tiltak har
kommet til eller blitt forsterket gjennom Stortingets behandling
av regjeringens forslag. Det er en styrke i denne situasjonen at
det samarbeides godt mellom regjering og Storting, og at det er
et bredt politisk samarbeid.
Regjeringen varsler
i denne proposisjonen en ny, omfattende ordning med økonomisk støtte
til bedrifter som er sterkt rammet av nedgangen i den økonomiske aktiviteten
som følge av virusutbruddet. I den nye ordningen kan bedrifter få
en økonomisk kompensasjon i de månedene aktiviteten holdes nede,
i første omgang to måneder. Formålet er at bedrifter holder seg
flytende og ikke går konkurs, slik at arbeidsplasser trygges og
at økonomien raskere henter seg inn igjen. Ordningen kommer i tillegg
til tidligere tiltak som har redusert bedriftenes kostnader knyttet
til arbeidstakere som er permitterte eller syke, redusert og utsatt
bedriftenes utgifter til betaling av skatter og avgifter, og omfattende
tiltak for å tilføre bedrifter og banker tilstrekkelig likviditet
til å komme gjennom en vanskelig periode.
Det foreslås også
flere tiltak rettet særskilt mot oppstarts- og vekstbedrifter for
å bidra til at vi opprettholder omstillings- og vekstevne når epidemien
er over. Forslagene omfatter økte rammer for låne- og tilskuddsordningene
rettet mot unge vekstbedrifter, innovasjon og nyetableringer. Videre
foreslås å styrke næringsrettet forskning og økt investeringskapital
i Investinor for å bedre tilgangen på kapital for bedrifter i tidlig
fase. I tillegg foreslås forlenget dagpengeperiode for oppsagte
og permitterte. For å styrke grunnlaget for nye ansettelser i bedriftene
legges det opp til at arbeidsgiveravgiften blir midlertidig redusert
med 4 prosentenheter i perioden mai-juni 2020. Det etableres også
en ordning for å gi kompensasjon til foretakene i delene av Troms
og Finnmark fylke som har nullsats. Forslaget blir fremmet i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett.
En samlet oversikt
over tiltak som så langt er vedtatt eller foreslått, gis i avsnitt
1.2 i proposisjonen. Tiltakene er i hovedsak konsentrert om å kompensere
inntektsbortfall for personer og omsetningssvikt for bedrifter, utsette
skatteinnbetalinger, etablere garanti- og låneordninger for bedrifter
som nå mister omsetning, samt øke bevilgningene til sektorer med
kritiske samfunnsoppgaver for å møte de akutte behovene.
Andre land er i stor
grad i samme situasjon som Norge. Avsnitt 1.4 i proposisjonen gir
en oversikt over økonomiske tiltak i andre land. På en rekke punkter
er det klare likhetstrekk mellom de norske tiltakene og hva andre
land har gjort. Men hvert land tar utgangspunkt i sine institusjoner
og sine offentlige ordninger. Skal tiltak kunne virke raskt her
i Norge, må de i stor grad baseres på utvidelse av eksisterende
ordninger og eksisterende institusjoner.
De norske økonomiske
tiltakene så langt summerer seg til i over 75 mrd. kroner, inkludert
en tapsavsetning på 10 mrd. kroner til den nye garantiordningen
for lån til små og mellomstore bedrifter og 6 mrd. kroner i tapsavsetning
til garantiordningen for luftfarten. I tillegg svekkes budsjettet
med nærmere 60 mrd. kroner på grunn av reduserte skatteinntekter
som følge av lavere aktivitet i økonomien og høyere utgifter som
følge av en kraftig økning i antall registrerte ledige og utgifter
til sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Samlet sett svekkes den
oljekorrigerte budsjettbalansen med over 135 mrd. kroner. Dette
er utenom den nye støtteordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt
som følge av virusutbruddet, og enkelte av Stortingets anmodningsvedtak,
som foreløpig ikke er kostnadsberegnet.
Forskyving av skatteinnbetalinger
anslås å bedre likviditeten til bedriftene de nærmeste ukene og
månedene med i alt om lag 125 mrd. kroner.
Samlet sett innebærer
alle de økonomiske tiltakene som nå er iverksatt (endringene i offentlige
budsjetter og regelverk, samt utsettelse av skatteinnbetalinger),
at likviditeten i bedrifter og husholdninger bedres med 260 mrd.
kroner forholdsvis raskt. I tillegg utgjør garantiordningen for
lån til små og mellomstore bedrifter og låneordningen gjennom Statens
obligasjonsfond til sammen minst 100 mrd. kroner.
Videre kommer effekten
av redusert styringsrente. Dersom vi legger til grunn et gjennomslag
til utlåns- og innskuddsrentene på 1 prosentenhet, tilsier enkle
beregninger at netto effekter i 2020 vil utgjøre lettelser på om
lag 19 mrd. kroner for husholdningene og om lag 14 mrd. kroner for
bedriftene.
