Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Dokument 8:9
S (2019–2020), der det fremmes 17 ulike forslag for å regulere cruisenæringen
i havn, til sjøs og de tilknyttede transporttjenester. Det foreslås også
å innføre register over utsendte arbeidstakere i Norge og å intensivere
kontrollen av påseplikten og håndheving avbestilleransvaret for
allmenngjort lønn. I tillegg foreslås det tiltak for å øke investeringene
i landstrøm.
Komiteen vil peke på at cruiseturisme
er en vesentlig del av norsk reiseliv, med i overkant av 3 millioner
(2018) dagsbesøk i norske havner ifølge Innovasjon Norge. Samtidig
er det også den delen av turismen som gir størst klimautslipp per
reisende under oppholdet i norske farvann (jf. «Klimaregnskap for
den norske reiselivsbransjen» NHO Reiseliv 2019).
Komiteen legger til grunn at
regjeringen følger opp Stortingets vedtak om nullutslipp i verdensarvfjordene
så snart det er teknisk mulig, og senest innen 2026.
Komiteen ser det ikke som naturlig
at det legges spesielle utslippskrav på transport- og tilbringertjenester
eller godstransport til enkeltnæringer. Det er naturlig å anta at
nye regler og krav kan føre til uhensiktsmessige tilpasninger. I
de fleste tilfeller vil slike logistikktjenester også levere til
andre næringer, og det ville ikke være miljømessig eller økonomisk
hensiktsmessig å ha en rekke av busser og godskjøretøy som kun skal
betjene cruisenæringen. Komiteen viser
til at kommunene gjennom etablering av for eksempel lavutslippssoner kan
stille krav til lavutslipp eller nullutslipp i områder der denne
belastningen vurderes å være for høy. I tillegg kan kommuner regulere
adkomst som veieier og reguleringsmyndighet. Disse reguleringene
kan også være sesongavhengige.
Komiteen viser til forslaget
om å utvide ECA-område til å gjelde nord for 62. breddegrad N. Når
en ser virkningene av ECA (SECA og NECA), er det naturlig å be Sjøfartsdirektoratet
vurdere om områdene nord for 62. breddegrad N tilfredsstiller IMO-kriteriene
for ECA, slik regjeringen varsler i sitt svar til komiteen.
Komiteen viser til at det er
innført krav som i praksis betyr at det ikke kan brukes tungolje
i verdensarvfjordene, og i 87 pst. av farvannet rundt Svalbard.
Det finnes noen unntak knyttet til skip som har anlegg for å rense
avgass. Komiteen mener
en bør arbeide kontinuerlig med å redusere bruken av tungolje.
Komiteen vil understreke at
det er svært viktig at regler om lønns- og arbeidsvilkår etterleves,
og at det føres kontroll med dette. Det vises til regjeringens svar
til komiteen, der en peker på at det kan være grunn til å vurdere
nærmere en registerordning for transportoppdrag. Den foreslåtte
hjemmelen som nå er på høring, om å gi Statens vegvesen anledning
til å innhente opplysninger som Arbeidstilsynet trenger for sin
tilsynsvirksomhet, er et viktig bidrag til å gjøre kontrollen enklere og
mer målrettet.
Allmenngjøring av
tariffavtaler er et viktig virkemiddel for å hindre sosial dumping. Komiteen viser til
at Arbeidstilsynet styrker veiledningsinnsatsen og opprettholder
satsingen på tilsynsaktivitet mot hovedleverandører og bestillere
i 2020. Dette er viktig for å forhindre og avdekke brudd på bestemmelsene.
