4.1 Sammendrag

Små og mellomstore bedrifter i Norge tar i hovedsak opp lån hos finansforetakene. Mange bedrifter har fått likviditetsmangel og andre økonomiske vanskeligheter som følge av virusutbruddet og tiltakene mot smittespredning. For å styrke bedriftenes tilgang til lån foreslår departementet en lov om statlig garanti for lån fra finansforetak, der staten garanterer for 90 pst. av lånebeløpet som finansforetaket innvilger til lånekunden. Ordningen vil gjøre det mindre risikabelt for finansforetakene å gi lån til bedrifter i en periode, og dermed bidra til at levedyktige bedrifter i norsk næringsliv kan komme seg gjennom krisen. Det foreslås en samlet garantiramme på 50 mrd. kroner. Dersom det blir behov for det, vil departementet legge frem forslag om å øke garantirammen. Samlet lån til hver bedrift kan ikke utgjøre mer enn to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019 eller 25 pst. av bedriftens omsetning i 2019, men i særlig begrunnede tilfeller kan det være høyere for å dekke bedriftens likviditetsbehov de neste 18 måneder. Samlet lån til hver bedrift kan etter forslaget uansett ikke utgjøre mer enn 50 mill. kroner. Garantiordningen utgjør statsstøtte, og den må derfor utformes i tråd med EUs statsstøtteregler og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før den kan benyttes. Departementet legger til grunn at garantiordningen kan godkjennes raskt av ESA.

Oversikt over statsstøtteregler i EU/EØS, statlig garanti for lån fra finansforetak, finansforetakenes bruk av ordningen, bedrifter som kan motta garanterte lån, vilkår for lån som kan garanteres, og forvaltning og oppfølging på vegne av staten er videre omtalt i proposisjonens kapittel 4.

Garantiordningen er et tiltak som skal bøte på konsekvensene av Covid-19-utbruddet. Ordningen bør avvikles så snart garantiansvaret under loven er bortfalt, jf. § 9.

Nærmere regler om oppfølging og avslutning av de enkelte garantiene legger departementet opp til å fastsette i forskrift.

4.2 Komiteens merknader

4.2.1 Innledning

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteen viser til at Stortinget 16. mars gjorde vedtak om å be regjeringen etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer, og ser regjeringens forslag i proposisjonen som en viktig og nødvendig del av oppfølgingen av dette.

Komiteen anerkjenner samtidig at de tiltakene som her foreslås, ikke er tilstrekkelig. Særlig ser komiteen behovet for nye tiltak for gründere og oppstartsbedrifter, og imøteser at regjeringen raskt kommer tilbake med ytterligere tiltak for disse.

4.2.2 Vilkår for garantilån

Komiteen viser til at det er bankene som skal forvalte garantiordningen uten at det er noen saksbehandling fra myndighetenes side. Slik ordningen er lagt opp, vil bankenes rom for å bruke skjønn være stort, både i vurderingen av hvilke bedrifter som skal få garantilån, og på hvilke vilkår lånene skal ytes. Komiteen vil understreke betydningen av at garantien kommer bedriftene som har problemer, til gode, heller enn å avlaste eller redusere bankenes eksisterende risiko. Komiteen mener regjeringen med dette som utgangspunkt bør utarbeide klare kriterier for hvilke vilkår garantilånene skal ytes på, og hvem som skal få lån.

Komiteen vil videre understreke at ordningen ikke er ment til refinansiering og fremskutt nedbetaling av eksisterende lån, og dette skal heller ikke føre til at dårlige lån veltes inn under garantiordningen.

Komiteen har forståelse for at det raskt er et behov for å tilføre markedet likviditet. Diffuse tildelingskriterier krever høyere krav til kontroll og ettersyn. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at Finanstilsynet er sterkt også i dagens situasjon. Det er avgjørende at tilsynet har ressurser og virkemidler til på en god måte å kunne føre tilsyn med bankene og overvåke at disse følger reglene.

4.2.3 Bankens risikovurdering

Komiteen viser til at garanterte lån bare bør gis til levedyktige bedrifter. Komiteen forutsetter at denne definisjonen ikke blir praktisert for strengt. Det forutsettes at det ikke stilles urimelige krav om sikkerhet for utlån fra garantiordningen, da intensjonen er å senke kravet om sikkerhet, og da ordningen er innrettet slik at den avlaster bankenes risiko i forbindelse med likviditetshåndtering som følge av den helt spesielle situasjonen man befinner seg i.