Dette er en kraftfull
innsats for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi av virusutbruddet
og smitteverntiltakene. Tiltakene innebærer at fellesskapet – staten
– bærer hoveddelen av inntektsbortfallet norsk økonomi nå opplever.
Allerede i utgangspunktet har Norge gode inntektssikringsordninger
ved permittering, arbeidsledighet og sykdom. Disse ordningene er blitt
vesentlig forsterket de siste to ukene, samtidig som det er innført
nye ordninger for å kompensere for inntektsbortfall både for husholdninger,
bedrifter og organisasjoner. Dette vil gi en kraftig svekkelse av
statsbudsjettet så lenge denne situasjonen vedvarer. Sammenlignet
med andre land er Norge i en heldig situasjon ved at vi har handlefrihet
i finanspolitikken, også om tilbakeslaget skulle bli mer langvarig
enn de ovenstående anslagene er basert på.
De samfunnsøkonomiske
kostnadene ved virusutbruddet vil bli høye i alle land som er rammet.
Det direkte produksjonstapet i norsk økonomi kan anslås til over
110 mrd. kroner dersom dagens situasjon varer i to måneder, etterfulgt
av en gradvis tilbakevending til det normale. Produksjonstapet øker
med 30–40 mrd. kroner per måned så lenge den akutte situasjonen
vedvarer. Jo lenger virusutbruddet varer, jo større er risikoen
for at produksjonskapasitet går varig tapt. Et økende antall virksomheter
vil gå konkurs, og det tar tid før tilsvarende virksomhet startes
opp igjen. Å omstille arbeidskraft og kapital etter at bedrifter
er gått konkurs og mange har mistet jobben, er kostbart både for
økonomien og den enkelte. Langvarig stenging av barnehager, skoler
og høyere utdanning vil dessuten over tid svekke landets humankapital
og gi lavere produksjonskapasitet på lengre sikt. Barn fra de minst
ressurssterke hjemmene rammes trolig hardest av dette. Den sosiale
kostnaden ved langvarig isolasjon og lediggang kan også bli stor.
Ved svært lang varighet rokkes hele stabiliteten i økonomien, ved
at bankene også kan få problemer.
De samfunnsøkonomiske
kostnadene ved virusutbruddet er knyttet både til norske og internasjonale
forhold. De norske smitteverntiltakene er en del av et større bilde,
og en økende andel av nedgangen i den økonomiske aktiviteten er
knyttet til den globale situasjonen, og ikke bare de norske tiltakene.
Likevel er det viktig å sørge for at smitteverntiltakene er målrettede
og i minst mulig grad demper aktiviteten i næringslivet eller påfører
samfunnet kostnader på andre måter. Det er nedsatt en ekspertgruppe
som skal bistå helsemyndighetene med samfunnsøkonomisk analyse.
Ekspertene skal både gjennomgå de eksisterende tiltakene for å se
hvordan de kan tilpasses slik at de negative konsekvensene for økonomien
og samfunnet for øvrig blir minst mulig, og analysere nye tiltak
som er til vurdering. Dersom det er tiltak som vurderes å ha særlig
uheldige samfunnsøkonomiske konsekvenser, skal det vurderes om de
kan erstattes av andre tiltak. Alternativene kan være både smitteverntiltak
og andre tiltak som bedrer evnen til å håndtere pandemien.
De omfattende tiltakene
som er satt inn, har kompensert husholdninger og bedrifter for betydelige
deler av det store inntektsbortfallet. Dette begrenser de mer langsiktige
skadevirkningene for økonomien. Men det er en krevende situasjon
norsk økonomi nå står i. Fellesskapet kan ikke kompensere for alle
økonomiske tap som oppstår som følge av virusutbruddet. Tiden er
inne for at alle må vise samfunnsansvar og stille seg spørsmålet
hva de kan bidra med for at vi sammen skal komme oss gjennom denne
krisen på en best mulig måte. Bedrifter, husholdninger, gårdeiere,
banker, kommuner og arbeidslivets organisasjoner må alle stille
opp for at vi skal ha en sterkest mulig økonomi den dagen dette
virusutbruddet er over. Den innsatsen mange nå gjør, både i helsevesenet
og ellers i økonomien, er en styrke ved det norske samfunnet. Samtidig
legger regjeringen vekt på at byrdene må fordeles så rettferdig
som mulig.
Regjeringen er forberedt
på å sette inn nye tiltak for å hindre at ellers sunne og levedyktige
bedrifter bukker under som følge av virusbekjempelsen. I neste fase,
når det blir lettet på de strenge smitteverntiltakene, vil det trolig
være nødvendig å sette inn tiltak for å bidra til at de som nå er
blitt permittert eller arbeidsledige, raskt skal komme tilbake i
jobb.