Komiteen vil understreke at
konkurransen i transportnæringen skal skje på like vilkår. Det er
derfor viktig å følge opp praksis og omfang av kabotasjekjøring med
tilsyn. Kabotasjeregler må praktiseres likt mellom EØS-landene for
at konkurransen skal skje på like vilkår. Danmark har strammet inn
fortolkningen av disse reglene. Komiteen imøteser en vurdering
av om denne fortolkningen av reglene er naturlig å legge til grunn også
i Norge.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, vil peke på at konsesjonssystem for
cruisenæringen ikke fremstår som et proporsjonalt eller enkelt gjennomførbart
tiltak for å løse utfordringene som er skissert.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, peker på at
hovedansvaret for å legge til rette for havneanløp og kapasitet
ligger hos de enkelte havneeierne. Dette er i de fleste tilfeller
lokale myndigheter. Kommunene har gjennom dette eierskapet allerede
mulighet til å sette begrensninger både på maksimalt antall cruisepassasjerer
per dag og maksimalt antall cruiseanløp per dag, i tråd med havne-
og farvannsloven. Dette
flertallet registrerer at forslagsstillerne foreslår å be
regjeringen prioritere visse cruiseanløp. Det er havneeier som i
kraft av sin eiendomsrett tildeler anløpstidspunkt og kaiplass innenfor havne-
og farvannsloven og konkurranseregelverket.
Dette flertallet vil peke på
at det er viktig at det er tilbud om landstrøm for å redusere utslipp
i havn. I dag har flere skip kapasitet til å bruke landstrøm, og
det blir stadig flere. Flere havner har slike anlegg, eller er i ferd
med å bygge. Det er havneeier som avgjør om landstrøm skal tilbys.
Statlige støtteordninger gjennom Enova har bidratt til landstrømanlegg,
bl.a. i Bergen og Ålesund. Enova har bidratt med 2,3 mrd. kroner
til prosjekter i maritim sektor siden 2016, og 80 landstrømprosjekter.
Målet er utslippsfrie havner innen 2030 der det ligger til rette
for det.
Det er en stor fordel
at landstrømanlegg er standardisert. Direktiv 2014/94 om utbygging
av infrastruktur for alternativt drivstoff inntatt i EØS-avtalen
9. februar 2018 sikrer slik standardisering. Dette flertallet vil peke på
at det er viktig å implementere disse kravene i norsk rett, og at
dette er forutsatt foreslått i lovproposisjon denne våren.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti mener det fortsatt bør være lokale myndigheter
som vurderer og tilrettelegger for hvilket nivå den enkelte cruisehavnen
tåler og ønsker når det gjelder cruisetrafikk.
Cruiseskip utgjør
en vesentlig kilde til utslipp av NOx og
SOx. NOx kan ha påvirkning på luftkvalitet
i havn, spesielt på dager med inversjon. Cruisetrafikk skjer på
tider av året der værforholdene normalt ikke medfører inversjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener
det er viktig å arbeide for reduksjon av utslipp fra cruisenæringen,
og viser til handlingsplanen for grønn skipsfart, som ble lagt frem
i juni 2019.
Som et ledd i dette
arbeidet er disse
medlemmer kjent med at regjeringen vil vurdere å innføre de samme
kravene som er stilt til skip i verdensarvfjordene også i andre
norske farvann. Sjøfartsdirektoratets vurdering av arbeidet er ventet
å foreligge i 2020. Denne vurderingen vil også styrke kunnskapsgrunnlaget
for å vurdere om det er gjennomførbart med tilsvarende regulering
ved andre cruisedestinasjoner fra 2024.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er behov for en
samlet gjennomgang og vurdering av regelverket knyttet til cruiseturisme.
Cruise i seg selv er ikke et onde, og det er på mange måter en skånsom
måte å håndtere masseturismen langs kysten på. En forutsetning er
at lokale myndigheter i større grad kan bestemme over trafikken,
og at tilbudet til cruiseturister som går i land, dekkes av lokalt
næringsliv.