4.2.4 Fullmakter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at det foreslås at mye av det sentrale regelverket rundt garantiordningen skal fastsettes av departementet. I en normalsituasjon ville flertallet vært ukomfortable med å gi så brede forskriftshjemler i en slik sak. Gitt den alvorlige situasjonen aksepterer flertallet likevel en slik delegering, under den forutsetning at regjeringen informerer Stortinget på egnet måte om utviklingen i garantiordningen og tilhørende regelverk.

4.2.5 Om administrering av garantiordningen

Komiteen viser til at en garanti på 90 pst. av lånebeløpet er høyt også sammenlignet med andre land i tilsvarende situasjon. Videre foreslås det at bankene skal forvalte ordningen uten saksbehandling fra myndighetenes side. I proposisjonen er det ikke er foreslått hvem som skal administrere garantiordningen på vegne av staten. Komiteen mener det trolig ville vært mest ryddig og hensiktsmessig å etablere et eget statlig organ til å administrere ordningen, men er enig med regjeringen i at dette vil ta for lang tid i dagens situasjon. Komiteen mener det må være konstitusjonell kontroll over forvaltningen av ordningen, og at det så langt som mulig må være et eksisterende statlig organ som får denne oppgaven, for eksempel Innovasjon Norge eller GIEK. Komiteen legger vekt på at organet som får denne oppgaven, må settes ressursmessig i stand til å utøve den på egnet måte.

4.2.6 Krav til mottakere av garantilån

Komiteen viser til at pandemien fører til stort inntektsbortfall hos mange små og mellomstore bedrifter og dermed at ansatte blir permittert for å holde kostnadene nede. Det svært høye antall permitterte som er varslet hittil, viser at koronapandemien er altomfattende og setter dype spor i økonomien. Dersom situasjonen vedvarer og flere husholdninger går betydelig ned i inntekt, forverres den økonomiske nedgangen gjennom ytterligere fall i etterspørselen etter varer og tjenester. Økonomien går inn i en negativ spiral. Denne spiralen dempes av inntektssikringssystemet gjennom dagpenger, men det oppstår også kostnader for samfunnet når mange mennesker går uvirksomme over lengre tid. De samfunnsøkonomiske tapene øker jo lenger situasjonen varer. Kompetansetiltak bøter på dette, men komiteen mener det trengs en ytterligere innsats for å begrense økningen i arbeidsledigheten og forhindre tap av verdifull kompetanse.

Komiteen vil understreke at staten nå legger til rette for å bruke betydelige ressurser for å hjelpe norske bedrifter gjennom krisen i forbindelse med koronapandemien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, legger til grunn at selskaper som benytter seg av statens hjelpetiltak, som for eksempel statlige lånegarantier, statlig obligasjonsfinansiering eller likviditetslettelser under lånets løpetid så langt det er mulig unngår å hente utbytte fra selskapene ut over det som er nødvendig for å holde virksomhetene i drift.

Flertallet legger videre til grunn at selskapene viser tilbakeholdenhet når det gjelder lønn og bonuser, og understreker at å vise tilbakeholdenhet når det gjelder utbytte og bonuser, også gjelder banker og finansinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt understreker at landet er i en krisesituasjon, og at de foreslåtte tiltakene og bevilgningene er ment å sikre arbeidsplasser og et levedyktig næringsliv etter koronapandemien. For å komme oss gjennom krisen må alle bidra. Vi kan ikke akseptere et system som sosialiserer tap og privatiserer gevinst. Når fellesskapets midler nå brukes til å redde selskaper fra konkurs, skyldes dette sterke fellesskap bygd opp av rettferdige skatter. Penger fra fellesskapet skal også brukes på fellesskapet. Disse medlemmer viser derfor til Innst. 197 S (2019–2020) og forslag fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt:

«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag hvor selskaper som mottar statlig garanti for lån, tilbud om statlig obligasjonsfinansiering eller likviditetslettelser på statlige låneordninger om å forplikte seg til å sette en maksimumsgrense for godtgjørelse til ansatte i konsernledelsen og andre ledende ansatte i 2020 og 2021, eksempelvis gjennom et krav om nullvekst.»

«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag hvor det settes en grense for utbetaling av utbytte for selskaper som mottar statlig garanti for lån, tilbud om statlig obligasjonsfinansiering eller likviditetslettelser på statlige låneordninger under lånets løpetid.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at fellesskapet stiller opp med store beløp for å få Norge gjennom krisa. Dette kommer både folk og næringsliv til gode, og er helt nødvendige grep. Disse medlemmer vil understreke at når samfunnet bidrar med krisepakker, blant annet gjennom forslagene om obligasjonsfond, lånegarantier, utsettelse av skatt og redusert krav om kapitalbuffer for bankene, må en også kunne forvente at de bedriftene som nyter godt av disse ordningene, derunder bankene, ikke betaler ut utbytter til sine eiere samtidig som de mottar hjelp fra staten.

