Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jan Bøhler, leiaren Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, frå Høgre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, frå Framstegspartiet, Per-Willy Amundsen og Kari Kjønaas Kjos, frå Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger Mehl, frå Sosialistisk Venstreparti, Solveig Skaugvoll Foss, og frå Venstre, Solveig Schytz, viser til Prop. 11 LS (2019–2020) Endringer i vegtrafikkloven mv. (elektronisk fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Geneve-konvensjonen 10. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR).

Komiteen merkar seg at næringa sitt eige ønske om at elektroniske fraktbrev skal bli jamstilte med fraktbrev på papir, er ein vesentleg del av grunnen til at CMR-konvensjonen 20. februar 2008 vart utvida med ein tilleggsprotokoll om elektroniske fraktbrev (eCMR). Tilleggsprotokollen opnar for at elektroniske fraktbrev og digital signatur kan tre i staden for den tradisjonelle papirbaserte framgangsmåten ved avvikling av transportavtaler. Noreg underteikna tilleggsprotokollen 27. mai 2008 med atterhald om ratifikasjon.

Komiteen merkar seg at bruk av elektroniske fraktbrev blir vurdert å gi positive økonomiske og administrative effektar både i og utanfor vegtransportnæringa. Komiteen merkar seg vidare at det ikkje blir nemneverdige ulemper for private aktørar når det blir lagt til rette for elektroniske fraktbrev, fordi forslaget byggjer på frivilligheit. Vidare blir det lagt til grunn at partane i ein fraktavtale kun vil nytte elektroniske fraktbrev om dei ser at slike fraktbrev gir ein positiv meirverdi. Ein går ut ifrå at fordelane vil vera størst ved internasjonal godsfrakt, då elektroniske løysingar allereie til en viss grad er i bruk ved innanriks godsfrakt.

Komiteen merkar seg at dei føreslåtte endringane ikkje synest å ha vesentlege administrative konsekvensar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatte av å stanse utviklingen med sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og økt sikkerhetsrisiko langs norske veier. Disse medlemmer peker på at utviklingen går i gal retning når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i den grenseoverskridende transportsektoren, og at konkurransevilkårene for seriøse bedrifter svekkes under slike forhold. Disse medlemmer vil peke på at trafikksikkerheten på norske veier påvirkes negativt av en situasjon hvor manglende seriøsitet blant transportørene gjør seg gjeldende. Disse medlemmer mener en aktiv innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er helt avgjørende, og at innføring av elektroniske fraktbrev er helt nødvendig.

Disse medlemmer ønsker tiltak som bidrar til å øke yrkesstoltheten, bedre rekrutteringen til næringen og gi bedre økonomiske rammebetingelser for seriøse transportører. Disse medlemmer tror at strenge krav, aktiv oppfølging og tydelige rammer også vil fremme tryggheten, redusere ulykkesrisikoen og bedre fremkommeligheten langs norske veier, særlig på vinterstid.

Disse medlemmer vil videre peke på at momsunndragelser og ulovlig kabotasjekjøring representerer en konkurransevridning i norske transportørers disfavør som kommer i tillegg til andre kostnadsfaktorer som drar i samme retning. Disse medlemmer peker på at det ikke er mulig for norske transportører å konkurrere på lik linje med selskaper som betaler sine sjåfører etter deres hjemlands satser, og som verken betaler arbeidsgiveravgift, moms eller andre sosiale kostnader for å operere på det norske transportmarkedet.

Disse medlemmer støtter et samtykke fra Stortinget til ratifikasjon av tilleggsprotokoll om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR), samt forslag om endringer i vegfraktloven for å gjennomføre eCMR i norsk rett, se egen innstilling.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig med elektroniske fraktbrev, men det må gjøres obligatorisk og ikke være frivillig. Ellers vil de useriøse aktørene fortsette å kunne endre fraktbrevene underveis og dermed lettere kunne unngå kabotasjeregelverket.