Disse medlemmer mener det trengs
sterkere virkemidler for å kunne regulere cruisenæringen, og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen på egnet måte legge frem en samlet sak om bærekraft
i cruisenæringen.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke kommunenes adgang til å regulere cruiseskip
og cruiseturisme.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en samlet vurdering av beredskapen knyttet
til cruisetrafikk og med særlig vekt på nordområdene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for økt kontroll med kabotasjekjøring med
buss i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er i prinsippet enig i forslagene om regulering av
cruisenæringen for å sikre økt bærekraft og reduksjon av klimagassutslippene. Disse medlemmer ser det
også som viktig å sikre lokale ringvirkninger av cruisetrafikken
i lokalsamfunn langs kysten.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at både antallet cruiseskip
i norske farvann og passasjertallet har gått i været de siste årene. Antall
cruiseturister i Norge har økt fra ca. 200 000 til nær 750 000 de
siste 15 årene. Antall anløp økte fra ca. 1 200 til 2 000, og antall
passasjerer per skip ble omtrent fordoblet. Dette medlem viser til at
denne utviklingen legger et stort press på naturen og mange kystsamfunn,
og mener det er på høy tid å sørge for strengere regulering av cruiseturismen
med mål om å 1) sikre reduksjon av klimagassutslipp og annen forurensing,
2) sikre lokale ringvirkninger av næringsaktiviteten for mer positive
bidrag til lokalsamfunnene langs kysten og 3) forhindre at bransjen
bidrar til sosial dumping i egen eller tilknyttet virksomhet.
Dette medlem viser til at
cruisevirksomheten er den turistaktiviteten med høyest utslipp per
personkilometer. Totale CO2-utslipp
fra cruiseskipene i verden var på 21,2 millioner tonn i 2017. Gjennomsnittlig
utslipp per cruiseturist er ca. 0,83 tonn CO2, som tilsvarer utslipp fra
syv flyturer Oslo–Bergen. De totale utslippene for cruiseindustrien
er enda større. Dette
medlem viser videre til at cruisetrafikken medfører utslipp
av NOX og svovel, som bidrar
til dårlig luftkvalitet i områder med mye cruiseaktivitet.
Dette medlem mener en konsesjonsordning
for cruisenæringen, hvor et begrenset antall konsesjoner auksjoneres
ut hvert år basert på tåleevne for natur og kystsamfunn, vil være
en hensiktsmessig form for regulering. I konsesjonsvilkårene kan
det stilles krav til lavutslipp ved seiling og nullutslipp ved kai,
og til kjøp av lokal mat og bruk av lokale guider.
Dette medlem viser til at
13 cruisehavner, bestående av både de største byene i Norge og verdensarvfjordene,
i februar 2019 la fram en liste med 14 felles miljøkrav til cruisenæringen. Dette medlem mener disse
kravene bør gjøres til nasjonal politikk for å støtte disse kommunenes
arbeid med å regulere næringen.
Dette medlem viser til at
det i verdensarvfjordene er innført strengere krav til utslipp fra
skip, noe som sterkt begrenser bruken av tungolje, gir mindre utslipp av
NOX og gir forbud mot utslipp
av kloakk og gråvann. Dette
medlem mener disse reguleringene bør utvides til å gjelde
alt norsk farvann.
Dette medlem viser til at
ni store organisasjoner innenfor reiselivsbransjen i 2018 lanserte
et veikart for en bærekraftig turistnæring, hvor det blant annet
ble fremmet krav om at ECA (Emission Control Areas)-sonen etter
Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip
(MARPOL) utvides til å gjelde nord for 62 grader N. Dette medlem synes
det virker tilfeldig og ulogisk at dette ikke er gjort for lengst. Dette medlem viser
til at Polarkoden, som trådte i kraft den 1. januar 2017, har gitt
strengere krav til fartøy i nordområdene, men at den blant annet
mangler klare krav til drivstoff, f.eks. bruk av tungolje.
Dette medlem viser til at
det er forbudt for skip å bruke eller ha med tungolje i naturreservatene
på østsiden av Svalbard og i de tre store nasjonalparkene i vest,
og mener det er på tide at tungoljeforbudet skal gjelde for hele
Svalbard, der skadene på den unike og sårbare naturen er katastrofale
ved oljeutslipp og havari. Dette medlem mener videre
at et tungoljeforbud må gjelde hele norskekysten fra og med 2025.
Dette medlem peker videre
på at det har vært rettet mye kritikk mot lønns- og arbeidsforhold
knyttet til turbusser som blir innleid til cruisetrafikken, og at
regelverket for kabotasjekjøring i bransjen er svært dårlig definert
med hensyn til lengde. Dette
medlem mener vi trenger en klar definisjon av «midlertidighet»
i kabotasjekjøring, etter mønster fra Danmark (syv dager).