Disse medlemmer viser til at Finanstilsynet har oppfordret bankene til å holde tilbake utbytte som følge av at kapitalkravene ble redusert, for å sørge for at soliditeten til bankene ikke svekkes. Det er særskilt viktig nå som vi er inne i en usikker økonomisk tid. Disse medlemmer mener en midlertidig utbyttestans også vil bidra til at lånegarantien i størst mulig grad får den ønskede effekt i form av økt kredittgivning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at banker som staten garanterer lån for, ikke betaler ut utbytte inntil kapitalbufferen igjen er hevet.»

4.2.7 Særlig om gründerbedrifter

Komiteen registrerer at det de siste årene har vært startet opp svært mange gründerbedrifter og at det nå er behov for målrettede tiltak som sikrer slike selskaper likviditet, vekstkraft og fortsatt innovasjonsevne. Komiteen er derfor opptatt av treffsikre ordninger også for de oppstarts- og vekstselskapene som ikke blir tilstrekkelig dekket av garantiordningen.

Komiteen er oppmerksom på at mange gründerbedrifter, spesielt i startfasen, har små marginer og begrenset mulighet for lån med sikkerhet i virksomhetens verdier. Komiteen merker seg videre at det ofte tar tid å opparbeide en robust og regnskapsmessig lønnsom virksomhet og at mange gründere nå er i denne oppbyggingsfasen. Komiteen understreker derfor behovet for at regjeringen i varslet proposisjon 27. mars fremlegger ytterligere tiltak rettet spesielt mot oppstarts- og vekstselskapene, som kan tre i kraft snarest mulig. Komiteen viser til Kapitalutvalgets anbefalinger og viktigheten av et offentlig virkemiddelapparat, blant annet gjennom Innovasjon Norge.

Komiteen imøteser derfor at regjeringen i forbindelse med fremleggelsen 27. mars vurderer å øke både låne- og tilskuddsrammene til Innovasjon Norge og andre relevante deler av virkemiddelapparatet med et mål om å sikre innovasjons- og gründerbedrifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er oppmerksomme på at gründerbedrifter i oppstartsfasen er helt avhengige av privat egenkapital, og understreker behovet for at det nå utredes endringer i de skattemessige rammebetingelsene for eiere av norske ventureselskaper og andre oppstartsbedrifter for å sikre at norske oppstartsselskaper får bedre tilgang til privat risikovillig egenkapital i den krevende økonomiske situasjonen fremover.

4.2.8 Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

Komiteen viser til forslaget om at finansforetakenes andeler av garantirammen bør fastsettes på nytt etter at om lag 50 pst. av rammen er disponert. Komiteen understreker at ordningen skal evalueres underveis for å vurdere om den er innrettet slik at den treffer riktig i forhold til formålet, og om det eventuelt bør gjøres noen justeringer. Komiteen viser til at sammensetningen i bankmarkedet kan endre seg, og at dette kan påvirke hvordan finansforetakenes andeler skal fordeles. Komiteen understreker viktigheten av at det følges opp nøye hvordan disse lånene blir gitt, at de treffer bredt, møter det tiltenkte behovet og er gjenstand for politisk oppfølging. Komiteen imøteser at regjeringen på egnet måte melder tilbake til Stortinget om bruken av midlene i garanti- og låneordninger for bedre likviditet i bedriftene etter at om lag 50 pst. av rammen er disponert, herunder den geografiske fordelingen av rammen og fordelingen mellom norske og utenlandske banker.

Komiteen vil understreke de lokale og regionale bankenes viktige rolle for små og mellomstore bedrifter. Komiteen viser til at finansforetakenes andeler av garantirammen foreslås fastsatt på nytt etter at «om lag 50 pst. av rammen er disponert, basert på hvor mye det enkelte finansforetak da har lånt ut under ordningen», og ber regjeringen sørge for at det særlig ses på lokale og regionale bankers andel.

Komiteen viser til forslaget om at fordeling av rammen på 50 mrd. kroner skal ta utgangspunkt i finansforetakenes markedsandeler i markedet for lån til små og mellomstore bedrifter, der lån til bedrifter innen næringseiendom holdes utenfor. Komiteen påpeker at mange av de mindre bankene er spesielt viktige for næringslivet i sin region. Det er viktig at disse mindre bankene får en tilstrekkelig del av rammen som skal fordeles, for eksempel gjennom at deler av ordningen fordeles som en grunnbevilgning til hver finansinstitusjon.