I tillegg viser disse medlemmer til at Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr. 1072/2009, som omhandler felles regler for adgang til markedet for internasjonal godstransport, i artikkel 14 sier at alle stater bør opprette et digitalt transportregister. Mangelen på et skikkelig, digitalt transportregister – der all internasjonal transport på vei blir registrert – er åpenbar. Norske myndigheter har ikke noen total oversikt over hva som foregår av kabotasjekjøring og tredjelandskjøring, og hvor mange utenlandske vogntog som til enhver tid er i Norge.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye elektroniske fraktbrev som er planlagt i CRM-direktivet, gjøres obligatoriske.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige regelendringer som kan sikre at det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på tekniske krav til kjøretøyet og kabotasjeregelverket når bruddet oppdages.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre stiller seg uforstående til Arbeiderpartiets kritikk mot regjeringen vedrørende sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i transportsektoren. Regjeringen er opptatt av å bekjempe arbeidslivskriminalitet, legge til rette for ryddige konkurransevilkår, ivareta trafikksikkerheten på norske veier og sørge for gode rammevilkår for norske transportører. Sammen med de andre landene i Road Alliance medvirker regjeringen til at regelverket for transportnæringen blir best mulig. Regjeringen har gjennom sin strategi mot arbeidslivskriminalitet satt i verk en lang rekke tiltak for å møte situasjonen. Det er opprettet to bransjeprogrammer for veitransport og for bilbransjen. Videre arbeides det med å sikre effektive hjemler for godkjenning av og tilsyn med verksteder og trafikkskoler og mer effektive reaksjonshjemler. Videre er samarbeidet mellom andre kontroll- og tilsynsetater styrket på veitrafikkområdet. Fra 2018 er samarbeidet mellom Statens vegvesen, politiet, Arbeidstilsynet, tolletaten og skatteetaten strategisk forsterket, og tollmyndighetene er gitt myndighet til å kontrollere vinterdekk. I tillegg til økt kontrollaktivitet skal kontrollene være mest mulig målrettede. Målet er å stoppe de som bryter regelverket, og ikke unødig forsinke de som har alt i orden. Når det gjelder reaksjoner mot de som kjører ulovlig, har denne regjeringen innført mulighet for fysisk å holde tilbake kjøretøy som ikke tilfredsstiller norske krav, gjennom for eksempel hjullås. Disse medlemmer viser til at veitransportområdet er underlagt mye felleseuropeisk regelverk, og mye av veitransporten er grenseoverskridende. Samferdselsdepartementet arbeider med å påvirke utformingen av nye EU-regler på veitransportområdet slik at mulighetene for misbruk og svindel knyttet til sosiale rettigheter og trafikksikkerhet blir redusert. Eksempler på dette er arbeid som mobilitetspakken og Road Alliance.

Disse medlemmer viser videre til at Samferdselsdepartementet arbeider for å styrke samarbeidet mellom kontrollstyresmaktene i Norge og våre naboland. Dette er diskutert på politisk nivå mellom Sverige og Finland. Krimseksjonen i Statens vegvesen har i dag et samarbeid med andre etater og A-krimsentrene. Utfordringene tilsier likevel at krimseksjonen i Statens vegvesen bør knyttes tettere til arbeidslivskriminalitetssentrene, særlig når det gjelder informasjonsdeling. Dette er et arbeid som Samferdselsdepartementet nå følger opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet stiller seg imidlertid kritiske til den passive holdningen regjeringen til nå har utvist stilt overfor den åpenlyst negative utviklingen i transportmarkedet, og viser til Dokument 8:18 S (2013–2014), hvor representanter fra Arbeiderpartiet la fram ti konkrete tiltak for å stanse sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i transportsektoren, med blant annet forslag til innskjerpede kabotasjeregler samt forslag om å etablere et sentralt nettbasert register over alle transportoppdrag som pågår i Norge, slik at det blir enklere for myndighetene å føre kontroll.

Disse medlemmer viser også til Dokument 8:84 S (2016–2017), hvor representanter fra Arbeiderpartiet foreslo å innføre like konkurransevilkår for innenlandske og utenlandske aktører i lastebilnæringen, blant annet innføring av en egen registreringsordning for alle transportoppdrag i Norge.

Disse medlemmer viser videre til Dokument 8:121 S (2018–2019), hvor representanter fra Arbeiderpartiet fremmet ti ulike tiltak for tryggere transport på norske veier, herunder forslag om å innføre en ordning med elektronisk fraktbrev for frakt av gods på vei.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi har en regjering som ikke virker interessert i å stanse den negative utviklingen i transportnæringen. Dette medlem viser til Dokument 8:22 (2018–2019), hvor representanter fra Sosialistisk Venstreparti foreslår konkrete tiltak for å motvirke sosial dumping og fremme en bærekraftig næring.