Dette medlem viser til at
cruiseselskapene ofte benytter såkalte «incoming-selskaper» til
å bestille busstransport for seg. Dette er norske selskaper som
er hovedleverandør etter allmenngjøringsloven, og som har informasjonsplikt
og påseplikt til å sjekke at deres underleverandører betaler allmenngjort
lønn. Dette medlem mener
det må kontrolleres og følges opp at disse selskapene faktisk tar
dette ansvaret og følger regelverket. Dette medlem mener et register
over utsendte arbeidstakere vil gi bedre oversikt over transportbransjen
og forenkle håndheving av allmenngjøringen. Et slikt register vil
være mer effektivt dersom bestiller har et medansvar for å sørge
for at oppdraget er registrert.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en modell for et konsesjonssystem for
cruisenæringen, hvor et begrenset antall konsesjoner auksjoneres
ut hvert år basert på tåleevne for natur og kystsamfunn, med strenge miljøkrav
og krav til ringvirkninger for lokalt næringsliv, for eksempel gjennom
bruk av lokale guider, kjøp av lokal mat og gode forhold mht. lønns-
og arbeidsforhold i egen og i innleid virksomhet.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at alle cruiseskip med operasjon i norske
fjorder, sårbare områder i norske farvann eller norske cruisehavner
opererer i tråd med kravene for utslipp av NOX og SOX, slik det er beskrevet i
forskrift om miljømessig sikkerhet for skip mv.»
«Stortinget
ber regjeringen stille krav om bruk av nullutslippsteknologi for
cruiseskip for alle norske cruisedestinasjoner fra 2024.»
«Stortinget
ber regjeringen stille krav om utslippsfri drift av cruiseskip,
inkludert inn- og utseiling til alle norske cruisedestinasjoner,
så snart dette teknisk lar seg gjennomføre.»
«Stortinget
ber regjeringen fra 2021 prioritere anløpende cruiseskip som kan
dokumentere bruk av klima- og miljøtiltak, gjennom dokumentasjon
av eksempelvis Energy Efficiency Design Index (EEDI) og Energy Efficiency
Operational Indicator (EEOI), ved tildeling av anløpstidspunkt og
kaiplass.»
«Stortinget
ber regjeringen pålegge cruiseskip å ta i bruk landstrøm i havner
der landstrøm er tilgjengelig.»
«Stortinget
ber regjeringen kreve nullutslippsløsninger i all cruiserelatert
busstransport fra og med 2022.»
«Stortinget
ber regjeringen kreve nullutslippsløsninger i all transport av varer,
avfallsbehandling, vedlikehold og andre tjenester relatert til cruiseskipsanløp fra
og med 2022.»
«Stortinget
ber regjeringen om å arbeide for at Emission Control Areas-sonen
(ECA) utvides til også å gjelde nord for 62. nordlige breddegrad.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre et tungoljeforbud rundt Svalbard og verdensarvfjordene,
med virkning fra 1. januar 2021 og for hele norskekysten med virkning
fra 1. januar 2025.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for at landstrømanleggene skal ha
standardiserte grensesnitt for til- og frakopling, slik at anløpende
cruiseskip kan benytte samme type utstyr i alle norske cruisehavner.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemmel til å innføre
begrensninger på maksimalt antall cruisepassasjerer per dag, samt
maksimalt antall cruiseanløp per dag.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å pålegge kommunene å vurdere om det finnes
alternative og mer egnede kaiarealer til cruisevirksomhet med utgangspunkt i
miljø, sikkerhet og passasjervolum.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Enova i større grad prioriterer midler
til maritim næring for å stimulere til raskere utbygging av landstrøm
i cruisehavner.»
«Stortinget
ber regjeringen etablere et register over utsendte arbeidstakere
i Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen intensivere kontrollen av påseplikten og håndheving
av bestilleransvaret for allmenngjort lønn.»
«Stortinget
ber regjeringen definere en grense for antall dager med kabotasjekjøring
for turbusser i Norge – etter mønster fra Danmark.»